Elske seg selv.

[jubalong70]

Hvordan elsker man seg selv? (Nei, jeg tenker ikke på onani ;

[Gjest pekka]

Tja, et godt spørsmål... Jeg vil tro at så lenge man tar vare på seg selv, spiser, trimmer, hobby,har venner, dusjer og steller seg mm, så elsker man seg selv. Vi bruker vel ikke akkurat det ordet, heller trivsel vil jeg tro.

Man elsker seg selv når du gjør mot deg selv det du gjør for din partner-barn-familie kanskje? Vrient å ordlegge dette. Spennende å se hvilke svar du får

[Gjest PandaMiranda]

Først og fremst kanskje trene seg på å respektere seg selv? Gi seg selv forståelse for ting som er vanskelig, og oppmuntring der det trengs.

Det kan jo være typisk at mange sliter med å elske seg selv, fordi man kanskje ikke ble sett og hørt ordentlig i barndommen. Det må vel egentlig læres, det å sette seg selv i respekt. Så hvis man ikke lærer det i oppveksten, får man jobben med å lære det i etterkant i stedet.

Det heter at man skal elske sin neste som seg selv. Men det kan like gjerne snus på hodet: man skal elske seg selv som sin neste. Jeg tror de tingene henger sammen, at hvis man ser menneskeverdet i seg selv, ser man det både hos seg selv og hos andre.

Men kanskje er det bare en langsom prosess man må igjennom for å lære seg det? Ofte er man mer materielt orientert i sine unge år, mens man med årene kan utvikle et sterkere fokus på de indre verdiene.

[Dorthe]

Det betyr vel at du lever det livet du ønsker og du er fornøyd med det du gjør.

[bouenas]

Hehe;-)

Jeg har nok ingen eksakt oppskrift på det, men vil likevel svare :-)

Sikkert litt forskjellig fra hvilken kant av landet man hører til, men nordmenn generelt har en råsterk jantelov som sikkert prakiseres ulikt fra sted til sted, alt etter hvor man bor.

For de (oss) som har hatt denne loven hengende over oss fra oppveksten av, og i tillegg har opplevd ting og tang som reduserer den allerede tynnslitte egenkjærligheten, er det ikke bare bare å elske seg selv. Huff og huff for en lang setning :-)

Du må nok bare hoste opp alt du kommer på som er positivt med deg selv. Skriv det gjerne ned. Det være seg alt i fra utseende til din indre trygghet og styrke. Vær strålende glad for det som er bra med deg, og godta resten. Eventuelt kan du forbedre det som forbedres kan ;-)

Vær stolt av deg selv, du er unik.

Husk uansett at; Du skal elske din neste, men ikke _istedenfor_ deg selv!!:-)

[hidi]

Ved å respektere deg selv som et verdig menneske med alle de feil og mangler du har.

Vi er ikke perfekte noen av oss.Det er første bud...Men vi er unike. Finn frem til det beste i deg og du vil finne mye godt i deg som person og medmenneske.

Jeg elsker meg selv, ikke fordi jeg er perfekt, men på tross av mine mangler og feil, gjør jeg det beste ut av det jeg har.

Du ser kanskje bare din feil ( du ser ikke skogen for bare trær..), men alt det gode i deg forkaster du! SE på deg selv med nye øyne og vær snill mot den du er.

Ønsker deg masse lykke til på søken etter DEG!

[Gjest AveM]

Dette var et vanskelig spørsmål jubalong70! Har tenkt veldig lenge på det uten å finne noe vettig svar

Uansett er mye av det jeg sliter for, eller gjør for andre noe jeg gjør for å tilfredsstille meg selv.

[Tralla]

Ikke lett å svare på, men jeg føler jeg er flinkere til det nå, enn jeg tidligere har vært.

Nå er jeg trygg på meg selv, både i min rolle på jobben, som mor og blant mine venner. Det har tatt litt tid, og jeg har vokst over en periode etter at et langt forhold tok slutt. Der fikk jeg alltid tilbakemelding om at det alltid var noe som ikke var bra nok. Kankje ikke alltid slengt mot meg, men bak antydninger og blikk.

Som barn var jeg alltid "snill" og den som alle trodde ikke gjordt noe galt. Jeg var den som aldri lagde trøbbel ( da det var nok ellers..)

Men som sagt, etter et par år alene, der jeg har blitt "kjent" på meg selv, uten å ha andre til å hjelpe meg og være avhengig av, så elsker jeg nok meg selv nå:-) Jeg har godtatt at slik er jeg, og jeg har det godt med meg selv, uten å være avhengig av andre. Jeg har gode venner rundt meg og er fornøyd med livet mitt.

[jubalong70]

Først og fremst kanskje trene seg på å respektere seg selv? Gi seg selv forståelse for ting som er vanskelig, og oppmuntring der det trengs.

Det kan jo være typisk at mange sliter med å elske seg selv, fordi man kanskje ikke ble sett og hørt ordentlig i barndommen. Det må vel egentlig læres, det å sette seg selv i respekt. Så hvis man ikke lærer det i oppveksten, får man jobben med å lære det i etterkant i stedet.

Det heter at man skal elske sin neste som seg selv. Men det kan like gjerne snus på hodet: man skal elske seg selv som sin neste. Jeg tror de tingene henger sammen, at hvis man ser menneskeverdet i seg selv, ser man det både hos seg selv og hos andre.

Men kanskje er det bare en langsom prosess man må igjennom for å lære seg det? Ofte er man mer materielt orientert i sine unge år, mens man med årene kan utvikle et sterkere fokus på de indre verdiene.

Jeg likte det du skrev; Du skal elske deg selv som din neste.

Det er vel kanskje fasiten? Så enkelt, og så vanskelig...

[Gjest PandaMiranda]

Jeg likte det du skrev; Du skal elske deg selv som din neste.

Det er vel kanskje fasiten? Så enkelt, og så vanskelig...

Det er jo i hvert fall bra at enkelte ting her i livet kan være litt enkle å forstå - selv om det kanskje ikke alltid er så lett å gjennomføre det i praksis...

Så har man i hvert fall et mål å sikte mot!

;-)

[Gjest EnLitenKattepus]

Ville bare si at det var en fin tråd du startet!

Vi er vel flere enn man skulle tro som sliter med dette.

Ha det godt!