Ikke villig til å føye seg.

[akicha]

Har du fortalt din mann hvordan du føler det? Både i forhold til at han reiser mye bort, det at han reiser mye bort for å dra på fylla, det at han har svekket din tillit til han, det at du ønsker at HAN skal vise at han har lyst å dele opplevelser sammen med deg også ikke bare kompisene? Vet han at du kunne tenke deg å reiser? Vet han hvor mye du hadde satt pris på det om han kom hjem en dag med reisekatalog og med ønske om å ha tid og opplevelser sammen med deg på en tur? Vet han hvor vanskelig du har det når han reiser? Vet han at du syns dette er så vanskelig at du ønsker deg ut?

Det høres ut som mye av dette handler om at du ønsker å bli verdsatt, satt pris på og tatt hensyn til.

Du sier lite om hva som plager deg med at han reiser så mye bort. Er det det at han er mye borte? Eller er det det at du skulle ønske han prioriterte annerledes?

Jeg er enig med noen av de innleggene du har fått og uenig med de andre. Jeg syns det høres ut som mannen din kjører sitt eget løp uten å ta hensyn til andre. Noen her synes å mene at det må du bare godta eller så må du bare sjekke ut av forholdet. Jeg er enig i at du ikke kan bestemme over han. Men, han har påtatt seg noen forpliktelser når han ble far og familiemann. Hvis han ønsker seg fri og ut av disse forpliktelsene, så er det faktisk HAN som må ta et valg.

Mitt beste råd til deg er å ringe familievernkontoret og få en time der. Det er gratis og kan uansett ikke gjøre ting verre enn de er. Jeg mener du skylder barna dine å prøve det FØR du bestemmer deg får å pakke kofferten din og gå (eventuelt å pakke hans og sette den utenfor døra neste gang han reiser på tur).

Du skylder også barna dine å bruk minst 4-6 mnd på å snakke med din mann. Samtaler om tunge ting slike som dette tar LANG tid. Det er ikke snakk om en samtale en sen kveld, det er snakk om mange samtaler om temaet i lang tid fremover før dere kan komme fram til hvordan dere vil ha det.

En god start kan jo være at du prøver å tenke over hvordan du ønsker å ha det og hva du trenger for å ha det godt. Og så må dere finne ut sammen hvordan du kan få det bra. Kanskje må du jenke litt på noen av kravene dine også, men ikke gi deg før du vet dere sammen har et felles mål å jobbe mot som skal sørge for at du skal kunne ha det godt.

Skriv gjerne mer om hvordan du har det. Kan hjelpe det også, å skrive frustrasjoner ut av systemet.

Lykke til i allefall!

[krepseline]

Har du fortalt din mann hvordan du føler det? Både i forhold til at han reiser mye bort, det at han reiser mye bort for å dra på fylla, det at han har svekket din tillit til han, det at du ønsker at HAN skal vise at han har lyst å dele opplevelser sammen med deg også ikke bare kompisene? Vet han at du kunne tenke deg å reiser? Vet han hvor mye du hadde satt pris på det om han kom hjem en dag med reisekatalog og med ønske om å ha tid og opplevelser sammen med deg på en tur? Vet han hvor vanskelig du har det når han reiser? Vet han at du syns dette er så vanskelig at du ønsker deg ut?

Det høres ut som mye av dette handler om at du ønsker å bli verdsatt, satt pris på og tatt hensyn til.

Du sier lite om hva som plager deg med at han reiser så mye bort. Er det det at han er mye borte? Eller er det det at du skulle ønske han prioriterte annerledes?

Jeg er enig med noen av de innleggene du har fått og uenig med de andre. Jeg syns det høres ut som mannen din kjører sitt eget løp uten å ta hensyn til andre. Noen her synes å mene at det må du bare godta eller så må du bare sjekke ut av forholdet. Jeg er enig i at du ikke kan bestemme over han. Men, han har påtatt seg noen forpliktelser når han ble far og familiemann. Hvis han ønsker seg fri og ut av disse forpliktelsene, så er det faktisk HAN som må ta et valg.

Mitt beste råd til deg er å ringe familievernkontoret og få en time der. Det er gratis og kan uansett ikke gjøre ting verre enn de er. Jeg mener du skylder barna dine å prøve det FØR du bestemmer deg får å pakke kofferten din og gå (eventuelt å pakke hans og sette den utenfor døra neste gang han reiser på tur).

Du skylder også barna dine å bruk minst 4-6 mnd på å snakke med din mann. Samtaler om tunge ting slike som dette tar LANG tid. Det er ikke snakk om en samtale en sen kveld, det er snakk om mange samtaler om temaet i lang tid fremover før dere kan komme fram til hvordan dere vil ha det.

En god start kan jo være at du prøver å tenke over hvordan du ønsker å ha det og hva du trenger for å ha det godt. Og så må dere finne ut sammen hvordan du kan få det bra. Kanskje må du jenke litt på noen av kravene dine også, men ikke gi deg før du vet dere sammen har et felles mål å jobbe mot som skal sørge for at du skal kunne ha det godt.

Skriv gjerne mer om hvordan du har det. Kan hjelpe det også, å skrive frustrasjoner ut av systemet.

Lykke til i allefall!

Hei!

Takk for svar.Vi har snakket masse om dette siste året...og vi har vært hos famileterapaut.JA vi har snakket så mye om det at vi blir kvalme begge to hver gang det er snakk om en ny tur..,men vi kommer allikevel ingen vei.HAn skjønner ikke problemet.

[akicha]

Hei!

Takk for svar.Vi har snakket masse om dette siste året...og vi har vært hos famileterapaut.JA vi har snakket så mye om det at vi blir kvalme begge to hver gang det er snakk om en ny tur..,men vi kommer allikevel ingen vei.HAn skjønner ikke problemet.

Hva vil du si er problemet? Hva er det VIRKELIGE problemet? Hva trenger du som du ikke får nå?

Og, hva sa familieterapeuten?

Jeg må si, jeg skjønner ikke helt hva det ikke er å skjønne.. Kanskje dere bare har helt ulikt syn på hva en familie er og hvordan man bygger en god plattform for barna sine...

[krepseline]

Hva vil du si er problemet? Hva er det VIRKELIGE problemet? Hva trenger du som du ikke får nå?

Og, hva sa familieterapeuten?

Jeg må si, jeg skjønner ikke helt hva det ikke er å skjønne.. Kanskje dere bare har helt ulikt syn på hva en familie er og hvordan man bygger en god plattform for barna sine...

Problemet er at jeg har mistet tilliten og tryggheten til han og det synes jeg kanskje han kunne ta hensyn til og ligge litt "lavt" en periode.

Jeg ville i hvertfall aldri dratt på en tur hvis han tryglet meg om å bli så lenge han hadde en reel grunn til det.

Jeg er en jente som i utgangspunktet aldri nekter han noe som helst,men trodde at man tok hensyn til hverandre i ett parforhold hvis noen ba om hjelp.

Og sende en mann på tur som er midt i en tidlig panikkalder,som plutselig er intressert i kropp,klær og utseende,som har venninner på si som han skjuler for meg,ja sorry,men da får til og med jeg problemer.Men jeg mener at hvis han ga meg tryggheten tilbake,hadde det heller ikke vært så stort problem.Men det er når turene blir viktigere enn en kone som to ganger på 6 år har bedt han om å bli hjemme,ting også blir ett problem.

Samlivsterapauten tar ingens parti,hun hjelper oss til å formidle hva vi føler.

[Ugga Bugga]

Dette er selvsagt ikke akseptabel oppførsel av en familiemann.

Når man er gift og har barn, så tar man vel beslutninger i fellesskap, både om økonomi, om hvordan man skal innrette hverdagen sin og hvordan man skal bruke tiden sin.

Man trenger selvsagt ikke være sammen 24 timer i døgnet, men i dette tilfellet kan man lure på hvorfor han har så stort behov for å rømme fra sitt ansvar for familien hele tiden.

Nei, dette hadde jeg neppe funnet meg i. Han synes tydeligvis at fylleturer er viktigere enn familien sin.

[akicha]

Problemet er at jeg har mistet tilliten og tryggheten til han og det synes jeg kanskje han kunne ta hensyn til og ligge litt "lavt" en periode.

Jeg ville i hvertfall aldri dratt på en tur hvis han tryglet meg om å bli så lenge han hadde en reel grunn til det.

Jeg er en jente som i utgangspunktet aldri nekter han noe som helst,men trodde at man tok hensyn til hverandre i ett parforhold hvis noen ba om hjelp.

Og sende en mann på tur som er midt i en tidlig panikkalder,som plutselig er intressert i kropp,klær og utseende,som har venninner på si som han skjuler for meg,ja sorry,men da får til og med jeg problemer.Men jeg mener at hvis han ga meg tryggheten tilbake,hadde det heller ikke vært så stort problem.Men det er når turene blir viktigere enn en kone som to ganger på 6 år har bedt han om å bli hjemme,ting også blir ett problem.

Samlivsterapauten tar ingens parti,hun hjelper oss til å formidle hva vi føler.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Føler virkelig med deg! Antagelig fordi jeg tidligere har følt på noe av de samme tingene selv... Og hvordan kom vi ut av det? Hm.. Han skjønte alvoret når jeg sa jeg var ulykkelig og ikke kunne ha det sånn.

Usikkerheten har jeg til en viss grad enda. Men jeg har sagt fra at det er HANS ansvar at jeg ikke blir ytterligere utrygg. Og jeg har sagt hva jeg krever for å kunne jobbe med å bli tryggere på han..

I forhold til å ta hensyn til mine behov, så sier mannen min selv at han lukket øynene og håper det skulle gå over.. Vanvittig sårende å høre når jeg har fartalt, forklart og grått over dette til han så mange ganger og så tok han meg ikke på alvor bare "håpet det skulle gå over". Men nå etter siste gang hvor jeg ble veldig sint og lei meg så skjønte han at jeg mente alvor, at dette går ikke bare over av seg selv og at vi begge må jobbe for å få dette til å fungere og at det faktisk innebærer at HAN må foreta noen omprioriteringer og forsake enkelte ting til fordel for forholdet. Og det fungerer. Det er ikke så mye som har forandret seg i praksis egentlig. Noen små justeringer. Den viktigste forandringen er at jeg føler meg sett og forstått, noe jeg ikke gjorde før- og det er veldig viktig for meg. At han anerkjenner at "dette" er vanskelig for meg, og at vi skal jobbe for at det skal bli mindre vanskelig.

Jeg håper virkelig at du/dere finner en løsning som fungerer og som kan hjelpe dere videre, men det er nok ikke noe godt utgangspunkt at han ikke skjønner problemet. Prøver han å skjønne det da? Eller stikker han hue i gjorda og dukker opp igjen når stormen er forbi?

[Gjest Hjeda]

Min mann pleier å si nei til slike turer med jobben og det er jeg svært glad for.Han jobber så mye at han mener at den lille fritiden han har vil han bruke på familien. Jeg vet vel kanskje ikke hvor heldig jeg er:)

Jeg hadde ikke akseptert det han driver med. Har dere prøvd familievernkontor?

[sammfunnskritiker]

Nei, å gjøre alt sammen er sikkert ikke bra. Slik jeg ser på det så er jeg og min mann borte fra hverandre det meste av dagen. Etter jobb er det noen timer med ungene, husarbeid og så er det sengen. Slik går ukene.Vi prøver å få tid til venner, noen uker mer enn andre. Helgene er en sjanse til å tilbringe med familie og venner. Det går an å kombinere de tingene:)

Jeg snakker ikke om å gjøre alt sammen hele tiden. Her er det snakk om en mann som er borte i snitt en helg i mnd hvert år,-og det når han er småbarnsfar.

Om du absolutt må pleie dine behov så gjør det når det ikke går utover partner og barn. Her sier hovedinnlegger at det er snakk om seperasjon pga hans prioritering. Ergo er det et reelt problem og utrolig trist ikke minst for barna.

"Hvis du ikke takler at jeg gjør som jeg vil selv om vi er i forhold og har barn sammen så får du bare ta ut seperasjon da".....hæ? (joda, satt på spissen, med endog)

Grei holdning? Meg, meg og atter meg....Drit i ungene så lenge pappa får turene sine.

Jeg reagerer, men så er jeg vel kanskje forferdelig gammeldags også

Jeg tror egentlig kvinner og menn har det samme behovet for "fri", men at menn bedre tar seg til rette. Kanskje burde vi vært større trendsettere vi kvinner også?

Uansett, jeg er velddig glad når min mann stikker på tur med gutta. Jeg tror det kommer meg og familien mange ganger tilgode. Mer pappa når han er her!

[flisa]

Jeg tror egentlig kvinner og menn har det samme behovet for "fri", men at menn bedre tar seg til rette. Kanskje burde vi vært større trendsettere vi kvinner også?

Uansett, jeg er velddig glad når min mann stikker på tur med gutta. Jeg tror det kommer meg og familien mange ganger tilgode. Mer pappa når han er her!

Helt enig - får hjem en mann med masse å fortelle og et nytt lys i øya

Jeg gidder ikke lenger å spille kvinnelig-mamma-martyr. Jeg er med på det jeg vil og aldri har jeg hørt noe negativt hjemme om det.

[flisa]

Problemet er at jeg har mistet tilliten og tryggheten til han og det synes jeg kanskje han kunne ta hensyn til og ligge litt "lavt" en periode.

Jeg ville i hvertfall aldri dratt på en tur hvis han tryglet meg om å bli så lenge han hadde en reel grunn til det.

Jeg er en jente som i utgangspunktet aldri nekter han noe som helst,men trodde at man tok hensyn til hverandre i ett parforhold hvis noen ba om hjelp.

Og sende en mann på tur som er midt i en tidlig panikkalder,som plutselig er intressert i kropp,klær og utseende,som har venninner på si som han skjuler for meg,ja sorry,men da får til og med jeg problemer.Men jeg mener at hvis han ga meg tryggheten tilbake,hadde det heller ikke vært så stort problem.Men det er når turene blir viktigere enn en kone som to ganger på 6 år har bedt han om å bli hjemme,ting også blir ett problem.

Samlivsterapauten tar ingens parti,hun hjelper oss til å formidle hva vi føler.

Nå kommer du jo med informasjon om at han har kvinner på si - det er jo noe helt annet! Det er så klart ikke akseptabelt.

[flisa]

Jeg føler vel egentlig at det er han som ikke liker meg...,sånn for å svare på flisa sitt resonement.

Ja - sånt kjenner man jo på - da er det ikke greit at han "driver ut".

[løvinne71]

Og han er en SMÅBARNSFAR - ergo må hun også ha frihet til å gjøre noe på egenhånd. Jeg syns ikke 4-5 firmaturer og 6-7 turer med kamerater er mye på et år jeg altså. Og jeg har selv småbarn og har hatt det de siste 23 år -så jeg vet at det krever mye planlegging. Klart han kunne vært mer hjemme, men man skiller seg vel ikke fra en fyr på grunn av sånt? - da skal det jammen være mye mer som ikke stemmer. Tenk på de som er gift med selgere/sjåfører etc som er borte nesten hele uka. Om hun elsker denne mannen så kan de helt sikkert finne en løsning - jeg tror ikke hun liker ham.

Ja, nettopp!! Han er SMÅBARNSFAR, og da må han oppføre seg deretter og forstå at han ikke lenger kan prioritere på samme måte som da han var singel, eller ihvertfall uten ansvar for familie og barn.

Hvis du legger sammen antall firmaturer og gutteturer, kommer du til 12-13 turer pr år.

Så tar du bort ukene rundt jule ferien, påsken, og antagelig fellesferien hvor jeg anser det som lite trolig at disse turene arrangeres, dermed sitter du igjen med en temmelig hyppig reisefrekvens i de aktuelle periodene.

Jeg synes ihvertfall at et gjennomsnitt på 1,5 turer pr mnd er MYE, med tanke på hans familiesituasjon!

Og forresten: Du kan da ikke sammenligne dette med folk som er bortreist pga JOBB!!??

Det er da en helt annen sak og være borte for å more seg å gå på fylla!

!

[flisa]

Ja, nettopp!! Han er SMÅBARNSFAR, og da må han oppføre seg deretter og forstå at han ikke lenger kan prioritere på samme måte som da han var singel, eller ihvertfall uten ansvar for familie og barn.

Hvis du legger sammen antall firmaturer og gutteturer, kommer du til 12-13 turer pr år.

Så tar du bort ukene rundt jule ferien, påsken, og antagelig fellesferien hvor jeg anser det som lite trolig at disse turene arrangeres, dermed sitter du igjen med en temmelig hyppig reisefrekvens i de aktuelle periodene.

Jeg synes ihvertfall at et gjennomsnitt på 1,5 turer pr mnd er MYE, med tanke på hans familiesituasjon!

Og forresten: Du kan da ikke sammenligne dette med folk som er bortreist pga JOBB!!??

Det er da en helt annen sak og være borte for å more seg å gå på fylla!

!

Nå skriver hun jo senere at det er andre damer involvert.....da stiller jo saken seg anderledes.

1,5 gang pr måned - er vel ikke mye å være på tur med kamerater`?

[Gjest Bra svar!]

Det ere da ikke bare bare å finne på noe selv, når man er opptatt med graviditeter og små barn!

Og hvis du leser innlegget hennes ordentlig, så skriver hun at FIRMA turene er 4-5 ganger i året, og at han drar på gutte-turer 7-8 ganger i året i TILLEGG!!

Da sier det seg selv at dette blir ganske ofte i løpet av et år!

Jeg synes mannen hennes høres temmelig egoistisk ut, og har stor forståelse for at hun er fortvilet over situasjonen.

Jeg synes du bagatelliserer hennes problemer med svaret ditt.

Ikke glem at dette er en småbarnsmor, så det er nok begrenset både med tid og overskudd til å "finne på noe selv"

KJapp hoderegning tilsier at detblir jo omtrent en tur i mnd! Klart det blir problemer når han i tillegg er (virker) så arrogant.

Så løvinne71;

[løvinne71]

Helt enig - får hjem en mann med masse å fortelle og et nytt lys i øya

Jeg gidder ikke lenger å spille kvinnelig-mamma-martyr. Jeg er med på det jeg vil og aldri har jeg hørt noe negativt hjemme om det.

Problemet ligger vel ikke akkurat i AT han reiser på gutteturer, men i HYPPIGHETEN av dem!

Alle er vel enige om at det er sunt både for parforholdet og for individene å kunne bruke tid på seg selv og egne interesser. Men det må da foregå slik at det ikke går utover parteren på en NEGATIV måte?

[Gjest Mosegrønn]

Min mann pleier å si nei til slike turer med jobben og det er jeg svært glad for.Han jobber så mye at han mener at den lille fritiden han har vil han bruke på familien. Jeg vet vel kanskje ikke hvor heldig jeg er:)

Jeg hadde ikke akseptert det han driver med. Har dere prøvd familievernkontor?

Din mann pleier å si nei ja? det var flott gjort av han.

På min manns jobb ble de ansatte tvunget på slike fylleturer, ellers fikk de sparken. Helt sykt!

De kamuflerte det som at det var en del av jobben og sa det derfor var møteplikt selv om det var helgefylleturer.

Ikke moro for mannen min som for alt i verden ikke ville på turene, men ble tvunget med. Måtte som regel pine seg igjennom de helgene ensom på et hotellrom.

[løvinne71]

Nå skriver hun jo senere at det er andre damer involvert.....da stiller jo saken seg anderledes.

1,5 gang pr måned - er vel ikke mye å være på tur med kamerater`?

Jo, det synes jeg. Hvis turene foregår i helger, og varer i flere dager.

Hvis hun skulle gjort det samme, ville familien vært sammen 1 helg pr mnd...

Synes du det høres greit ut?

[flisa]

Jo, det synes jeg. Hvis turene foregår i helger, og varer i flere dager.

Hvis hun skulle gjort det samme, ville familien vært sammen 1 helg pr mnd...

Synes du det høres greit ut?

Tja - vi har unger sånn annenhver helg - så hvorfor ikke? - syns ikke det å være borte er det som er bekymringsfult her.

[krepseline]

Mitt eneste forslag er at man ikke kan være avhengig av at et annet menneske til enhver tid skal være der for en. Klarer å man å gi den andre friheten vil man få tusen ganger tilbake. Kan du ikke selv reise bort litt også`? - ikke bare sitte og sutre de 4 gangene i året han gjør noe med gutta?

Alt under forutsetning at begge er trofaste, selvsagt.

Vi gjør det slik at vi trves veldig godt sammen - men likevel gir vi hverandre friheten til å leve ut egen særinteresser.

Kunne ikke ramle meg inn å bestemme over en voksen person -og hadde heller ikke funnet meg i å bli bestemt over.

Jeg er ofte på slike reiser jeg også - og da får han mora si til å bo hos oss, for å få til det rent praktiske - eller så klarer han det selv. Nå skal gubben på en egotrippreise i en uke - da er det jeg som må få det praktiske til å gå rundt. Vi holder kontakten underveis - vi er begge glad i å ringe den andre og fortelle.

Kan du ikke se på det slik? - at dette er ikke noe han sniker seg til å gjøre på tross av deg, - men at dette er noe han gjør - på grunn av at du lar han være han?

Finn på noe selv!

Feilen er vel også at jeg har ikke behov for å være borte fra ungene mine 8 helger i året.Men jeg burde nok vært flinkere til å komme meg bort.

HAdde han enda synes det var gøy å ringe meg fra disse turene,men ofte må jeg ta kontakt m han etter et par dager for å høre om han har kommet vel frem.

må legge til at han ikke var sånn før,men at denne egoistiske væremåten skjedde etter han startet eget firma.

nå som jeg truer med at det er alvor at jeg vil flytte,er han helt fra seg.men jeg flytter ikke fordi jeg ikke elsker han,men fordi jeg ikke føler meg respektert.

[Gjest sussilei]

Og han er en SMÅBARNSFAR - ergo må hun også ha frihet til å gjøre noe på egenhånd. Jeg syns ikke 4-5 firmaturer og 6-7 turer med kamerater er mye på et år jeg altså. Og jeg har selv småbarn og har hatt det de siste 23 år -så jeg vet at det krever mye planlegging. Klart han kunne vært mer hjemme, men man skiller seg vel ikke fra en fyr på grunn av sånt? - da skal det jammen være mye mer som ikke stemmer. Tenk på de som er gift med selgere/sjåfører etc som er borte nesten hele uka. Om hun elsker denne mannen så kan de helt sikkert finne en løsning - jeg tror ikke hun liker ham.

Det blir 12 helger i året det. I tillegg skulle hun hatt 12 helger i året borte, det blir halvparten av helgene de har tilgjengelig.

Hvis vi skulle hatt det sånn, hadde vi vært helt utkjørte. Vi trenger helgene til å gjøre ting SAMMEN, hverdagene er så hektiske, og DA ser vi ikke hverandre mye.

Jeg begriper ikke at noen småbarnsfamilie får det til å gå rundt med sånn helgeaktivitet, og jeg tror faktisk ikke det er særtlig ålreit for ungene. Altså forutsatt at de har en tidsklemmehverdag, som oss andre. Og det høres de jo ut som om krepseline har.

Joda, man skal kunne gjørt ting hver for seg, ikke mure hverandre inne osv. Men først og fremst skal man bygge opp en familie som alle trives i. Får man til det med 24 helgers fravær, så gjerne for meg, men for oss hadde det vært helt uaktuelt.

Jeg hadde ikke orket å bo sammen med en mann som hadde familien så langt nede på prioriteringslisten at han måtte være borte en helg i måneden.Og mannen min hadde ikke orket å bo sammen med meg hvis jeg hadde prioiritert på den måten.