Når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med samboer..

[Gjest Huff..blir så sliten..]

Skrev et innlegg her tidligere..noen spørsmål ang deres samboere..

Hatt en utrolig slitsom dag..våknet i dag av at jeg var syk og følte meg så dårlig. Samboeren min (som ikke er pappa til datteren min), skulle følge med henne.

Da jeg kom meg opp av sengen midt på dagen, gikk hun enda i bleien hun la seg med, hadde ikke fått mat (for d var ikke brød på kjøkkenet...), og ikke kledd på henne. Han hadde satt på film til henne. Ellers satt han med pcn og surfet som vanlig..

Ble litt småsur for d men gjorde det selv da. Han er ikke sånn som kommer å spør hvordan d går, om jeg trenger noe eller noe sånt, når jeg er syk..

Han var sutrete hele dagen, jeg og. Til slutt sa jeg til han at jeg synes han kunne ta vare på datteren min litt, mens jeg fikk slappe av. at han kunne ta henne med ut eller gjøre et eller annet sammen med henne.

Han gikk da ut, alene, i garasjen og satte seg med pcn der. (jeg hadde tatt min).

Gikk etter han ut i garasjen bare for å se om han var der, og ble så sur! Men han mente jeg kunne ha jenta mi om jeg var i såpass god form om jeg kunne gå ut i garasjen.

Snakket med han i sted, og han mener at faren som bor 4 mil unna, burde komme å ta henne når jeg er syk. Han burde ta seg fri fra jobb om så..

samboeren min har ikke jobb..så tenkte vel at han kunne like godt ha henne i og med at vi bor sammen, jenta skulle være hos meg nå, og at det var en god sjanse for de å få gjort noe sammen bare de to.

Kanskje jeg overreagerer men det har vært så mye fra før av.. jeg har aldri vært sånn at han skal ta ansvar for henne, eller gjøre noe som helst. han spiller playstation og sitter med pcn om dagen om han vil det.

Men i dag var jeg bare så dårlig og håpte virkelig på hjelp. Men det var visst ikke hans ansvar. Han har før sagt at han irriterer seg over at ingen har noen forventninger til han.

Jeg prøvde å ha d i dag..men d gikk ikke..

Jeg er 23, han 20 år, og datteren min er 2 år..

Noen som kan kjefte på meg, evt være enig? Og gi meg noe råd? Uansett..vet bare ikke hva jeg skal gjøre nå, og om jeg overreagerer eller hva som er vanlig..

[Piraye]

Huff for et umodent naut du er samboer med...

[Gjest Huff..blir så sliten..]

Huff for et umodent naut du er samboer med...

Den der hjalp faktisk litt..hehe;)

[Dorthe]

Han er 20 år, hva forventer du? Eldstemannen min er 24 og først nå begynner han å skjønne hva ansvar er for noe. Ikke alle som er modne for unger i den alderen. Tror ikke min eldste har tenkt tanken engang.

Ikke meningen å være sur altså )

[flisa]

Han er 20 år, hva forventer du? Eldstemannen min er 24 og først nå begynner han å skjønne hva ansvar er for noe. Ikke alle som er modne for unger i den alderen. Tror ikke min eldste har tenkt tanken engang.

Ikke meningen å være sur altså )

og i alle fall ikke et barn som ikke er sitt.

[bb71]

Det er for trist at han ikke vil ta del i det som bør være det viktigste i livet ditt.

For å være usaklig så synes jeg han høres ut som en litt stor guttunge som ikke evner å ta ansvar for seg selv eller andre....

[filiokus81]

Du har ikke ett barn, du har to. En så umoden fyr hadde jeg ikke giddet å være sammen med i 5 minutter engang!

Ikke bytte bleie, og ikke gi ungen mat?? Herreminhatt!!

Ble helt oppskjørtet her jeg sitter. Pælm han ut!

*prøver å roe ned*

[filiokus81]

Han er 20 år, hva forventer du? Eldstemannen min er 24 og først nå begynner han å skjønne hva ansvar er for noe. Ikke alle som er modne for unger i den alderen. Tror ikke min eldste har tenkt tanken engang.

Ikke meningen å være sur altså )

Tja, når han velger å bo sammen med kjæresten som har barn, så er ikke alderen noen unnskyldning synes jeg da.

Han visste jo at det ikke var et hurra meg rundt - vi-tar-det-som-det-kommer - forhold han gikk inn i i og med at hun hadde barn fra før?

Stor baby som burde vite bedre, spør du meg.

Det må gå an å stille visse krav til sine nærmeste.

[red]

Universalrådet er selvfølgelig å ditche samboeren, arbeidsledig og bruker dagen på spill er nøkkeloppskrift på mange og lange krangler

Det sagt, er litt tamt at han ikke hjalp til. At han ikke spør om du trenger noe hele tiden kan være andre årsaker, jeg personlig vil helst være helt i fred om jeg er dårlig. Men ut fra settingen hørtes det ut som han var grinete for å miste en hel spilledag.

[Dorthe]

og i alle fall ikke et barn som ikke er sitt.

Når jeg ser hvor "ivrig" eldstemann er til å ta ansvar for lillebroren så skjønner jeg jo problemet.

Husker godt han var 20 og jeg spurte om barnevakt og han glefset at det var min unge og ikke hans.

[Gjest be ham flytte for seg selv]

Jeg ville aldri bodd sammen med noen som ikke gikk inn i en ansvarlig omsorgsrolle overfor mitt barn. Ikke at han skal ta en farsrolle, men vise omsorg, ikke minst hvis det ikke er andre omsorgspersoner tilgjengelig (slik situasjonen var hos dere i dag).

20 år gammel ville ikke jeg ønsket meg inn i en slik rolle. Det du beskriver høres ikke ut som den store kjærligheten og respekten for noen av dere, så er dere bare sammen i redsel for å være alene?

Du har måttet bli voksen, fordi du har fått et barn, så du er kanskje mer voksen enn jeg var da jeg var 23, men han er jo såvidt ferdig med russetiden og er vel strengt tatt ikke voksen i det hele tatt.

Kanskje dere heller bare skal være kjærester, og ikke bo sammen? Så blir det mer tydelig hvilken rolle han har overfor deg og barnet?

[Dorthe]

Tja, når han velger å bo sammen med kjæresten som har barn, så er ikke alderen noen unnskyldning synes jeg da.

Han visste jo at det ikke var et hurra meg rundt - vi-tar-det-som-det-kommer - forhold han gikk inn i i og med at hun hadde barn fra før?

Stor baby som burde vite bedre, spør du meg.

Det må gå an å stille visse krav til sine nærmeste.

Glem det. Det har jeg sluttet å tro for lenge siden.

Gutter på 20 er mest opptatt av fotball, kompiser og playstation og i hvert fall ikke andres unger. Ikke engang sine egne unger klarer de å ta ansvaret for. Og så er det selvfølgelig opptatt av hva de kan få ut av jenter.

[flisa]

Når jeg ser hvor "ivrig" eldstemann er til å ta ansvar for lillebroren så skjønner jeg jo problemet.

Husker godt han var 20 og jeg spurte om barnevakt og han glefset at det var min unge og ikke hans.

*nikker gjenkjennende*

[Gjest hovedinlegger]

Når jeg ser hvor "ivrig" eldstemann er til å ta ansvar for lillebroren så skjønner jeg jo problemet.

Husker godt han var 20 og jeg spurte om barnevakt og han glefset at det var min unge og ikke hans.

Såpass ja..jeg prøvde nå å snakke med han..spurte om vi kunne sette oss ned å snakke ut om dette, og at vi finner en løsning. At jeg kan sette meg inn i hans situasjon, og omvendt. Men han vil ikke nå..han ser film! Men jeg kunne få lese mld han har sendt til meg om igjen, om det var noe uklart..

[Gjest hovedinlegger]

Jeg ville aldri bodd sammen med noen som ikke gikk inn i en ansvarlig omsorgsrolle overfor mitt barn. Ikke at han skal ta en farsrolle, men vise omsorg, ikke minst hvis det ikke er andre omsorgspersoner tilgjengelig (slik situasjonen var hos dere i dag).

20 år gammel ville ikke jeg ønsket meg inn i en slik rolle. Det du beskriver høres ikke ut som den store kjærligheten og respekten for noen av dere, så er dere bare sammen i redsel for å være alene?

Du har måttet bli voksen, fordi du har fått et barn, så du er kanskje mer voksen enn jeg var da jeg var 23, men han er jo såvidt ferdig med russetiden og er vel strengt tatt ikke voksen i det hele tatt.

Kanskje dere heller bare skal være kjærester, og ikke bo sammen? Så blir det mer tydelig hvilken rolle han har overfor deg og barnet?

Jeg har tenkt tanken ja, men han vil nok bare se på det som et nederlag.

Men du har nok rett i det..vi burde bare være kjærester inntil den dagen han faktisk ønsker å ta mer ansvar.

spurte han om hvordan det hadde vært om dette var hans barn, men det svarte han ikke på.. (og han har sagt at han vil ha barn med meg..).

Tror ikke han forstår hva det innebærer helt..

[filiokus81]

Glem det. Det har jeg sluttet å tro for lenge siden.

Gutter på 20 er mest opptatt av fotball, kompiser og playstation og i hvert fall ikke andres unger. Ikke engang sine egne unger klarer de å ta ansvaret for. Og så er det selvfølgelig opptatt av hva de kan få ut av jenter.

Jeg er hjertens enig i karakteristikken av gutter på 20, bare så det er sagt )

Men nettopp _denne_ 20 åringen må innse at han befinner seg i et forhold som krever litt mer av han enn PlayStation dagen lang. Og siden han tydeligvis ikke gjør det, ville jeg hevet han på dør til han ble voksen.

[Åsemor]

Jeg syns overhodet ikke du overreagerer, men skjønner ikke helt at du har flyttet sammen med en mann som ikke har et såpass godt forhold til dattera di at han kan skifte bleie og gi henne mat. Det hadde vært helt fullstendig uaktuelt her i heimen. Om han skal være en del av deg og din hverdag så får han pokker meg ta med seg det som kommer på kjøpet, om det betyr at han må ta seg av et barn en dag i ny og ne. Om han ikke har jobb må det vel bare være gøy og befriende å ha noe interessant å holde på med?

Nei, han får minuspoeng av meg i dag. Du skal få en trøstesjokkis og gratis barnevakt om du bor nærme nok.

[Dorthe]

Jeg er hjertens enig i karakteristikken av gutter på 20, bare så det er sagt )

Men nettopp _denne_ 20 åringen må innse at han befinner seg i et forhold som krever litt mer av han enn PlayStation dagen lang. Og siden han tydeligvis ikke gjør det, ville jeg hevet han på dør til han ble voksen.

Han burde rett og slett ikke vært i det forholdet, du har helt rett. Han fortjener å bli kastet ut.

Jeg har ikke noe i mot at gutter har kjærester med barn på den alderen men man kan ikke forvente noe av dem.

[Gjest hovedinlegger]

er det riktig av meg å stille de krav til han når han ikke er faren? HAn er så bestemt at jeg blir usikker på mitt..og det blir vel å ende opp med at jeg sier unnskyld, som vanlig..

Er bare sliten av alt dette, og jeg har mer enn nok å tenke på fra før av.

Jeg krever ikke at han skal være noe form for pappa..heller ikke hjelpe faren til datteren min.. Men i dag trengte _jeg_ hjelp..

Kan han egentlig føle seg noe bra om jeg får faren til datteren min til å komme, hver gang jeg trenger litt barnepass? Mens han bare sitter der?

[filiokus81]

Han burde rett og slett ikke vært i det forholdet, du har helt rett. Han fortjener å bli kastet ut.

Jeg har ikke noe i mot at gutter har kjærester med barn på den alderen men man kan ikke forvente noe av dem.

Hehe, burde vært et direktiv av noe slag som advarte alenemødre mot å date for unge gutter.

Kommer dumpende i postkassa dagen etter første date, med 20 sider skrekkeksempler ;o)