11. september

[amerikafareren]

Det har haglet inn med tekstmeldinger fra Norge fra venner som tenker på meg i dag. Jeg har ikke merket stort til noen spesiell dag unntatt på tv'n. Flere tv-stasjoner er så nasjonalistiske at jeg slår av. Jeg så også en jente på universitetet i dag i en strikkejakke med det amerikanske flagget som mønster. Dagen ble ikke nevnt i dag i kurset om statistikk, men jeg har to kurs i morgen og er forberedt på politiske diskusjoner der. Det er mange der som kjenner meg og vet hva jeg står for. Så langt har jeg fått respekt for mine meninger unntatt det underlige mennesket jeg bodde hos de første to ukene i januar/februar i fjor. Hun som måtte vaske doen etter at en mann hadde vært på besøk. Hun var sikker på at jeg var en terrorist fra det skumle utlandet.

New York er nasjonalistisk i dag og noen dager fremover, men for en pulserende by. Her møtes hele verden i et virvar av kulturell sammenslåing som ikke finnes maken til noe annet sted. Det er ikke noen tilfeldighet at flere store navn som John Lennon f.eks. endte sine dager her. Ja jeg har sett stedet hvor han ble skutt.

Jeg har det helt topp her, men likevel jeg er ikke hjemme. Det er rart med det...