Barn som vokser opp hos far

[Gjest Ulvinnen]

http://www.aftenposten.no/livet/article1454279.ece

Denne undersøkelsen viser at barn som vokser opp hos far etter skilsmisse, sliter mer med rusmidler og adferdsproblem enn de som vokser opp hos mor eller med delt omsorg.

Da lurer jeg på om statistikken igjen blir misbrukt.

Jeg kjenner bare noen få barn som bor hos far på fulltid. Men i alle disse tilfellene bor de hos far fordi barna har hatt så store konflikter med mor at de har valgt å flytte.

[laban]

Her er det fort gjort å lage teori om årsak og virkning som ikke stemmer.

F.eks. de harmoniske barna som har en ordning med delt omsorg, kan jo ha færre problemer fordi foreldrene har et såpass lavt konfliktnivå at de har kunnet skjerme barna og blitt enige om delt omsorg. Da kan det være konfliktnivået og hvordan prosessen har foregått på, som er "årsaken" til idyllen, minst like mye som den løsningen de har valgt.

Og barna som bor hos far - gjør de det fordi de har havnet i såpass store problemer at mor har gitt opp, fordi mor har problemer selv eller fordi et høyt konfliktnivå har tvunget fram en "ett barn hos hver"-løsning? Hvis det har vært problemer allerede på et tidlig stadium, skal vi ikke forvente at de forsvinner straks far blir alene med barna.

Jeg mener ikke å sverte alenefedre på noen måte, men barna som bor hos far er såpass få at sammenlikningen lett kan vise noe annet enn man tror.

Det minner meg litt om da man skulle avhjelpe bolignøden på 50- og 60-tallet og skaffet mange som sto på boligsjefens liste over familier i nød (med dårlige boforhold pga. fattigdom, alkoholisme, arbeidsløshet osv.), blokkleiligheter i samme boområde. Noen år etter forsket man på det samme området og konkluderte med at man fikk sosiale problemer av å bo i blokk...

Jeg tar forbehold om at jeg selv ikke har erfaring fra samlivsbrudd med barn og kanskje ikke forstår noe som helst.

[Katt-ja]

Her er det fort gjort å lage teori om årsak og virkning som ikke stemmer.

F.eks. de harmoniske barna som har en ordning med delt omsorg, kan jo ha færre problemer fordi foreldrene har et såpass lavt konfliktnivå at de har kunnet skjerme barna og blitt enige om delt omsorg. Da kan det være konfliktnivået og hvordan prosessen har foregått på, som er "årsaken" til idyllen, minst like mye som den løsningen de har valgt.

Og barna som bor hos far - gjør de det fordi de har havnet i såpass store problemer at mor har gitt opp, fordi mor har problemer selv eller fordi et høyt konfliktnivå har tvunget fram en "ett barn hos hver"-løsning? Hvis det har vært problemer allerede på et tidlig stadium, skal vi ikke forvente at de forsvinner straks far blir alene med barna.

Jeg mener ikke å sverte alenefedre på noen måte, men barna som bor hos far er såpass få at sammenlikningen lett kan vise noe annet enn man tror.

Det minner meg litt om da man skulle avhjelpe bolignøden på 50- og 60-tallet og skaffet mange som sto på boligsjefens liste over familier i nød (med dårlige boforhold pga. fattigdom, alkoholisme, arbeidsløshet osv.), blokkleiligheter i samme boområde. Noen år etter forsket man på det samme området og konkluderte med at man fikk sosiale problemer av å bo i blokk...

Jeg tar forbehold om at jeg selv ikke har erfaring fra samlivsbrudd med barn og kanskje ikke forstår noe som helst.

Det var akkurat slik jeg tenkte da jeg hørte denne nyheten på radio...

[Gjest Ulvinnen]

Her er det fort gjort å lage teori om årsak og virkning som ikke stemmer.

F.eks. de harmoniske barna som har en ordning med delt omsorg, kan jo ha færre problemer fordi foreldrene har et såpass lavt konfliktnivå at de har kunnet skjerme barna og blitt enige om delt omsorg. Da kan det være konfliktnivået og hvordan prosessen har foregått på, som er "årsaken" til idyllen, minst like mye som den løsningen de har valgt.

Og barna som bor hos far - gjør de det fordi de har havnet i såpass store problemer at mor har gitt opp, fordi mor har problemer selv eller fordi et høyt konfliktnivå har tvunget fram en "ett barn hos hver"-løsning? Hvis det har vært problemer allerede på et tidlig stadium, skal vi ikke forvente at de forsvinner straks far blir alene med barna.

Jeg mener ikke å sverte alenefedre på noen måte, men barna som bor hos far er såpass få at sammenlikningen lett kan vise noe annet enn man tror.

Det minner meg litt om da man skulle avhjelpe bolignøden på 50- og 60-tallet og skaffet mange som sto på boligsjefens liste over familier i nød (med dårlige boforhold pga. fattigdom, alkoholisme, arbeidsløshet osv.), blokkleiligheter i samme boområde. Noen år etter forsket man på det samme området og konkluderte med at man fikk sosiale problemer av å bo i blokk...

Jeg tar forbehold om at jeg selv ikke har erfaring fra samlivsbrudd med barn og kanskje ikke forstår noe som helst.

Jeg har fått webbis til å forandre tittelen :-)

Jeg har heller ikke personlig erfaring med samlivsbrudd.

Men jeg tenker som deg, at det er fryktelig farlig bare å se på tall uten å prøve å forstå hva som ligger bak.

Det eksempelet ditt med boliger var veldig bra! :-)

[Lillemus]

Det kommer helt an på faren vil jeg si. Vet om fedre som ikke er egnet til å ha ansvar for noe som helst, mens andre, som min eks, er en suveren pappa på alle måter. )

[Hawkwind]

Her kan det ligge mye artig bak statistikken, som gjør at den statistiske sammenhengen blir veldig feil fordi den blir plassert i feil kontekst.

Eksempelvis er det svært sjelden mor frivillig overlater hovedomsorgen for barn til far.

Jeg kjenner kun til et tilfelle hvor dette skjedde frivillig fra mors side.

I de andre tilfellene jeg kjenner til direkte eller indirekte, har det vært tilfeller hvor det var omsorgssvikt og/eller rusmiddelproblemer hos moren som førte til at far fikk omsorgen.

I mange av de tilfellene etter noen runder med advokater og slikt.

Må vel legge til at jeg ikke kjenner til veldig mange tilfeller totalt; så hvor representativ min oppfattelse er omkring rammeforholdene her vites ikke.

Noen som kan og vil supplere?

[Gjest Ulvinnen]

Det kommer helt an på faren vil jeg si. Vet om fedre som ikke er egnet til å ha ansvar for noe som helst, mens andre, som min eks, er en suveren pappa på alle måter. )

Men tror du flertallet av de fedrene som har aleneomsorgen virkelig er så "håpløse" som denne undersøkelsen kan tyde på?

Jeg tror bildet må være mer sammensatt, at det er flere grunner til at disse barna faller så uheldig ut.

[Gjest Elextra]

Synes undersøkelsen virker litt tendensiøs. Den sier lite om andre forhold, f.eks. hvorfor familien ikke valgte en av de klassiske løsningene med enten like mye samvær hos begge foreldre eller mest hos mor. Fremdeles er det disse som er vanligst, og jeg vil anta det er en overhyppighet av problemer (f.eks. relatert til mor) i familier som velger andre løsninger.

[Gjest Ulvinnen]

Her kan det ligge mye artig bak statistikken, som gjør at den statistiske sammenhengen blir veldig feil fordi den blir plassert i feil kontekst.

Eksempelvis er det svært sjelden mor frivillig overlater hovedomsorgen for barn til far.

Jeg kjenner kun til et tilfelle hvor dette skjedde frivillig fra mors side.

I de andre tilfellene jeg kjenner til direkte eller indirekte, har det vært tilfeller hvor det var omsorgssvikt og/eller rusmiddelproblemer hos moren som førte til at far fikk omsorgen.

I mange av de tilfellene etter noen runder med advokater og slikt.

Må vel legge til at jeg ikke kjenner til veldig mange tilfeller totalt; så hvor representativ min oppfattelse er omkring rammeforholdene her vites ikke.

Noen som kan og vil supplere?

Det er viktig å få litt mer nyansert bilde, ja.

Håper flere også kaster seg på og kommer med eksempler, dette er et interessant tema.

[Gjest AveM]

Jeg kjenner til noen tilfeller der barna bor hos, eller har bodd hos far. Flere av barna har hatt problemer, men det tror jeg i hovedsak kommer av at mor og far ikke har klart å skjerme barna fra "krigen" de har hatt. I noen tilfeller er barna blitt brukt som våpen.

[flisa]

Ja, det skal nok "litt mer til" før det er vanlig at far har eneomsorgen - og da bør de heller forske på årsakene - samtidig bør de forske på hvorfor de FLOTTE fedrene sjelden har eneomsorgen - men er det kanskje sånn at de flotte fedrene også har flotte mødre - og dermed har delt omsorg?

har de forsket på enkemenn med små barn?

[Gjest Ulvinnen]

Ja, det skal nok "litt mer til" før det er vanlig at far har eneomsorgen - og da bør de heller forske på årsakene - samtidig bør de forske på hvorfor de FLOTTE fedrene sjelden har eneomsorgen - men er det kanskje sånn at de flotte fedrene også har flotte mødre - og dermed har delt omsorg?

har de forsket på enkemenn med små barn?

Det er nok en grunn til at de barna som faller best ut er de med delt omsorg.

Det er vel gjerne de som har de "flotteste" mødrene og fedrene, siden de klarer å samarbeide.

[Lillemus]

Ja, det skal nok "litt mer til" før det er vanlig at far har eneomsorgen - og da bør de heller forske på årsakene - samtidig bør de forske på hvorfor de FLOTTE fedrene sjelden har eneomsorgen - men er det kanskje sånn at de flotte fedrene også har flotte mødre - og dermed har delt omsorg?

har de forsket på enkemenn med små barn?

"men er det kanskje sånn at de flotte fedrene også har flotte mødre - og dermed har delt omsorg"

Selvfølgelig! ;o)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg kjenner til noen tilfeller der barna bor hos, eller har bodd hos far. Flere av barna har hatt problemer, men det tror jeg i hovedsak kommer av at mor og far ikke har klart å skjerme barna fra "krigen" de har hatt. I noen tilfeller er barna blitt brukt som våpen.

Stakkars barn. Blir de brukt som våpen, er det ikke rart om de får rus- og adferdsproblem.

[Gjest Ulvinnen]

Synes undersøkelsen virker litt tendensiøs. Den sier lite om andre forhold, f.eks. hvorfor familien ikke valgte en av de klassiske løsningene med enten like mye samvær hos begge foreldre eller mest hos mor. Fremdeles er det disse som er vanligst, og jeg vil anta det er en overhyppighet av problemer (f.eks. relatert til mor) i familier som velger andre løsninger.

"jeg vil anta det er en overhyppighet av problemer (f.eks. relatert til mor) i familier som velger andre løsninger."

Det høres veldig riktig ut. Men nå bare synser jeg, siden jeg ikke har noen egen erfaring på området.

[flisa]

"men er det kanskje sånn at de flotte fedrene også har flotte mødre - og dermed har delt omsorg"

Selvfølgelig! ;o)

Ikke sant? hehe

[Gjest Løvinne71]

Det er viktig å få litt mer nyansert bilde, ja.

Håper flere også kaster seg på og kommer med eksempler, dette er et interessant tema.

Søsteren min er en av de få som har gitt fra seg omsorgen for sønnen sin frivillig!

Hun var bare 19 da han ble født, og var vel rett og slett ikke moden for familielivet, eller ansvaret det førte med seg å bli bundet av et barn.

Etter at samboerforholdet til barnefaren tok slutt, taklet hun ikke alenemor-tilværelsen, og lot faren få hovedomsorgen da sønnen var 2-3 år.

Det skal sies at hun hele tiden hadde ressurssterke personer rundt seg, og fikk mye hjelp av både foreldre og svigerforeldre. Det er heller ikke rusmisbruk e.l. inne i bildet.

Men hun er/var en ganske rotløs person som i perioder har slitt med depresjoner og angst.

Så hun har vel hatt nok med seg selv i perioder.

Som mamma selv, så klarer jeg ikke å forstå/respektere hennes valg.

Men nå har jo ikke jeg slitt med de pskykiske problemene hun har hatt, og jeg var også 5 år eldre da jeg fikk mitt første barn...

[Gjest Shira12]

Søsteren min er en av de få som har gitt fra seg omsorgen for sønnen sin frivillig!

Hun var bare 19 da han ble født, og var vel rett og slett ikke moden for familielivet, eller ansvaret det førte med seg å bli bundet av et barn.

Etter at samboerforholdet til barnefaren tok slutt, taklet hun ikke alenemor-tilværelsen, og lot faren få hovedomsorgen da sønnen var 2-3 år.

Det skal sies at hun hele tiden hadde ressurssterke personer rundt seg, og fikk mye hjelp av både foreldre og svigerforeldre. Det er heller ikke rusmisbruk e.l. inne i bildet.

Men hun er/var en ganske rotløs person som i perioder har slitt med depresjoner og angst.

Så hun har vel hatt nok med seg selv i perioder.

Som mamma selv, så klarer jeg ikke å forstå/respektere hennes valg.

Men nå har jo ikke jeg slitt med de pskykiske problemene hun har hatt, og jeg var også 5 år eldre da jeg fikk mitt første barn...

Jeg synes det står respekt av å kunne innrømme at man ikke kan gi barnet det aller beste, men pappaen er bedre rustet til det.

Da tenker man på barnet som førsteprioritet, og ikke seg selv.

Jeg har barn selv.

[petter smart]

Jeg tror du har mye rett. Statisitkk kan lett misbrukes.

Denne setningen sier en del "Det er også sannsynlig at unge som bor alene med far, oftere har levd i et vanskeligere familieforhold før skilsmissen enn unge som ender hos mor, eller med delt omsorg."

Dette er en klassisk "hva kom først, høna eller egget".

Skyldes problemene at barna bor hos far eller bor de hos far pga problemer?

Her tryner de kraftig "Tidligere forskning har pekt på at fedre er mindre involvert i barna sine enn mor og gir mindre tilsyn og større frihet. Dette har vært lansert som en del av forklaringen. "

Det er svært lite sannsynlig at det er de dårlige fedrene med liten interesse for barna sine som slåss for og får hovedomsorgen for barna.

[flisa]

Søsteren min er en av de få som har gitt fra seg omsorgen for sønnen sin frivillig!

Hun var bare 19 da han ble født, og var vel rett og slett ikke moden for familielivet, eller ansvaret det førte med seg å bli bundet av et barn.

Etter at samboerforholdet til barnefaren tok slutt, taklet hun ikke alenemor-tilværelsen, og lot faren få hovedomsorgen da sønnen var 2-3 år.

Det skal sies at hun hele tiden hadde ressurssterke personer rundt seg, og fikk mye hjelp av både foreldre og svigerforeldre. Det er heller ikke rusmisbruk e.l. inne i bildet.

Men hun er/var en ganske rotløs person som i perioder har slitt med depresjoner og angst.

Så hun har vel hatt nok med seg selv i perioder.

Som mamma selv, så klarer jeg ikke å forstå/respektere hennes valg.

Men nå har jo ikke jeg slitt med de pskykiske problemene hun har hatt, og jeg var også 5 år eldre da jeg fikk mitt første barn...

din søster hadde meget god selvinnsikt og handlet uten egoisme må jeg si!