The not so big fool anymore

[Mr. Lysten]

Takk til dere som svarte på mitt forrige innlegg. ja det har ikke vært lett å holde tett så lenge, men i helgen tok jeg det opp. Fant forresten enda flere sms er både i ut og innboks med masse kjærlightseklæringer og hvor mye han gledet seg til å overnatte på mandag.

Selvfølgelig angrep hun meg for å snike i hennes sms - men den viste jeg ville komme. Jeg kunne jo bare spurt isteden, så ville hun fortalt meg hva hun drev med mente hun. Grunnen til at hun gjorde det så åpenlyst var at hun ikke orket å ha et forhold på si (!!!). Og nei, hun hadde vel ikke egentlig noe særlig respekt for meg. Hun hadde gitt beskjed til ham at hvis han hadde noe han måtte si kunne han bare sende sms for den sjekket jeg aldri. Men at han var et veldig godt menneske var hun fast bestemt på - han hadde på forhånd spurt om forholdet virkelig var så ille som hun beskrev. Og dette fra en 4 år yngre fyr som aldri har vært i et seriøst forhold.

Så kommer skremselstaktikken hennes: "da får vi kanskje sende inn separasjonspapirene med en gang - og du får bare sørge for å ha et godt forhold til X for han blir kanskje den nye stefaren til dine barn" "Greit" sier jeg "for meg er dette over allikevel". Vi blir enige om å ikke rushe noe med mhp fordelinger av ditt og datt, men ta tiden til hjelp. Så reiser jeg på jobb neste morgen.

Så begynner telefonene - hun har tydeligvis begynnt å tenke - og skjønner at jeg mener alvor. Ser vel sannsynligvis hele fasaden sprekke - og hun hadde nå snakket litt mer med X og det var kanskje en grunn til at han var 37 og singel. Helle dussen - det er slike tanker man gjør seg før man hopper uti det med begge beina. Jeg har begynt å forsone meg med et liv som skilt, og det virker ikke avskrekkende - det kommer sikker til å funke bra. Jeg kan pr. idag ikke huske noen gode stunder - noe som jeg gjerne vil tilbake til. Og det skremmer meg litt egentlig. Det burde vært mer - men det er det ikke. Det virker bare som et langt slit og mas - ikke pga unger - men på grunn av stadig jag og mas . Aldri fornøy med noe. Hun gir alltid inntrykk av alt er et slit -og jeg er for lat (jeg har bare pusset opp 4 hus for henne og bygget ett - på 12 år). Nei det er ikke synd på meg - enhver er ansvarlig for sin egen lykke.

Så slik er ståa - så for vi se hvordan enden på visa blir.

[songbirdy]

Det høres ut som om hun med sin avvisende oppførsel har støtt deg fra seg, eller er på god vei til å gjøre det. Det er bare naturlig at du føler det slik. Du må jo beskytte dine følelser oppi det her også!

Om forholdet er verdt å satse på vet bare du. Kanskje dere kan finne tilbake til hverandre igjen, men det kommer til å koste og kreve mye av begge to. Det kan godt hende at det er det riktige å gjøre. Syns å huske fra tidligere innlegg at du følte deg ganske desperat/fortvilet og syns hun tok lett på det hele? Kanskje du kan finne tilbake til den følelsen og se verdien av å ha hverandre. Det ikke ALLTID at gresset er grønnere...

Du sier du ikke husker noen gode episoder. Dere har sikkert hatt det! Men dere (begge) har forandret dere etter som årene har gått. Og det er ikke sikkert at dere liker den personen partneren har blitt.

Dersom dere skal klare å bli sammen igjen, må dere ta tak i disse tingene, og prøve å finne tilbake til noe av det dere hadde før. Før hverdagen og etterhvert den monotone likegyldigheten tok over.

Ja, hun har vært farlig på kanten til å svike deg. Husker ikke om hun faktisk har gjort det eller ei. Men kanskje hun har skjønt hva hun holder på å miste nå??

Hensynet til barna er også viktig å tenke på - og de har det best når mamma/pappa har det godt. (Sammen eller skilt)

Jeg skjønner godt at du ser for deg et liv som skilt, det er et alternativ du har måttet tenke seriøst på så lenge hun har holdt på sånn. Men dersom hun skjønner hva hun holder på å miste nå, så har du ganske mye "makt" til å si hva du vil ha endret på. Kanskje det er det som skal til for at det faktisk skal skje (tenker bla. på hennes kravstorhet/oppussingsprosjekter/misfornøydhet)..

Uansett utfall av problemene - jeg tror du klarer deg fint. Håper det løser seg godt for alle parter.

Mvh

[Gjest manjanamanjana]

Var det ikke sånn at det var du som egentlig ville avslutte forholdet, før hun fant denne nye?

Da hadde det sikkert en del å gjøre med at HUN trengte å beskytte sine følelser.

[jubalong70]

Hipp hurra for deg!!!! Så flott at du konfronterte henne. Så flott at du nå føler deg trygg på at du klarer å gå videre alene!!!

[Paloma]

Hei, husker ditt forrige innlegg, men husker ikke om jeg svarte deg, eller bare tenkte på det. Jeg synes det er bra at du har konfrontert henne med dette - hun hadde helt mistet respekten for deg, følte kanskje at hun hadde deg i sin hule hånd og kunne tillate seg hvasomhelst uten å ta det minste hensyn til deg. Jo snillere og mer tålmodig du var, jo mer utnyttet hun det.

Var jeg deg ville jeg flyttet ut nå, selv om hun angrer aldri så mye. Så ser hun at du mener alvor, og at du kan 'stand up for yourself', og at hun faktisk kan miste mann, hus, hjem - hele pakka.

Så kan dere evt. jobbe med å finne tilbake til et godt forhold fra hver deres leilighet. Som jevnbyrdige. Hvis du vil.

Lykke til!

[Gjest it's over, it's all gone]

hei!

leste innlegget ditt, og ble glad inni meg. glad for at du ikke vil kjempe for noe som hun har ødelagt. glad for at du kan se for deg livet uten henne, uten å knekke totalt, og glad for at de som gjøre slike ting får oppleve å få avvisningen, og den kalde skulderen.

mitt ekteskap varte kun i 3 år før jeg merket at noe var galt. fordelingen av ting holder vi på med nå, og jeg kan ikke si jeg er like sterk som deg. jeg vil gjerne være det, men jeg husker gode stunder, jeg hsker magiske øyeblikk.. men samtidig må livet gå videre for oss begge.

det er godt å vite at andre er i samme sko som meg..

ønsker deg all lykke.. og jeg tror du får det bedre uten henne.. hun har vel tenkt like godt igjennom det på forhånd som mannen min gjorde..

etterpå angrer de, men hva er vitsen? en kan jo kun endre på framtiden.. hvorfor skjønner ikke folk det??

[Gjest sandex]

Tror du klarer deg helt fint alene, ja!

- Stå på! - og hvis du trenger en erstatning for fruen, så står nok damene i kø for å ta over! hehe

[Mr. Lysten]

hei!

leste innlegget ditt, og ble glad inni meg. glad for at du ikke vil kjempe for noe som hun har ødelagt. glad for at du kan se for deg livet uten henne, uten å knekke totalt, og glad for at de som gjøre slike ting får oppleve å få avvisningen, og den kalde skulderen.

mitt ekteskap varte kun i 3 år før jeg merket at noe var galt. fordelingen av ting holder vi på med nå, og jeg kan ikke si jeg er like sterk som deg. jeg vil gjerne være det, men jeg husker gode stunder, jeg hsker magiske øyeblikk.. men samtidig må livet gå videre for oss begge.

det er godt å vite at andre er i samme sko som meg..

ønsker deg all lykke.. og jeg tror du får det bedre uten henne.. hun har vel tenkt like godt igjennom det på forhånd som mannen min gjorde..

etterpå angrer de, men hva er vitsen? en kan jo kun endre på framtiden.. hvorfor skjønner ikke folk det??

Takk for oppmuntringene. Neida - hun tenkte nok ikke så mye på konsekvensene på forhånd, og nei hun har nok heller ikke gått over streken. Tror faktisk det hadde vært letter å takle om hun på impuls hadde vært utro, eller i det minste prøvd å holde det skjult. Da hadde hun ihvertfall sendt noen signaler om hun var redd for å miste noe. Eneste signaler jeg nå har fått med oppførselen hennes, er at jeg er en dust som aldri kommer til å dra allikevel.

Anyway, lykke til videre selv- det er deres tap - ikke vårt - men desverre går det utover uforskyldte. Vi får bare rette opp skyldrene og se fremover

[Gjest it's over, it's all gone]

Takk for oppmuntringene. Neida - hun tenkte nok ikke så mye på konsekvensene på forhånd, og nei hun har nok heller ikke gått over streken. Tror faktisk det hadde vært letter å takle om hun på impuls hadde vært utro, eller i det minste prøvd å holde det skjult. Da hadde hun ihvertfall sendt noen signaler om hun var redd for å miste noe. Eneste signaler jeg nå har fått med oppførselen hennes, er at jeg er en dust som aldri kommer til å dra allikevel.

Anyway, lykke til videre selv- det er deres tap - ikke vårt - men desverre går det utover uforskyldte. Vi får bare rette opp skyldrene og se fremover

ja, rette opp skuldrene og se fremover. du har rett i det du sier.. og bare gå.. det er kun da de virkelig ser hva de hadde.. og bare la henne føle tomheten du etterlater..

[fluesmekkern]

Hvorfor blir de aldri fornøyd. Hvorfor leter de hele tiden etter det negative når de har det så vannvittig godt? Når de har den snilleste mann de kan tenke seg, flotte barn, fint sted osv osv. Hvorfor kan de ikke bli i bedre humør og kose seg sammen med oss, som alltid er positive og i godt humør. Skjønner ikke hvorfor det må være slik. Beklager, men jeg måtte bare få det ut, og jeg så at det var noe av det samme du opplevde;-)

[Mr Dude]

Kjør på! Dama er en egosentrisk dust, om det du skriver er riktig! Slike samler vi ikke på, Mr. Lysten! Bryt ut og kom deg videre!

[LarsLur]

Du virker som en klok mann. Jeg beundrer dine rasjonelle avgjørelser.

For din egen del, få dette mennesket ut av livet ditt så langt det er mulig. Du fortjener å leve sammen med noen som gir deg den respekten du fortjener!