En forferdelig hevn....

[Prozak]

Da er det greit. Jeg forsto deg sånn at du mente juridisk, derfor svarte jeg at det sånn sett også er "lov" å lyve for fyren.

Men jeg synes det blir veldig lettvint å si at man har ansvaret selv dersom man ikke klarer å stole på mennesker etter et tilfelle av utroskap. Det kommer nå virkelig an på situasjonen, og ikke minst på personlighet, selvtillit, sårbarhet hos den som blir bedratt. Du kan ikke hevde at det er "feil" å bli knust av utroskap - vi er og reagerer vidt forskjellig, og har helt forskjellige historier og ikke minst ressurser.

Jeg kjøper ikke argumentet om at fyren blir gående i evig uvisshet om dette eventuelle barnet,heller, jeg da. Han klarer å finne ut dette om han vil.

Jeg kjøper heller ikke det at det er så mye verre det hun gjorde enn det han gjorde. Den eneste grunnen til at folk synes det, tror jeg, for min del, er at man har lett for å unnskylde utroskap med at det "bare skjedde", fyren greide ikke styre seg, han forelsket seg i en annen"....og allverdens annen bullshit. Men når denne dama hevnet seg, tenker man at hun gjorde det, helt bevisst, med kaldt blod, nærmest... Hun hadde full kontroll over sin atferd, han ble bare revet med i sin.

Sannsynligvis er det mer rett at begge "atferder" ble gjort med kaldt blod. Han bedro kjæresten sin - fordi han ville det, fordi han ikke gadd å la være, fordi han ikke orket å ta hensyn til kvinnen han hadde valgt som kjæreste, til hennes følelser og fordi han ikke gadd å gi alt i forholdet sitt.

En temmelig bevisst handling, men vi har veldig lett for å unnskylde det med "passion".

Jeg ville aldri hevnet meg sånn selv - men jeg ville aldri vært utro heller. Ja, jeg kjenner meg selv så godt, og er helt sikker på det. Men så er jeg ikke typen til å gå nedenom pga andre heller, feks pga utroskap (ja, det vet jeg også - av dyrekjøpt, men ikke bitter, erfaring)

Dette er vi rett og slett uenige om, og blir helt sikkert aldri enige heller.

"Men jeg synes det blir veldig lettvint å si at man har ansvaret selv dersom man ikke klarer å stole på mennesker etter et tilfelle av utroskap."

Lettvint? Kanskje. Men slik er det nå engang. Hvis man opplever én person som er utro, og dermed får et slik problem (som strekker seg lengre enn en viss tid etterpå), så er man mer sårbar enn man kan forlange at omverdenen skal ta høyde for uten å vite om det.

Det er nå uansett engang slik at det er en selv som har ansvaret for en selv. Hvis man blir såret av en annens handlinger som ikke er rettet mot en selv (utroskap begås i utg.punktet ikke for å såre partneren), så er det faktisk ens eget problem. De fleste blir såret av slik, og sånn skal det være.

"Du kan ikke hevde at det er "feil" å bli knust av utroskap - vi er og reagerer vidt forskjellig, og har helt forskjellige historier og ikke minst ressurser."

Det har jeg heller ikke hevdet. Jeg hever at hvis én persons utroskap "ødelegger" deg for lang, lang tid - da er man hakket mer sårbar enn man kan forvente.

"Jeg kjøper ikke argumentet om at fyren blir gående i evig uvisshet om dette eventuelle barnet,heller, jeg da. Han klarer å finne ut dette om han vil."

Det kommer nok også an på - for å sitere deg :-)

Jeg synes uansett det er en fantastisk feig og lite intelligent måte å ta hevn på.

"Jeg kjøper heller ikke det at det er så mye verre det hun gjorde enn det han gjorde. Den eneste grunnen til at folk synes det, tror jeg, for min del, er at man har lett for å unnskylde utroskap med at det "bare skjedde","

Det er ihvertfall renspikket tullprat. Hvis du i det hele tatt har lest litt på DOL, så har du sett at aksepten for utroskap er tilnærmet lik null. Og dessuten - for at det argumentet skal holde, så må det bety at jeg også har en viss aksept for utroskap. Det har jeg ikke. Jeg har en 100% nulltoleranse for utroskap, og jeg mener at det omtrent ikke eksiterer formildende omstendigheter. (Annet enn som hevn på det samme - da står det i forhold til hverandre.)

"Sannsynligvis er det mer rett at begge "atferder" ble gjort med kaldt blod. Han bedro kjæresten sin - fordi han ville det, fordi han ikke gadd å la være, fordi han ikke orket å ta hensyn til kvinnen han hadde valgt som kjæreste, til hennes følelser og fordi han ikke gadd å gi alt i forholdet sitt."

Der gjør du en sammenlikning som ganske enkelt ikke holder mål. JA - utroskap kan gjøres med "kalt blod", og med vilje. Men det er én ting som er felles for nesten alt utroskap: Det gjøres ikke for å såre partneren. Det sier seg selv, iom. at man prøver å skjule det. Det hun gjorde var ikke for å gagne seg selv, men utelukkende for å skade ham. Det er en enormt stor forskjell på de to handlingene i seg selv.

"Jeg ville aldri hevnet meg sånn selv - men jeg ville aldri vært utro heller. Ja, jeg kjenner meg selv så godt, og er helt sikker på det."

Du er ikke helt alene om det :-)

"Men så er jeg ikke typen til å gå nedenom pga andre heller, feks pga utroskap (ja, det vet jeg også - av dyrekjøpt, men ikke bitter, erfaring)"

Det er også en erfaring flere har gjort seg, logisk nok :-)

Ett hovedpoeng, imidlertid: Hvis du ikke klarer å hevne deg på utroskap, hva nå enn hevnen måtte bestå av, mens du ennå er i forholdet, så mister du egentlig den moralske retten til å hevne deg. Det er ingenting å hevne lenger når forholdet er slutt.

"........................................."

[Prozak]

Det der er bullshit! Nei, utroskap skjer i utgangspunktet kanskje ikke fordi man ønsker å gjøre andre vondt. Men det skjer fordi man ikke gidder å ta hensyn til den man har et forhold til. Og man VET at det kommer til å gjøre den andre parten vondt!

Er det altså bedre å gjøre handlinger man VET sårer enormt, men som ikke er gjort primært for å såre?

Det er i alle fall ansvarsfraskrivelse og fornektelse i GEDIGENT omfang!

I rettspraksis har man et begrep som "burde forstått". Denne fyren burde i alle fall forstått at dama kom til å bli såret! Og han forsto det naturligvis også, han bare gadd ikke å bry seg.

Du lar han slippe utrolig lett unna, synes jeg.

Jeg har forresten kommentert nettopp det du nevner til Prozak litt lenger opp.

"Det der er bullshit! Nei, utroskap skjer i utgangspunktet kanskje ikke fordi man ønsker å gjøre andre vondt. Men det skjer fordi man ikke gidder å ta hensyn til den man har et forhold til. Og man VET at det kommer til å gjøre den andre parten vondt!"

Du bommer totalt her. Det er noe helt annet å gjøre noe man VET vil såre - HVIS det blir oppdaget. Det er uansett ens egen nytelse som er hele poenget - IKKE partnerens ulykke. Derfor er det overhodet ikke sammenliknbart med å gjøre noe som i seg selv ikke innbærer noen som helst direkte nytelse (skadefryd er indirekte nytelse) for en selv, men som kun er myntet på å skade. Dette er to elementært forskjellige handlinger.

"......................................"

[ShitDiddelyDo]

to år?

var det to år siden bruddet?!!

herreminskaper, da er det jo litt sykt, er det ikke?

jeg trodde det nylig var brudd, fikke ikke med meg at det hadde gått to år...

da burde hun selvfølgelig sende denne venninda si til psykolog, litt kognitiv terapi må til.

skjønner godt hun skrev at hun ikke helt likte tanken på å ha en slik venn lenger, skrev hun ikke at det var skremmende eller noe?

i såfall: jeg er _enig_.

bare onde kynikere kan ruge på og nøre oppunder eget hat så lenge at de får full uttelling for hevnen.

(sikkert at du leste riktig nå da?)

mvh,

Nja, altså; nå ble jeg litt usikker.

Jeg mener jeg leste det nedover i tråden her et eller annet sted.

Uansett er det en ufattelig stygg "hevn".

[Åsemor]

Nei, men den du svarte nå var jo den som skrev det første innlegget...

Så da tok det nok slutt for to år siden...

Hehe, det var jo greit å få oppklart ja.

[petter smart]

En slik person ville jeg ikke vært med venn med. Hva om du gjør noe hun ikke liker?

Å gjøre noe slikt sier mye om et menneske. Å være så bitter etter to år er helt utrolig.

Spørsmålet er om han tror på det. Evt om han bryr seg. Er han notorisk utro og knuller rundt bryr han seg neppe stort om at han evt er far. Og hvorfor skulle noen sende en slik mail om den faktisk var sann? Da hadde det jo vært mer hevn å avkreve ham bidrag. Etter to år ville han neppe fått særlig samvær uansett.

Jeg ville ikke sagt det, da hevner hun seg sikkert bare på deg. Men jeg ville oppfordret henne til å sende en ny mail og avkrefte det. Deretter ville jeg droppet all kontakt med henne.

[Lurveline]

Forresten blir jeg ikke lenger overrasket over (enkelte) kvinners intense hevnlyst... Hadde de bare kommet og gitt folk en på trynet, men nei da, det skal være snikende ullteppe.

Kvinner har det i kjeften, og menn har det i hånda.

[tzatziki1365380058]

"Det der er bullshit! Nei, utroskap skjer i utgangspunktet kanskje ikke fordi man ønsker å gjøre andre vondt. Men det skjer fordi man ikke gidder å ta hensyn til den man har et forhold til. Og man VET at det kommer til å gjøre den andre parten vondt!"

Du bommer totalt her. Det er noe helt annet å gjøre noe man VET vil såre - HVIS det blir oppdaget. Det er uansett ens egen nytelse som er hele poenget - IKKE partnerens ulykke. Derfor er det overhodet ikke sammenliknbart med å gjøre noe som i seg selv ikke innbærer noen som helst direkte nytelse (skadefryd er indirekte nytelse) for en selv, men som kun er myntet på å skade. Dette er to elementært forskjellige handlinger.

"......................................"

Som sagt - vi blir aldri enige om dette.

Fordi man hadde tenkt å holde partneren for narr, og lyve og bedra, så er det en moralsk "bedre" handling enn å såre med vilje?

Det var "bare" ubetenksomhet?

Dette synes jeg bare er en unnskyldning og ansvarsfraskrivelse på vegne av den som er utro. Det er ikke en gang en uaktsom handling - det er en bevisst handling som man håper å skjule. Kanskje av den edle tanke at man ikke vil såre partneren sin, men like ofte fordi man ikke ønsker konsekvensene av det for egen del, for eksempel risiko for et brudd.

Den som er utro VET at de gjør noe fryktelig mot den de er sammen med, og de velger å gjøre det likevel - uansett konsekvenser. At det er så mye "snillere" enn å hevne, er jeg ikke enig i.

Men - det er en viss forskjell på en engangs-utroskapsaffære og en notorisk utro atferd. I det første tilfellet er jeg mer enig i ditt syn på det. I den notoriske utro sitt tilfelle, er jeg det ikke. Og denne fyren det her er snakk om , faller inn under den siste kategorien.

Men enig med deg at det er meget drøyt å hevne seg etter 2 år.

[serendipity]

Antagelig er vel ikke unger det som bekymrer han mest ettersom han potensielt kan være far til flere. Men noe så idiotisk å finne på av en voksen dame. Jeg vill oppmuntret henne til å la det gå litt tid og så sende en ny mail hvor hun avkrefter dette. Da ha hun fått "hevenen" sin og mannen fått vite sannheten.

[Paloma]

Som sagt - vi blir aldri enige om dette.

Fordi man hadde tenkt å holde partneren for narr, og lyve og bedra, så er det en moralsk "bedre" handling enn å såre med vilje?

Det var "bare" ubetenksomhet?

Dette synes jeg bare er en unnskyldning og ansvarsfraskrivelse på vegne av den som er utro. Det er ikke en gang en uaktsom handling - det er en bevisst handling som man håper å skjule. Kanskje av den edle tanke at man ikke vil såre partneren sin, men like ofte fordi man ikke ønsker konsekvensene av det for egen del, for eksempel risiko for et brudd.

Den som er utro VET at de gjør noe fryktelig mot den de er sammen med, og de velger å gjøre det likevel - uansett konsekvenser. At det er så mye "snillere" enn å hevne, er jeg ikke enig i.

Men - det er en viss forskjell på en engangs-utroskapsaffære og en notorisk utro atferd. I det første tilfellet er jeg mer enig i ditt syn på det. I den notoriske utro sitt tilfelle, er jeg det ikke. Og denne fyren det her er snakk om , faller inn under den siste kategorien.

Men enig med deg at det er meget drøyt å hevne seg etter 2 år.

Revenge is a dish best served cold.

Men det er nok bedre for en selv å komme over en utro tulling mye før enn to år!!

[Gjest EnLitenKattepus]

Jeg synes ikke hun var noe slemmere enn han hadde vært - hvis det med utroskapen er sant.

Jeg anbefaler ikke hevngjerninger, mest fordi jeg tror det på sikt går mest ut over en selv.

Men jeg har stor forståelse for ønsket om å hevne, og tror egentlig ikke et sekund på de som sier at de aldri har tenkt eller ønsket å hevne noe. I så fall tar verdenslitteraturen og masse forskning og ikke minst historien feil om menneskesinnet, og det tror jeg ikke.

Det er langt fra å tenke og evt ønske noe, til faktisk å gjøre det...

_Det_ er stor forskjell.

[Gjest EnLitenKattepus]

Revenge is a dish best served cold.

Men det er nok bedre for en selv å komme over en utro tulling mye før enn to år!!

Høres ut som det er mye bitterhet ute og går, ja.

Det handler om å ta ansvar for sitt eget liv. Og ikke legge skylda for hvordan en har det, på andre.

Det er et hardt slag, å bli utsatt for utroskap og også mye annet i livet. Men man har selv valget om hvordan man velger å takle det. Mange mangler sikkert kunnskap om hvordan komme over slikt og gå videre med livet sitt.

[keinstein]

Kvinner har det i kjeften, og menn har det i hånda.

Tenk om de tar feil?

For enkelte kan det hende at det tar år før offeret hører om saken, og så viser det seg å være feil? Et enkelt spørsmål kunne oppklart saken.

[Gjest Princess Peach]

Nja, altså; nå ble jeg litt usikker.

Jeg mener jeg leste det nedover i tråden her et eller annet sted.

Uansett er det en ufattelig stygg "hevn".

Jeg er heller ikke sikker på at det hadde gått to år...

[Gjest Princess Peach]

Nja, altså; nå ble jeg litt usikker.

Jeg mener jeg leste det nedover i tråden her et eller annet sted.

Uansett er det en ufattelig stygg "hevn".

Nei, forresten. Ser at trådstarteren skriver lenger ned at det var to år siden forholdet tok slutt.

[tamarana]

Jeg synes ikke hun var noe slemmere enn han hadde vært - hvis det med utroskapen er sant.

Jeg anbefaler ikke hevngjerninger, mest fordi jeg tror det på sikt går mest ut over en selv.

Men jeg har stor forståelse for ønsket om å hevne, og tror egentlig ikke et sekund på de som sier at de aldri har tenkt eller ønsket å hevne noe. I så fall tar verdenslitteraturen og masse forskning og ikke minst historien feil om menneskesinnet, og det tror jeg ikke.

Helt enig med deg, de som har opplevd å bli såret på det værste vil hevne seg, hvor bra hevnen er, er en annen sak. Men hvor bra var i utgangspunktet det den som blir hevnet gjorde...?

[Gjest sandex]

Slemt og barnslig?! Ja!

Om jeg hadde angitt min veninne - NEI !

- drittsekken fortjente det jo på et vis..

[tamarana]

Bra!

Den likte jeg!

Hvorfor gjøre den som gjør hevnen til en syndebukk? Ikke glem hva den som ble hevnet gjorde!!!

[tamarana]

En jente som har gått og gnaget på denne mannens utroskap i hele 2 år, er nok ikke i stand til å avsløre hevnen som en dårlig spøk.

Jeg er enig med deg i ditt syn på utroskap, men utroskap er ikke engang i nærheten av like ille som det å skryte på et menneske produksjonen av et nytt liv.

Blir sjokkert over at noen kan mene at det å hevne utroskap er verre en selve utroskapen....

Jeg mener ikke det er bra med hevn, men som sagt lenger her oppe, hva er egentlig verst?

Denne gutten har tydeligvis såret vedkommende veldig siden hun føler behov for hevn så lenge etterpå, og den som blir hevnet blåser sannsynligvis i hele greia.

[tamarana]

to år?

var det to år siden bruddet?!!

herreminskaper, da er det jo litt sykt, er det ikke?

jeg trodde det nylig var brudd, fikke ikke med meg at det hadde gått to år...

da burde hun selvfølgelig sende denne venninda si til psykolog, litt kognitiv terapi må til.

skjønner godt hun skrev at hun ikke helt likte tanken på å ha en slik venn lenger, skrev hun ikke at det var skremmende eller noe?

i såfall: jeg er _enig_.

bare onde kynikere kan ruge på og nøre oppunder eget hat så lenge at de får full uttelling for hevnen.

(sikkert at du leste riktig nå da?)

mvh,

Det sier vel bare litt om hvor sterkt dette mennesket har blitt såret....

[Gjest sandex]

"Det der er bullshit! Nei, utroskap skjer i utgangspunktet kanskje ikke fordi man ønsker å gjøre andre vondt. Men det skjer fordi man ikke gidder å ta hensyn til den man har et forhold til. Og man VET at det kommer til å gjøre den andre parten vondt!"

Du bommer totalt her. Det er noe helt annet å gjøre noe man VET vil såre - HVIS det blir oppdaget. Det er uansett ens egen nytelse som er hele poenget - IKKE partnerens ulykke. Derfor er det overhodet ikke sammenliknbart med å gjøre noe som i seg selv ikke innbærer noen som helst direkte nytelse (skadefryd er indirekte nytelse) for en selv, men som kun er myntet på å skade. Dette er to elementært forskjellige handlinger.

"......................................"

Så enig så enig..

Man er ikke utro for å såre partneren... ikke primært.. Det er en følge av handlingen (om det blir oppedaget)

...