Være sammen eller ikke

[Gjest anonymidagtrorjeg]

Jeg har vært sammen med mannen min i 12 år, har to barn sammen, eldste er 6 år. Vi har alltid kranglet mye, og som foreldre er vi veldig mye uenige om hvordan vi vil gjøre ting. Vi er uenige om økonomi og det meste som går an.

Han er ofte i dårlig humør og kan være sur og tverr i lang tid av gangen. Alt som har med familie å gjøre er et ork for han. Han er etter mitt syn veldig egoistisk og lite interessert i å være sammen med både meg og ikke minst barna.

Jeg bruker mye energi på å irritere meg over han og føler selv at jeg blir sur og lei av å ha det slik. Jeg lengter etter å bo alene med barna. Jeg skjønner at det blir slitsomt, men det er allikevel slik jeg føler det.

Men så tenker jeg at: Hva er god nok grunn til skilsmisse? Må det være en bedre grunn til å bryte opp familien? Jeg tror barna vil få det bedre om vi bryter opp, slik at de slipper å leve i så dårlig stemning. Men kanskje er det bare noe jeg tenker fordi jeg selv ønsker å bryte ut. Noen som kan dele noen tanker med meg?

[Lillemus]

Jeg har oppdaget at livet er så skjørt og verdifullt at jeg ikke hadde giddet være i et forhold som ikke ha meg noe, eller som ga meg mer negativt enn positivt.

Man har da bedre ting å bruke tiden på!

Men når det er barn med i bildet bør man jo absolutt prøve en del ting før man gir opp. Har dere prøvd familierådgivning f.eks.?

[fluesmekkern]

Hei. Sitter å tenker det samme som deg. Er mann, men forstår veldig godt hvordan du har det, dessverre. Vurderer hva som egentlig er best. Vet hva jeg har, men ikke hva jeg får. Skulle ønske det kunne forandret seg, men ingen av oss orker å gjøre noe med det. Vi orker egentlig ikke å skille oss, for det er en slitsom tid med 2 små barn, som har ekstra behov. Håper du finner en løsning du kan leve med:-)

[Gjest også anonym i dag]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og sliter med de samme tankene. Hadde egentlig bestemt meg for at nok var nok og flytte ut med barna, men så ble mannen min syk. Han sliter med alvorlig depresjon, og jeg er enda mer usikker på hva jeg skal gjøre.

Så ingen gode råd fra meg, men hører gjerne noen fra andre.

Klem til deg