Sykelønnsordningen

[Goliath]

Helt ærlig - er det noen som tror at sykefraværet kan reduseres i særlig grad UTEN å innføre karensdager og/eller andre løsninger som legger noe mer av kostnadene over på den syke?

Det tror ikke jeg, og heller ikke OECD.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=130447

Og det burde være forholdsvis enkelt å finne noen unntaksløsninger for de som er kronisk syke, og det fåtallet andre som vil rammes urettferdig hardt av det.

Jeg ser ingen andre løsninger, så lenge så mange har en heller frynsete moral på dette området.

Alt annet blir bare "spill for galleriet" - kombinert med statens/politikeres (og spesielt de rødgrønnes) behov for å få mer penger inn i statskassen fra bedriftene, der de bruker all verdens vikarierende argumenter for å få til det.

[KaVa]

Jeg har liten tro på karensdager, fordi det ikke er det korte fraværet som er hovedproblemet. Problemet er det lange fraværet - og da hjelper jo ikke karensdager i det hele tatt.

Jeg synes det er litt merkelig at IA avtalen blir slaktet på den måten av OECD, fordi sykefraværeret reelt har gått ned siden man begynte å arbeide med IA. Men da fokuset snudde fra fullt fokus på sykefravær til å heller fokusere på delmål 2 og 3 (inkludering av utsatte grupper), begynte sykefraværet å stige igjen. De tre siste kvartalene har det vært stigning i sykefraværet, likevel er sykefraværet pr. 1. kvartal 2006 mindre enn 1. kvartal 2004.

Vi vet også at det er 5-10 prosent av befolkningen som står for brorparten av sykefraværet, så det er ikke slik at "Nordmenn skulker" - de aller fleste har et sykefravær på rundt 5-6 dager.

Så hva kan man gjøre? For det første tror jeg at legene mjå være sitt ansvar mer bevisst. Legene skal nå ikke sykemelde folk, men vurdere deres arbeidsevne på tross av sykdom. Men skjer det i praksis? I en undersøkelse (skal forsøke å finne den igjen, har ikke i hodet hvor jeg leste dette) viser det seg at unge leger, spesielt unge kvinnelige leger sykemelder minst, mens eldre leger er mer lemfeldig med sykemeldingene. Når vi vet at legemeldt sykefravær står for omlag 80-90% av det totale sykefraværet, skjønner man at legens rolle er viktig.

Vi vet også hvilke diagnoser som trekker sykefraværet opp: Muskel og skjelett-lidelser og (lettere) psykiske lidelser. Kan man gjøre mer for å forebygge dette?

Vi vet hvilke bransjer som er "problembransjer" - helse- og sosial, hotell- og service trekker snittet opp. Hvorfor? Kan det ha noe med uregelmessig arbeidstid, overtidspress gjerne kombinert med fysisk og psykisk tunge oppgaver?

[flisa]

Jeg har liten tro på karensdager, fordi det ikke er det korte fraværet som er hovedproblemet. Problemet er det lange fraværet - og da hjelper jo ikke karensdager i det hele tatt.

Jeg synes det er litt merkelig at IA avtalen blir slaktet på den måten av OECD, fordi sykefraværeret reelt har gått ned siden man begynte å arbeide med IA. Men da fokuset snudde fra fullt fokus på sykefravær til å heller fokusere på delmål 2 og 3 (inkludering av utsatte grupper), begynte sykefraværet å stige igjen. De tre siste kvartalene har det vært stigning i sykefraværet, likevel er sykefraværet pr. 1. kvartal 2006 mindre enn 1. kvartal 2004.

Vi vet også at det er 5-10 prosent av befolkningen som står for brorparten av sykefraværet, så det er ikke slik at "Nordmenn skulker" - de aller fleste har et sykefravær på rundt 5-6 dager.

Så hva kan man gjøre? For det første tror jeg at legene mjå være sitt ansvar mer bevisst. Legene skal nå ikke sykemelde folk, men vurdere deres arbeidsevne på tross av sykdom. Men skjer det i praksis? I en undersøkelse (skal forsøke å finne den igjen, har ikke i hodet hvor jeg leste dette) viser det seg at unge leger, spesielt unge kvinnelige leger sykemelder minst, mens eldre leger er mer lemfeldig med sykemeldingene. Når vi vet at legemeldt sykefravær står for omlag 80-90% av det totale sykefraværet, skjønner man at legens rolle er viktig.

Vi vet også hvilke diagnoser som trekker sykefraværet opp: Muskel og skjelett-lidelser og (lettere) psykiske lidelser. Kan man gjøre mer for å forebygge dette?

Vi vet hvilke bransjer som er "problembransjer" - helse- og sosial, hotell- og service trekker snittet opp. Hvorfor? Kan det ha noe med uregelmessig arbeidstid, overtidspress gjerne kombinert med fysisk og psykisk tunge oppgaver?

*applaus*

ja -det er ikke den årlige influensaen som lager trøbbel

[Gjest ikke signatur]

Jeg har liten tro på karensdager, fordi det ikke er det korte fraværet som er hovedproblemet. Problemet er det lange fraværet - og da hjelper jo ikke karensdager i det hele tatt.

Jeg synes det er litt merkelig at IA avtalen blir slaktet på den måten av OECD, fordi sykefraværeret reelt har gått ned siden man begynte å arbeide med IA. Men da fokuset snudde fra fullt fokus på sykefravær til å heller fokusere på delmål 2 og 3 (inkludering av utsatte grupper), begynte sykefraværet å stige igjen. De tre siste kvartalene har det vært stigning i sykefraværet, likevel er sykefraværet pr. 1. kvartal 2006 mindre enn 1. kvartal 2004.

Vi vet også at det er 5-10 prosent av befolkningen som står for brorparten av sykefraværet, så det er ikke slik at "Nordmenn skulker" - de aller fleste har et sykefravær på rundt 5-6 dager.

Så hva kan man gjøre? For det første tror jeg at legene mjå være sitt ansvar mer bevisst. Legene skal nå ikke sykemelde folk, men vurdere deres arbeidsevne på tross av sykdom. Men skjer det i praksis? I en undersøkelse (skal forsøke å finne den igjen, har ikke i hodet hvor jeg leste dette) viser det seg at unge leger, spesielt unge kvinnelige leger sykemelder minst, mens eldre leger er mer lemfeldig med sykemeldingene. Når vi vet at legemeldt sykefravær står for omlag 80-90% av det totale sykefraværet, skjønner man at legens rolle er viktig.

Vi vet også hvilke diagnoser som trekker sykefraværet opp: Muskel og skjelett-lidelser og (lettere) psykiske lidelser. Kan man gjøre mer for å forebygge dette?

Vi vet hvilke bransjer som er "problembransjer" - helse- og sosial, hotell- og service trekker snittet opp. Hvorfor? Kan det ha noe med uregelmessig arbeidstid, overtidspress gjerne kombinert med fysisk og psykisk tunge oppgaver?

Jeg vil bare nevne at jeg har en kronisk sykdom men jeg er alikevel blant de som har minst fravær på arbeidsplassen min. Dersom jeg er syk er det som regel kun en dag jeg er borte.

[flisa]

Jeg vil bare nevne at jeg har en kronisk sykdom men jeg er alikevel blant de som har minst fravær på arbeidsplassen min. Dersom jeg er syk er det som regel kun en dag jeg er borte.

joa - men andre kroniske sykdommer gjør at man er borte i lengre perioder.

[jubalong70]

Jeg har liten tro på karensdager, fordi det ikke er det korte fraværet som er hovedproblemet. Problemet er det lange fraværet - og da hjelper jo ikke karensdager i det hele tatt.

Jeg synes det er litt merkelig at IA avtalen blir slaktet på den måten av OECD, fordi sykefraværeret reelt har gått ned siden man begynte å arbeide med IA. Men da fokuset snudde fra fullt fokus på sykefravær til å heller fokusere på delmål 2 og 3 (inkludering av utsatte grupper), begynte sykefraværet å stige igjen. De tre siste kvartalene har det vært stigning i sykefraværet, likevel er sykefraværet pr. 1. kvartal 2006 mindre enn 1. kvartal 2004.

Vi vet også at det er 5-10 prosent av befolkningen som står for brorparten av sykefraværet, så det er ikke slik at "Nordmenn skulker" - de aller fleste har et sykefravær på rundt 5-6 dager.

Så hva kan man gjøre? For det første tror jeg at legene mjå være sitt ansvar mer bevisst. Legene skal nå ikke sykemelde folk, men vurdere deres arbeidsevne på tross av sykdom. Men skjer det i praksis? I en undersøkelse (skal forsøke å finne den igjen, har ikke i hodet hvor jeg leste dette) viser det seg at unge leger, spesielt unge kvinnelige leger sykemelder minst, mens eldre leger er mer lemfeldig med sykemeldingene. Når vi vet at legemeldt sykefravær står for omlag 80-90% av det totale sykefraværet, skjønner man at legens rolle er viktig.

Vi vet også hvilke diagnoser som trekker sykefraværet opp: Muskel og skjelett-lidelser og (lettere) psykiske lidelser. Kan man gjøre mer for å forebygge dette?

Vi vet hvilke bransjer som er "problembransjer" - helse- og sosial, hotell- og service trekker snittet opp. Hvorfor? Kan det ha noe med uregelmessig arbeidstid, overtidspress gjerne kombinert med fysisk og psykisk tunge oppgaver?

*Klapper vilt i hendene*

Kjempebra KaVa, jeg er helt enig med deg!

[KaVa]

Jeg vil bare nevne at jeg har en kronisk sykdom men jeg er alikevel blant de som har minst fravær på arbeidsplassen min. Dersom jeg er syk er det som regel kun en dag jeg er borte.

Det er supert! :-)

[Goliath]

Jeg har liten tro på karensdager, fordi det ikke er det korte fraværet som er hovedproblemet. Problemet er det lange fraværet - og da hjelper jo ikke karensdager i det hele tatt.

Jeg synes det er litt merkelig at IA avtalen blir slaktet på den måten av OECD, fordi sykefraværeret reelt har gått ned siden man begynte å arbeide med IA. Men da fokuset snudde fra fullt fokus på sykefravær til å heller fokusere på delmål 2 og 3 (inkludering av utsatte grupper), begynte sykefraværet å stige igjen. De tre siste kvartalene har det vært stigning i sykefraværet, likevel er sykefraværet pr. 1. kvartal 2006 mindre enn 1. kvartal 2004.

Vi vet også at det er 5-10 prosent av befolkningen som står for brorparten av sykefraværet, så det er ikke slik at "Nordmenn skulker" - de aller fleste har et sykefravær på rundt 5-6 dager.

Så hva kan man gjøre? For det første tror jeg at legene mjå være sitt ansvar mer bevisst. Legene skal nå ikke sykemelde folk, men vurdere deres arbeidsevne på tross av sykdom. Men skjer det i praksis? I en undersøkelse (skal forsøke å finne den igjen, har ikke i hodet hvor jeg leste dette) viser det seg at unge leger, spesielt unge kvinnelige leger sykemelder minst, mens eldre leger er mer lemfeldig med sykemeldingene. Når vi vet at legemeldt sykefravær står for omlag 80-90% av det totale sykefraværet, skjønner man at legens rolle er viktig.

Vi vet også hvilke diagnoser som trekker sykefraværet opp: Muskel og skjelett-lidelser og (lettere) psykiske lidelser. Kan man gjøre mer for å forebygge dette?

Vi vet hvilke bransjer som er "problembransjer" - helse- og sosial, hotell- og service trekker snittet opp. Hvorfor? Kan det ha noe med uregelmessig arbeidstid, overtidspress gjerne kombinert med fysisk og psykisk tunge oppgaver?

Jeg skrev "karensdager og/eller andre løsninger som legger noe mer av kostnadene over på den syke?" - og ikke bare karensdager.

For jeg er enig med deg i at det ikke vil avhjelpe brorparten av problemet med for høyt sykefravær.

Men det hadde hjulpet godt på de som tar seg en ekstra "fridag" fra tid til annen. For det er desverre ganske utbredt det også.

Samtidig er jeg enig med deg i at legene må vise et vesentlig større ansvar. Og hadde man kombinert det med at den enkelte også ville måtte dekke deler av sykefraværskostnadene, så er jeg sikker på at sykefraværet ville blitt redusert så det monner.

Slik det nå er så lar mange leger den enkelte pasient selv få vurdere hvor lang sykemeldingen skal være - helt uten at det får noen følger/konsekvenser for pasienten, og helt uten at sykemeldingsperioden følges opp av legen. Og da er det svært mange av dem som benytter den anledningen til noen ekstra sykedager.

Svært mange av de som blir sykemeldt ville uten noen problemer kunne jobbet delvis eller helt i store deler av den perioden de er sykemeldt. Og de jeg da først og fremst tenker på er de som er akutt fysisk syke/skadde på en eller annen måte, og ikke de som sliter med psykiske lidelser.

Jeg har både gjennom jobben og gjennom venner og bekjente gjort svært mange slike erfaringer, og jeg tror det er mer utbredt enn hva som kommer frem i de vanlige debattene rundt dette.

[Gjest ikke signatur]

Jeg skrev "karensdager og/eller andre løsninger som legger noe mer av kostnadene over på den syke?" - og ikke bare karensdager.

For jeg er enig med deg i at det ikke vil avhjelpe brorparten av problemet med for høyt sykefravær.

Men det hadde hjulpet godt på de som tar seg en ekstra "fridag" fra tid til annen. For det er desverre ganske utbredt det også.

Samtidig er jeg enig med deg i at legene må vise et vesentlig større ansvar. Og hadde man kombinert det med at den enkelte også ville måtte dekke deler av sykefraværskostnadene, så er jeg sikker på at sykefraværet ville blitt redusert så det monner.

Slik det nå er så lar mange leger den enkelte pasient selv få vurdere hvor lang sykemeldingen skal være - helt uten at det får noen følger/konsekvenser for pasienten, og helt uten at sykemeldingsperioden følges opp av legen. Og da er det svært mange av dem som benytter den anledningen til noen ekstra sykedager.

Svært mange av de som blir sykemeldt ville uten noen problemer kunne jobbet delvis eller helt i store deler av den perioden de er sykemeldt. Og de jeg da først og fremst tenker på er de som er akutt fysisk syke/skadde på en eller annen måte, og ikke de som sliter med psykiske lidelser.

Jeg har både gjennom jobben og gjennom venner og bekjente gjort svært mange slike erfaringer, og jeg tror det er mer utbredt enn hva som kommer frem i de vanlige debattene rundt dette.

Hvem tar seg egentlig en ekstra "fridag"? Jeg har hørt om en dame som tok resten av barns sykedager selv om barna ikke var syke fordi hun "hadde rett på" disse dagene.... Det synes jeg er å utnytte grovt.

[Goliath]

Hvem tar seg egentlig en ekstra "fridag"? Jeg har hørt om en dame som tok resten av barns sykedager selv om barna ikke var syke fordi hun "hadde rett på" disse dagene.... Det synes jeg er å utnytte grovt.

Jeg er litt usikker på hva du mener med "hvem".

Men som et "samlebegrep" så er det alle de som ikke går på jobb, men kunne ha gjort det - og bruker enten en sykemelding eller en egenmelding som begrunnelse for ikke å gå på jobb.

[flisa]

Jeg er litt usikker på hva du mener med "hvem".

Men som et "samlebegrep" så er det alle de som ikke går på jobb, men kunne ha gjort det - og bruker enten en sykemelding eller en egenmelding som begrunnelse for ikke å gå på jobb.

Hvor går grensa for skulk?

[Gjest ikke signatur]

Jeg er litt usikker på hva du mener med "hvem".

Men som et "samlebegrep" så er det alle de som ikke går på jobb, men kunne ha gjort det - og bruker enten en sykemelding eller en egenmelding som begrunnelse for ikke å gå på jobb.

Jeg kan ikke tenke meg at noen har samvittighet til å skulke jobben for å få en fridag.

[Goliath]

Hvor går grensa for skulk?

Når du selv vet eller burde visst at du kunne gjort hele eller deler av jobben uten at det ville hatt negative følger for sykdommen.

Hvis det er lege involvert, så har du som pasient også et ansvar for å forsøke å holde sykemeldingsperioden så kort som nødvendig - og bør derfor drøfte med legen hvor tidlig du KAN gå på jobb.

I stedet for hvor lenge du KAN være borte......

[Goliath]

Jeg kan ikke tenke meg at noen har samvittighet til å skulke jobben for å få en fridag.

At du har en slik samvittighet betyr ikke at alle andre også har det.

Det er desverre alt for mange som mangler den samvittigheten.

[Gjest en av dem det gjelder]

Jeg håper virkelig ikke at man gjeninnfører karensdager. Da ville jeg blitt en av dem med dårligere lønn. Jeg har ingen spesifikk kronisk lidelse, men jeg er mye kortvarig syk. Egentlig går jeg og hangler i lange perioder. Men tvinger meg selv på jobb, unntatt de dagene det er verst. Er nok fordi jeg er sliten, og har opplevde endel påkjenninger i livet som har gjort meg svakere, i tillegg til å ha ikke så god helse generelt.

Faktisk har jeg redusert til 80 % (frivillig og uten lønnskompensasjon) for å prøve å bli litt mindre sliten, selv om legen har sagt jeg heller burde bli delvis sykemeldt i en lengre periode, eller 100 % en kortere periode, for å komme meg (har forsøkt dette før). Men det har jeg ikke tid til på jobben, dessuten syns jeg det er "flaut" å skulle være syk i lengre tid.

Så ja, jeg er en av de utallige kvinnelige helsearbeidere som sliter meg ut og samtidig blir mye sykemeldt. Med småbarn som ofte er syke i tillegg, blir det mye fravær.

Skulle jeg i tillegg få enda dårligere råd pga dette, enn det jeg allerede har, ville jeg nok bli enda mere sliten og dermed enda mere sykemeldt.

Nei jeg sier som indianerne: "Døm ikke en mann, før du har gått 1 mil i hans mokkasiner".

Syke barn har jeg ganske mye i tillegg.

[flisa]

Når du selv vet eller burde visst at du kunne gjort hele eller deler av jobben uten at det ville hatt negative følger for sykdommen.

Hvis det er lege involvert, så har du som pasient også et ansvar for å forsøke å holde sykemeldingsperioden så kort som nødvendig - og bør derfor drøfte med legen hvor tidlig du KAN gå på jobb.

I stedet for hvor lenge du KAN være borte......

Om jeg har omgangssyke kunn ejeg likevel gjort jobben min - bare jeg hadde hatt en do - - men jeg velger å være hjemme - men er på mail og telefon -det føles som skulk.

[Gjest ...nym nå]

Har bare lyst til å si hva jeg tenker om dette.

Jeg mener at egenmeldingene må bort.

Jeg mener at det bør innføres karensdager.

Jeg mener at ved kronisk sykdom skal staten bære _hele_ den økonomiske byrden av fraværet.

[KaVa]

Jeg skrev "karensdager og/eller andre løsninger som legger noe mer av kostnadene over på den syke?" - og ikke bare karensdager.

For jeg er enig med deg i at det ikke vil avhjelpe brorparten av problemet med for høyt sykefravær.

Men det hadde hjulpet godt på de som tar seg en ekstra "fridag" fra tid til annen. For det er desverre ganske utbredt det også.

Samtidig er jeg enig med deg i at legene må vise et vesentlig større ansvar. Og hadde man kombinert det med at den enkelte også ville måtte dekke deler av sykefraværskostnadene, så er jeg sikker på at sykefraværet ville blitt redusert så det monner.

Slik det nå er så lar mange leger den enkelte pasient selv få vurdere hvor lang sykemeldingen skal være - helt uten at det får noen følger/konsekvenser for pasienten, og helt uten at sykemeldingsperioden følges opp av legen. Og da er det svært mange av dem som benytter den anledningen til noen ekstra sykedager.

Svært mange av de som blir sykemeldt ville uten noen problemer kunne jobbet delvis eller helt i store deler av den perioden de er sykemeldt. Og de jeg da først og fremst tenker på er de som er akutt fysisk syke/skadde på en eller annen måte, og ikke de som sliter med psykiske lidelser.

Jeg har både gjennom jobben og gjennom venner og bekjente gjort svært mange slike erfaringer, og jeg tror det er mer utbredt enn hva som kommer frem i de vanlige debattene rundt dette.

Svært mange av de som blir sykemeldt ville uten noen problemer kunne jobbet delvis eller helt i store deler av den perioden de er sykemeldt. Og de jeg da først og fremst tenker på er de som er akutt fysisk syke/skadde på en eller annen måte, og ikke de som sliter med psykiske lidelser.

- Der tror jeg du har rett. Jeg tror også at vi "vanlige folk" må lære oss å ikke ha en slik autoritetsrespekt for leger. For noen år siden pådro jeg meg tennisalbue (i et anfall av overdrevet husarbeide, abv alt i verden). Jeg ble da sykemeldt - først for ei uke, deretter for to uker til. Jeg holdt på å gå på veggen hjemme, fordi jeg var jo på ingen måte syk, jeg hadde bare (veldig) vondt i albuen.

I dag ville jeg IKKE godtatt å bli sykemeldt. Jeg var ikke syk, og selv om jeg ikke kunne skrive på datamaskinen (som er en stor del av mine oppgaver på jobb), så kunne jeg ha gjort andre ting på kontoret. Men siden legen hade insistert på sykemelding, var jeg ikke klok nok til å protestere, den gang.

Når det gjelder sykefraværet forøvrig, er det viktig å se det i sammenheng med konjunkturene ellers i samfunnet. Vi har rekordlav ledighet, noe som tilsier at grupper som tidligere slet med å komme seg inn i arbeidslivet, blir mer inkludert. Det er jo supert. Samtidig vet vi at når arbeidsledigheten er svært lav, øker sykefraværet. Dette har selvsagt flere årsaker, blant annet at selvdisiplineringen blir svakere (det er lettere å "ta seg en fridag").

Jeg protesterer ikke på at det er ganske mange som velger å "ta seg en fridag". Dette er selvsagt uakseptabelt. Samtidig mener flere leger at det er sundt å "ta seg en fridag" når man er veldig sliten - for å forhindre at man går på et skikkelig smell og får et lengre sykefravær. Jeg sier ikke at alle som "tar seg en fridag" virkelig behøver den (jeg har vært borti fork som har spurt "hvor mange sykedager har jeg igjen? 2? Da blir jeg syk torsdag og fredag..." - men de fleste er heldigvis hederlige) - og selv om dagsfraværet selvsagt koster litt, er det langt større penger å spare på at folk som er borte i langtidsfravær kommer seg tilbake til jobb tidligere.

For å få det til, må det en felles innsats til fra både arbeidstaker, arbeidsgiver (tilrettelegge der det overhodet er mulig), helsevesentet (tidligst mulig til behandling), legene (sørge for oppfølging og korrekte vurderinger av arbeidsmulighet ved sykdom), Arbeidslivssentrene (følge opp systemet i bedriftene) og NAV Trygd (sjekke at alle gjør det de skal gjøre, ved langvarig fravær).

Vi vet også at jo lengre noen er borte fra arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Det bør dermed være i alles interesse å få folk friske så fort som mulig.

Når det er sagt: Det er en del mennesker som er svært syke, som ikke kan bli friske uten å ta tiden til hjelp. Disse bør ivaretas på en måte som gjør at de ikke blir ruinert i prosessen.

[KaVa]

Om jeg har omgangssyke kunn ejeg likevel gjort jobben min - bare jeg hadde hatt en do - - men jeg velger å være hjemme - men er på mail og telefon -det føles som skulk.

Omgangssyke folk bør holde seg hjemme -ingen vits å smitte hele kontoret, heller...

[flisa]

Omgangssyke folk bør holde seg hjemme -ingen vits å smitte hele kontoret, heller...

ja det er jo det de sier - de andre på kontoret - hehe - det smitter heldigvis ikke via mail.