Sykelønnsordningen

[Goliath]

Jeg håper virkelig ikke at man gjeninnfører karensdager. Da ville jeg blitt en av dem med dårligere lønn. Jeg har ingen spesifikk kronisk lidelse, men jeg er mye kortvarig syk. Egentlig går jeg og hangler i lange perioder. Men tvinger meg selv på jobb, unntatt de dagene det er verst. Er nok fordi jeg er sliten, og har opplevde endel påkjenninger i livet som har gjort meg svakere, i tillegg til å ha ikke så god helse generelt.

Faktisk har jeg redusert til 80 % (frivillig og uten lønnskompensasjon) for å prøve å bli litt mindre sliten, selv om legen har sagt jeg heller burde bli delvis sykemeldt i en lengre periode, eller 100 % en kortere periode, for å komme meg (har forsøkt dette før). Men det har jeg ikke tid til på jobben, dessuten syns jeg det er "flaut" å skulle være syk i lengre tid.

Så ja, jeg er en av de utallige kvinnelige helsearbeidere som sliter meg ut og samtidig blir mye sykemeldt. Med småbarn som ofte er syke i tillegg, blir det mye fravær.

Skulle jeg i tillegg få enda dårligere råd pga dette, enn det jeg allerede har, ville jeg nok bli enda mere sliten og dermed enda mere sykemeldt.

Nei jeg sier som indianerne: "Døm ikke en mann, før du har gått 1 mil i hans mokkasiner".

Syke barn har jeg ganske mye i tillegg.

Men hvem bør da betale for ditt sykefravær hvis du ikke skal betale noe?

Er det staten?

Da vil sykefraværet holde seg der det er nå eller sansynligvis øke ytterligere fremover.

For å motvirke dette må deler av den kostnaden overføres til den syke. Og for å hindre at det i for sterk grad vil ramme slike som deg, så må i så fall legene gis et ansvar for å vurdere om du i så fall er en av de som ikke skal behøve å dekke deler av denne kostnaden.

Er det bedriften du er ansatt i som skal dekke denne kostnaden i større grad enn før?

I så fall vil det bety at arbeidsgivere i enda større grad enn før vil kvie seg for å ansette personer med generelt dårlig helse, og unge damer som sansynligvis snart vil få barn eller har små barn.

Er det en ønsket utvikling?

[KaVa]

ja det er jo det de sier - de andre på kontoret - hehe - det smitter heldigvis ikke via mail.

Husk bare å drikke masse i dag, da. God bedring!

[Goliath]

Svært mange av de som blir sykemeldt ville uten noen problemer kunne jobbet delvis eller helt i store deler av den perioden de er sykemeldt. Og de jeg da først og fremst tenker på er de som er akutt fysisk syke/skadde på en eller annen måte, og ikke de som sliter med psykiske lidelser.

- Der tror jeg du har rett. Jeg tror også at vi "vanlige folk" må lære oss å ikke ha en slik autoritetsrespekt for leger. For noen år siden pådro jeg meg tennisalbue (i et anfall av overdrevet husarbeide, abv alt i verden). Jeg ble da sykemeldt - først for ei uke, deretter for to uker til. Jeg holdt på å gå på veggen hjemme, fordi jeg var jo på ingen måte syk, jeg hadde bare (veldig) vondt i albuen.

I dag ville jeg IKKE godtatt å bli sykemeldt. Jeg var ikke syk, og selv om jeg ikke kunne skrive på datamaskinen (som er en stor del av mine oppgaver på jobb), så kunne jeg ha gjort andre ting på kontoret. Men siden legen hade insistert på sykemelding, var jeg ikke klok nok til å protestere, den gang.

Når det gjelder sykefraværet forøvrig, er det viktig å se det i sammenheng med konjunkturene ellers i samfunnet. Vi har rekordlav ledighet, noe som tilsier at grupper som tidligere slet med å komme seg inn i arbeidslivet, blir mer inkludert. Det er jo supert. Samtidig vet vi at når arbeidsledigheten er svært lav, øker sykefraværet. Dette har selvsagt flere årsaker, blant annet at selvdisiplineringen blir svakere (det er lettere å "ta seg en fridag").

Jeg protesterer ikke på at det er ganske mange som velger å "ta seg en fridag". Dette er selvsagt uakseptabelt. Samtidig mener flere leger at det er sundt å "ta seg en fridag" når man er veldig sliten - for å forhindre at man går på et skikkelig smell og får et lengre sykefravær. Jeg sier ikke at alle som "tar seg en fridag" virkelig behøver den (jeg har vært borti fork som har spurt "hvor mange sykedager har jeg igjen? 2? Da blir jeg syk torsdag og fredag..." - men de fleste er heldigvis hederlige) - og selv om dagsfraværet selvsagt koster litt, er det langt større penger å spare på at folk som er borte i langtidsfravær kommer seg tilbake til jobb tidligere.

For å få det til, må det en felles innsats til fra både arbeidstaker, arbeidsgiver (tilrettelegge der det overhodet er mulig), helsevesentet (tidligst mulig til behandling), legene (sørge for oppfølging og korrekte vurderinger av arbeidsmulighet ved sykdom), Arbeidslivssentrene (følge opp systemet i bedriftene) og NAV Trygd (sjekke at alle gjør det de skal gjøre, ved langvarig fravær).

Vi vet også at jo lengre noen er borte fra arbeidslivet, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Det bør dermed være i alles interesse å få folk friske så fort som mulig.

Når det er sagt: Det er en del mennesker som er svært syke, som ikke kan bli friske uten å ta tiden til hjelp. Disse bør ivaretas på en måte som gjør at de ikke blir ruinert i prosessen.

Jeg er ikke uenig med deg KaVa - og jeg er helt enig i at det må en felles innsats og sammarbeid til for å løse dette. Og at løsningen ikke bare inneholder ett tiltak, men må være en kombinasjon av mange.

Nettopp derfor var forslaget fra regjeringen så usansynlig dumt.

For hvordan i all verden skal du klare å få bedrifter til å ansatte personer med kroniske lidelser, lang sykehistorikk, gravide (eller potensielle gravide), tidligere uføretrygdede etc, hvis de samtidig må dekke 20% av kostnadene ved langtidsfravær?

Heldigvis har de nå stykket halen mellom beina, innsett nederlaget (selv om de ikke innrømmer det) og startet en sammarbeidsprosess med representanter fra ulike deler av arbeidslivet.

Desverre er jeg fremdeles lite optimistisk til at denne regjeringen (og dette utvalget) vil klare å komme opp med noen god løsning.

[Goliath]

Om jeg har omgangssyke kunn ejeg likevel gjort jobben min - bare jeg hadde hatt en do - - men jeg velger å være hjemme - men er på mail og telefon -det føles som skulk.

Omgangssyke kan være en god grunn til å holde seg hjemme - selvfølgelig noe avhengig hvor kritiske symptomer du har, hvordan du kan klare å komme deg til/fra jobben, hva slags jobb du har - og ikke minst hvor stor mulighet det er for at du smitter dine kolleger....:-)

[KaVa]

Jeg er ikke uenig med deg KaVa - og jeg er helt enig i at det må en felles innsats og sammarbeid til for å løse dette. Og at løsningen ikke bare inneholder ett tiltak, men må være en kombinasjon av mange.

Nettopp derfor var forslaget fra regjeringen så usansynlig dumt.

For hvordan i all verden skal du klare å få bedrifter til å ansatte personer med kroniske lidelser, lang sykehistorikk, gravide (eller potensielle gravide), tidligere uføretrygdede etc, hvis de samtidig må dekke 20% av kostnadene ved langtidsfravær?

Heldigvis har de nå stykket halen mellom beina, innsett nederlaget (selv om de ikke innrømmer det) og startet en sammarbeidsprosess med representanter fra ulike deler av arbeidslivet.

Desverre er jeg fremdeles lite optimistisk til at denne regjeringen (og dette utvalget) vil klare å komme opp med noen god løsning.

Jeg tror også egentlig vi stort sett er enige her, Goliath :-)

[Goliath]

ja det er jo det de sier - de andre på kontoret - hehe - det smitter heldigvis ikke via mail.

Et godt tips - drikk masse blåbærsaft (av den "ekte typen").

Det gjør underverker:-)

[Goliath]

Jeg tror også egentlig vi stort sett er enige her, Goliath :-)

Det tror jeg også:-)

[flisa]

Husk bare å drikke masse i dag, da. God bedring!

Takk- men jeg er ikke syk altså - det var et eksempel .) er på jobb jeg - (hvem skulle tro det?) hehe

[flisa]

Jeg er ikke uenig med deg KaVa - og jeg er helt enig i at det må en felles innsats og sammarbeid til for å løse dette. Og at løsningen ikke bare inneholder ett tiltak, men må være en kombinasjon av mange.

Nettopp derfor var forslaget fra regjeringen så usansynlig dumt.

For hvordan i all verden skal du klare å få bedrifter til å ansatte personer med kroniske lidelser, lang sykehistorikk, gravide (eller potensielle gravide), tidligere uføretrygdede etc, hvis de samtidig må dekke 20% av kostnadene ved langtidsfravær?

Heldigvis har de nå stykket halen mellom beina, innsett nederlaget (selv om de ikke innrømmer det) og startet en sammarbeidsprosess med representanter fra ulike deler av arbeidslivet.

Desverre er jeg fremdeles lite optimistisk til at denne regjeringen (og dette utvalget) vil klare å komme opp med noen god løsning.

Gravide var visst skjermet fra det nye forslaget - rett skal være rett

[Gjest Persille]

Jeg håper virkelig ikke at man gjeninnfører karensdager. Da ville jeg blitt en av dem med dårligere lønn. Jeg har ingen spesifikk kronisk lidelse, men jeg er mye kortvarig syk. Egentlig går jeg og hangler i lange perioder. Men tvinger meg selv på jobb, unntatt de dagene det er verst. Er nok fordi jeg er sliten, og har opplevde endel påkjenninger i livet som har gjort meg svakere, i tillegg til å ha ikke så god helse generelt.

Faktisk har jeg redusert til 80 % (frivillig og uten lønnskompensasjon) for å prøve å bli litt mindre sliten, selv om legen har sagt jeg heller burde bli delvis sykemeldt i en lengre periode, eller 100 % en kortere periode, for å komme meg (har forsøkt dette før). Men det har jeg ikke tid til på jobben, dessuten syns jeg det er "flaut" å skulle være syk i lengre tid.

Så ja, jeg er en av de utallige kvinnelige helsearbeidere som sliter meg ut og samtidig blir mye sykemeldt. Med småbarn som ofte er syke i tillegg, blir det mye fravær.

Skulle jeg i tillegg få enda dårligere råd pga dette, enn det jeg allerede har, ville jeg nok bli enda mere sliten og dermed enda mere sykemeldt.

Nei jeg sier som indianerne: "Døm ikke en mann, før du har gått 1 mil i hans mokkasiner".

Syke barn har jeg ganske mye i tillegg.

"Skulle jeg i tillegg få enda dårligere råd pga dette, enn det jeg allerede har, ville jeg nok bli enda mere sliten og dermed enda mere sykemeldt."

Men synes du det skal være arbeidsgivers problem/ansvar?

Ikke la deg provosere av spørsmålet, for det er ikke ment som kritikk.

Jeg bare lurer på hvem dere (som er i den situasjonen) mener skal betale dere når dere faktisk ikke er på jobb?

Du sier selv at du har opplevd mye i livet ditt, og at du har mye syke barn - det er jo ikke arbeidsgivers skyld. Hvorfor skal de da betale når du ikke kan gjøre jobben som trengs?

Jeg tenker at det er sånne situasjoner man har trygdesystemet for, men jeg vet ikke helt om det ville fungert heller...

[Gjest Persille]

Jeg kan ikke tenke meg at noen har samvittighet til å skulke jobben for å få en fridag.

Jo, dessverre er det en del av dem...

[Gjest en av dem det gjelder]

Men hvem bør da betale for ditt sykefravær hvis du ikke skal betale noe?

Er det staten?

Da vil sykefraværet holde seg der det er nå eller sansynligvis øke ytterligere fremover.

For å motvirke dette må deler av den kostnaden overføres til den syke. Og for å hindre at det i for sterk grad vil ramme slike som deg, så må i så fall legene gis et ansvar for å vurdere om du i så fall er en av de som ikke skal behøve å dekke deler av denne kostnaden.

Er det bedriften du er ansatt i som skal dekke denne kostnaden i større grad enn før?

I så fall vil det bety at arbeidsgivere i enda større grad enn før vil kvie seg for å ansette personer med generelt dårlig helse, og unge damer som sansynligvis snart vil få barn eller har små barn.

Er det en ønsket utvikling?

Jeg mener ikke at arbeidsgiver skal betale dette. Jeg mener selvsagt at det er Trygdekontoret (les: våre skattepenger) som skal betale når folk er syke.

[Goliath]

Jeg mener ikke at arbeidsgiver skal betale dette. Jeg mener selvsagt at det er Trygdekontoret (les: våre skattepenger) som skal betale når folk er syke.

Og det er jeg til en viss grad enig med deg i.

Jeg skriver "til en viss grad", for det betinger at slikt sykefravær følges bedre opp av ikke minst legene.

Og at legene blir bedre fulgt opp av det offentlige....:-)

[Goliath]

Gravide var visst skjermet fra det nye forslaget - rett skal være rett

Er du sikker på at det er den hele og fulle sannheten?

Skal (skulle) det gjelde fra de oppdager de er blitt gravide (mange gravide blir langtidssykemeldt under svangerskapet og/eller har mye korttidsfravær)?

Skal det gjelde en periode etter at de kommer tilbake på jobb (mange småbarnsmødre har mye fravær i de første leveårene til barnet).

Eller mente de "egentlig" at det bare skulle gjelde for fødselspermisjonsperioden?

Jeg har NULL tillitt til det de "egentlig" mener i det de sier/lover - og med meget god grunn for det, slik vi alle har.

[flisa]

Er du sikker på at det er den hele og fulle sannheten?

Skal (skulle) det gjelde fra de oppdager de er blitt gravide (mange gravide blir langtidssykemeldt under svangerskapet og/eller har mye korttidsfravær)?

Skal det gjelde en periode etter at de kommer tilbake på jobb (mange småbarnsmødre har mye fravær i de første leveårene til barnet).

Eller mente de "egentlig" at det bare skulle gjelde for fødselspermisjonsperioden?

Jeg har NULL tillitt til det de "egentlig" mener i det de sier/lover - og med meget god grunn for det, slik vi alle har.

Null tillit jeg også de kunne egentlig sagt;

"næmmen faan a folkens - ikke skulk'a -det er dyyyrt!"

[Goliath]

Null tillit jeg også de kunne egentlig sagt;

"næmmen faan a folkens - ikke skulk'a -det er dyyyrt!"

he-he...det er vel måten de egentlig bruker for å forsøke å løse det meste.

"næmmen faan a folkens - ikke missbruk trygdeordningen, familiegjenforeningsordningen og alle rettigheter vi har kjempet for å gi deg - for det er dyyyrt!"

For da blir alt så meget bedre.....

[Gjest Persille]

Jeg mener ikke at arbeidsgiver skal betale dette. Jeg mener selvsagt at det er Trygdekontoret (les: våre skattepenger) som skal betale når folk er syke.

Sier som Goliath; til en viss grad enig.

For mener faktisk at vi som arbeidstakere kan dekke _noe_ selv også.

Det er endel fravært som er litt selvforskyldt også. F.eks om du jobber fullt, studerer, driver firma (som meg) - så sier det seg selv at det vil være slitsomt. Om jeg da ikke har vett nok på å roe ned når jeg kan, for å hente meg inn igjen - så føler jeg ikke at "alle andre" skal dekke opp mitt evnt. fravær...

[Sofline]

Hva med oss som blir syke atskillige ganger året igjennom uten at det har noe med kronisk sykdom å gjøre? Nesten hver eneste gang det går noe, blir jeg slått ut i 1-2 dager. Slitsomt, men ikke lett å gjøre noe med.

[Sofline]

"Skulle jeg i tillegg få enda dårligere råd pga dette, enn det jeg allerede har, ville jeg nok bli enda mere sliten og dermed enda mere sykemeldt."

Men synes du det skal være arbeidsgivers problem/ansvar?

Ikke la deg provosere av spørsmålet, for det er ikke ment som kritikk.

Jeg bare lurer på hvem dere (som er i den situasjonen) mener skal betale dere når dere faktisk ikke er på jobb?

Du sier selv at du har opplevd mye i livet ditt, og at du har mye syke barn - det er jo ikke arbeidsgivers skyld. Hvorfor skal de da betale når du ikke kan gjøre jobben som trengs?

Jeg tenker at det er sånne situasjoner man har trygdesystemet for, men jeg vet ikke helt om det ville fungert heller...

Det bør ikke være verre enn at staten betaler når folk er syke, og at man fjerne egenmeldinga så folk ikke tar seg en sykedag i stedet for en feriedag.

[Gjest Persille]

Det bør ikke være verre enn at staten betaler når folk er syke, og at man fjerne egenmeldinga så folk ikke tar seg en sykedag i stedet for en feriedag.

For eksempel