Sykelønnsordningen

[Sofline]

Sier som Goliath; til en viss grad enig.

For mener faktisk at vi som arbeidstakere kan dekke _noe_ selv også.

Det er endel fravært som er litt selvforskyldt også. F.eks om du jobber fullt, studerer, driver firma (som meg) - så sier det seg selv at det vil være slitsomt. Om jeg da ikke har vett nok på å roe ned når jeg kan, for å hente meg inn igjen - så føler jeg ikke at "alle andre" skal dekke opp mitt evnt. fravær...

Det å studere, jobbe og drive firma samtidig kan nok føre til at man blir utslitt, men ikke til at man blir sengeliggende av hvert eneste virus som herjer og går (noe jeg blir, og det er utrolig slitsomt).

[Sofline]

For eksempel

Kanskje jeg burdt bli politiker... :-)

[Hawkwind]

Tja - hadde en lengre diskusjon med gripp om dette for noen dager siden.

For å ta noen sentrale fakta her:

- Sykefraværet har gått ned etter IA-avtalen

IA-avtalen fungerer dermed etter hensikten i forhold til å få en reduksjon i sykefraværet; ikke minst har kortidsfrasværet (1-14 dager) hatt en jevn reduksjon i hele avtaleperioden.

- Statens utgifter til sykefravær har økt

Dette skyldes at man har fått oppgang på et felt mht. sykefravær: Langtidsfraværet. Det er i særdeleshet kategorien "offentlig ansatte med sykefravær på mer enn 30 dager" som har hatt en negativ utvikling.

Med henhold til karensdager:

- Karensdager vil ikke medføre reduksjon av statens utgifter mht. sykelønn, ihvertfall ikke i merkbar grad. Derimot vil arbeidsgivere få redusert sine lønnskostnader.

- Karensdager vil kun gi kortvarig positiv effekt (jmf. forskning på emnet i Sverige, bl.a.). Man vil få en reduksjon i korttidsfraværet i de første 4-5 år maks, deretter vil man få en utvikling med jevn stigning i langtidsfraværet.

- Man vet og at med innføring av karensdager vil flere gå på jobb selv om de er syke med smittsomme sykdommer; fordi de ikke har råd til å være hjemme. Syke mennesker på jobb medfører mer sykdom, og nedsatt produktivitet. Blant annet vil fenomener som omgangsyke og influensa vil øke merkbart i omfang.

- Innføring av systemer hvor man skal lage unntaksløsninger betyr innføring av mer byråkrati. Blir fort noen tusen årsverk som må på plass på landsbasis for å få en noenlunde velfungerende ordning for dette; arbeidsplasser som kun bidrar negativt i forhold til statens utgifter.

Selv er jeg tilhenger av at det innføres tak på statlig finansiert sykelønn - og forsåvidt på andre offentlige ytelser også.

En ordning hvor alle ytelser beregnes ut fra maksimal kostnad på 6G (som var et tak man ihvertfall hadde tidligere) ville kunne være fornuftig.

Den som mottar ytelsen skal da ha god nok økonomi til å klare seg i det daglige, og de eneste som rammes negativt av dette er de som har mest fra før av.

Samt at Staten sparer betydelige beløp på en slik ordning; og det vil heller ikke kreve at man utvider det eksisterende byråkratiet for å implementere dette.

Men i og med at en slik ordning rammer de menneskene i samfunnet som tilfeldigvis også er de som bestemmer, vil denne neppe innføres.

For det er en kjensgjerning at de som bestemmer i samfunnet i dag; også tilrettelegger best mulig for å ivareta sine egne behov.

[Mrs. Wallace]

Jeg synes egentlig at Hawkwinds innlegg har mye fornuftig for seg.

Samtidig vil jeg gjerne nevne at noen av oss, nemlig enkeltpersonsforetakene, allerede har en slags karensdager. Vi får ikke ei krone utbetalt de første 16 dagene av sykefraværet, og etter det får vi noenogseksti prosent. Ikke har vi krav på dagpenger heller, selv om vi betaler skatt herfra til evigheten.

Men verken regjering, LO eller NHO er det minste opptatt av å gjøre noe med det, selv om det er mange av oss.

*litt muggen, men tapper, i kveld*

[Goliath]

Tja - hadde en lengre diskusjon med gripp om dette for noen dager siden.

For å ta noen sentrale fakta her:

- Sykefraværet har gått ned etter IA-avtalen

IA-avtalen fungerer dermed etter hensikten i forhold til å få en reduksjon i sykefraværet; ikke minst har kortidsfrasværet (1-14 dager) hatt en jevn reduksjon i hele avtaleperioden.

- Statens utgifter til sykefravær har økt

Dette skyldes at man har fått oppgang på et felt mht. sykefravær: Langtidsfraværet. Det er i særdeleshet kategorien "offentlig ansatte med sykefravær på mer enn 30 dager" som har hatt en negativ utvikling.

Med henhold til karensdager:

- Karensdager vil ikke medføre reduksjon av statens utgifter mht. sykelønn, ihvertfall ikke i merkbar grad. Derimot vil arbeidsgivere få redusert sine lønnskostnader.

- Karensdager vil kun gi kortvarig positiv effekt (jmf. forskning på emnet i Sverige, bl.a.). Man vil få en reduksjon i korttidsfraværet i de første 4-5 år maks, deretter vil man få en utvikling med jevn stigning i langtidsfraværet.

- Man vet og at med innføring av karensdager vil flere gå på jobb selv om de er syke med smittsomme sykdommer; fordi de ikke har råd til å være hjemme. Syke mennesker på jobb medfører mer sykdom, og nedsatt produktivitet. Blant annet vil fenomener som omgangsyke og influensa vil øke merkbart i omfang.

- Innføring av systemer hvor man skal lage unntaksløsninger betyr innføring av mer byråkrati. Blir fort noen tusen årsverk som må på plass på landsbasis for å få en noenlunde velfungerende ordning for dette; arbeidsplasser som kun bidrar negativt i forhold til statens utgifter.

Selv er jeg tilhenger av at det innføres tak på statlig finansiert sykelønn - og forsåvidt på andre offentlige ytelser også.

En ordning hvor alle ytelser beregnes ut fra maksimal kostnad på 6G (som var et tak man ihvertfall hadde tidligere) ville kunne være fornuftig.

Den som mottar ytelsen skal da ha god nok økonomi til å klare seg i det daglige, og de eneste som rammes negativt av dette er de som har mest fra før av.

Samt at Staten sparer betydelige beløp på en slik ordning; og det vil heller ikke kreve at man utvider det eksisterende byråkratiet for å implementere dette.

Men i og med at en slik ordning rammer de menneskene i samfunnet som tilfeldigvis også er de som bestemmer, vil denne neppe innføres.

For det er en kjensgjerning at de som bestemmer i samfunnet i dag; også tilrettelegger best mulig for å ivareta sine egne behov.

Det ligger mye fornuft i det du skriver her, og det var et godt innspill til debatten.

Et tak på statlig finansiert sykelønn kunne vært en vei å gå.

[Gjest Persille]

Kanskje jeg burdt bli politiker... :-)

Nei, da hadde du bare blitt helt dust

[Gjest Persille]

Det å studere, jobbe og drive firma samtidig kan nok føre til at man blir utslitt, men ikke til at man blir sengeliggende av hvert eneste virus som herjer og går (noe jeg blir, og det er utrolig slitsomt).

Jo faktisk, fordi kroppen din stadig går på ekstraressurser, fordi su har dårlig kosthold/trener for lite/røyker/drikker/whatever...

Det er endel ting som ofte er selvforskyldt - selv om det ikke nødvendigvis gjelder deg.

[Gjest Persille]

Jeg synes egentlig at Hawkwinds innlegg har mye fornuftig for seg.

Samtidig vil jeg gjerne nevne at noen av oss, nemlig enkeltpersonsforetakene, allerede har en slags karensdager. Vi får ikke ei krone utbetalt de første 16 dagene av sykefraværet, og etter det får vi noenogseksti prosent. Ikke har vi krav på dagpenger heller, selv om vi betaler skatt herfra til evigheten.

Men verken regjering, LO eller NHO er det minste opptatt av å gjøre noe med det, selv om det er mange av oss.

*litt muggen, men tapper, i kveld*

*signerer*

VELDIG godt poeng!

[Sofline]

Jo faktisk, fordi kroppen din stadig går på ekstraressurser, fordi su har dårlig kosthold/trener for lite/røyker/drikker/whatever...

Det er endel ting som ofte er selvforskyldt - selv om det ikke nødvendigvis gjelder deg.

Sikkert, men jeg både spiser sunt og får masse mosjon, og røyker ikke og drikker lite alkohol. :-)

[Sofline]

Nei, da hadde du bare blitt helt dust

OK, jeg lar være... :-)