Hvorfor er tenåringer så jævlig frekke og vanskelige?

[Gjest Er så drittlei dette opp og ned livet nå]

Min 14 åring er så frekk. Tenker ikke lenger enn døra. Sier vi foreldre er dumme, og forstår ingenting. 14 åringen har også formening om at hun er voksen til å forstå det meste, men at vi bare er teite. I hennes øyne er vi ikke verd nåla i veggen. Vi har prøvd å forstå, men det holder aldri lenge av gangen. Hun prøver også å lure oss, holder ikke avtaler o.l. Nårtid tar dette vanskelige livet en ende???

[keinstein]

Starter du alle dialoger med kritikk?

Hører du ikke etter?

Har du egetlig ikke repekt for barn?

Er du kompromissløs?

Alltid belærende?

[hidi]

Starter du alle dialoger med kritikk?

Hører du ikke etter?

Har du egetlig ikke repekt for barn?

Er du kompromissløs?

Alltid belærende?

Svarer du alle spørsmål om hjelp med kritikk?

[Gjest Er så drittlei dette opp og ned livet nå]

Starter du alle dialoger med kritikk?

Hører du ikke etter?

Har du egetlig ikke repekt for barn?

Er du kompromissløs?

Alltid belærende?

Starter du alle dialoger med kritikk? Nei det gjør jeg ikke. Har snakket med henne, ikke til henne.

Hører du ikke etter? Jo, jeg hører. Er tålmodig, etter både det jeg ser og min mann.

Har du egetlig ikke repekt for barn? Ja.

Er du kompromissløs? Nei.

Alltid belærende? Nei.

Men, når en mnd etter mnd har prøvd å forstå, har snakket med, vært forståelsesfull, fulgt opp i alle sammenhenger, sagt at hun er det beste som har hendt meg og alikavel ikke får noe positivt tilbake, kan selv en mor bli svært lei og frustrert. Har du tenåringer selv? Har selv hatt to tenåringer før henne, og de var ikke i nærheten av henne.

[Gjest også en mamma]

Rette alderen til å være verdensmestere i det ja ;o)

Datteren min blir 15 år snart og har hatt noen tendenser til å være kort i lunta.

Jeg prøver så godt jeg kan å snakke rolig og på et nivå hun skjønner hva jeg mener.

Blir hun sinna, sier jeg ; Nå ser jeg du er sint,det er jeg også av og til,men det hjelper ikke å heve stemmen din.

Synes hun at vi ikke skjønner henne eller er teite, forteller jeg henne at det syntes jeg at mine foreldre også var.Det samme kommer dine unger til å synes om deg , når den tid kommer.

(tro det eller ei,men hun roer seg ned og faktisk trekker på smilebåndet sitt)

H*n kommer nok til å ha hormonelle utbrudd i fremdiden også,men husk at det ikke er så lett å være ungom heller.

Så sett dere selv i samme possisjon.

Lykke til

[hidi]

Jeg har to tenåringer i hus. Gutt 16 og jente 13. Gjett hvem som er vanskligst? Jo, jenta. Men ikke verre enn at jeg klarer det greit.

Jenter er veldig sårbare i den alderen og sier ofte ting de ikke mener, og som de faktisk angrer på i etterkant.

Vær konsekvent, la ikke ting skli ut spesielt ikke med når hun skal være inne om kvelden og andre avtaler.

Ta fra henne *goder* om hun ikke gjør som dere vil. Jeg godtar ikke å bli kalt dum av mine barn, så hvis hun sier det ber jeg straks og mynding om en forklaring. Det hjelper.

La hun forstå at det er dere som bestemmer og ikke hun.

Bare husl sårbarheten hennes oppi alt dette.

[Gjest Er så drittlei dette opp og ned livet nå]

Jeg har to tenåringer i hus. Gutt 16 og jente 13. Gjett hvem som er vanskligst? Jo, jenta. Men ikke verre enn at jeg klarer det greit.

Jenter er veldig sårbare i den alderen og sier ofte ting de ikke mener, og som de faktisk angrer på i etterkant.

Vær konsekvent, la ikke ting skli ut spesielt ikke med når hun skal være inne om kvelden og andre avtaler.

Ta fra henne *goder* om hun ikke gjør som dere vil. Jeg godtar ikke å bli kalt dum av mine barn, så hvis hun sier det ber jeg straks og mynding om en forklaring. Det hjelper.

La hun forstå at det er dere som bestemmer og ikke hun.

Bare husl sårbarheten hennes oppi alt dette.

Takk for et hyggelig svar. Trengte det virkelig nå. Hjelper å få ut frustrasjonen, slik at en kan gå videre.

[Piraye]

Starter du alle dialoger med kritikk?

Hører du ikke etter?

Har du egetlig ikke repekt for barn?

Er du kompromissløs?

Alltid belærende?

Hørtes ut som om du hadde truffet mamma gitt...

[Gjest mij]

Starter du alle dialoger med kritikk? Nei det gjør jeg ikke. Har snakket med henne, ikke til henne.

Hører du ikke etter? Jo, jeg hører. Er tålmodig, etter både det jeg ser og min mann.

Har du egetlig ikke repekt for barn? Ja.

Er du kompromissløs? Nei.

Alltid belærende? Nei.

Men, når en mnd etter mnd har prøvd å forstå, har snakket med, vært forståelsesfull, fulgt opp i alle sammenhenger, sagt at hun er det beste som har hendt meg og alikavel ikke får noe positivt tilbake, kan selv en mor bli svært lei og frustrert. Har du tenåringer selv? Har selv hatt to tenåringer før henne, og de var ikke i nærheten av henne.

Det er vanskelig nok å være 14 om man ikke stadig må bevise sin takknemlighet og glede overfor sin egen mor.

Ikke vondt ment, jeg bare husker litt av hvordan det var... En 14-åring har sine problemer, i sin egen verden..

[Gjest Soumi]

Det er du som har oppdatt henne, eller mangel på sådan, så du får skylde deg selv for det meste..

[keinstein]

Hørtes ut som om du hadde truffet mamma gitt...

Mange er slik, og ser det ikke selv. Jeg har hørt/sett noen slike foreldre etter hvert. Barna får ikke en sjanse.

Det ungdommer klager mest på foreldre er at de alltid starter med kritikk og generalisering, og da er det "kroken på døra" før dialogen kommer i gang.

[Gjest Er så drittlei dette opp og ned livet nå]

Det er du som har oppdatt henne, eller mangel på sådan, så du får skylde deg selv for det meste..

Det var vel svært lettvint å si uten å kjenne helheten. Men greit, noen trekker raske konklusjoner uten å tenke så langt. Heldigvis har jeg hatt to tenåringer før henne, uten disse gjennomgående problemene hun er med på å bidra til. Saken er slik at hun har møtt en gutt på år 18 som bor på en barnevernsinstitusjon, noe som ikke er det beste selskap for henne akkurat nå. Det ligger dessverre mange problemer knyttet opp til dette i og med at gutten er myndig blandt annet. I går da jeg skrev denne meldingen var jeg svært frustrert over å ikke nå frem med mitt budskap til henne etter utallige forsøk. Jeg er redd for henne, og har grunn til bekymring. Dette er ikke hyggelig når andre kommer med et slikt stempel slik du gjorde.

[Gjest Soumi]

Det var vel svært lettvint å si uten å kjenne helheten. Men greit, noen trekker raske konklusjoner uten å tenke så langt. Heldigvis har jeg hatt to tenåringer før henne, uten disse gjennomgående problemene hun er med på å bidra til. Saken er slik at hun har møtt en gutt på år 18 som bor på en barnevernsinstitusjon, noe som ikke er det beste selskap for henne akkurat nå. Det ligger dessverre mange problemer knyttet opp til dette i og med at gutten er myndig blandt annet. I går da jeg skrev denne meldingen var jeg svært frustrert over å ikke nå frem med mitt budskap til henne etter utallige forsøk. Jeg er redd for henne, og har grunn til bekymring. Dette er ikke hyggelig når andre kommer med et slikt stempel slik du gjorde.

Beklager, det var ikke vondt ment!!