Er karrierekvinner skumle?

[petter smart]

Er vel en manndomsting, menn er redd for å miste sin manndom, og en kvinne som har kommet lenger enn han - virker sterkere og mer truende på hans mannlige identitet. Selv om vi er i 2006 så tror jeg en del menn fortsatt er litt gammeldagse - det er de som skal tjene mest, forsørge familien...

Kvinner er jo slik de også. De foretrekker at mannen tjener mer/forsørger familien og er høy og sterk og kan forsvare dem. Få kvinner vil innrømme dette, men ser en på hvilke menn som har mest suksess på sjekkemarkedet er det tydelig.

På 70-tallet gikk feministene ut og sa at de ville ha myke menn. Men i praksis var det få eller ingen som ville ha de myke mennene.

Vi er nok mer primitive enn mange vil innrømme.

[Gjest shotz]

Kvinner er jo slik de også. De foretrekker at mannen tjener mer/forsørger familien og er høy og sterk og kan forsvare dem. Få kvinner vil innrømme dette, men ser en på hvilke menn som har mest suksess på sjekkemarkedet er det tydelig.

På 70-tallet gikk feministene ut og sa at de ville ha myke menn. Men i praksis var det få eller ingen som ville ha de myke mennene.

Vi er nok mer primitive enn mange vil innrømme.

Jeg har opplevd det motsatte, var samboer med en trygdet, jeg forsørget han. Jeg likte litt det å være den som vernet og ble litt "mor" for han og, men på sikt ble dette litt usunt for både meg og han. Han ble litt hjelpesløs... rett og slett. Jeg savnet å bli tatt vare på, savnet rett og slett en sterk mann, så jeg kunne tillate meg å være svak i blant.

Nå har jeg truffet en på lik linje med meg, vi står likt, han tjener litt mer enn meg, men det er ikke slik at han forsørger meg. Vi samarbeider og det er utrolig bra for et forhold.

[tzatziki1365380058]

Det er ille å lese svarene du har fått - de oser av forutinntatte holdninger og et syn på kjønnsroller jeg virkelig skulle ønske var utryddet nå!

Jeg har ingen gode råd til deg bortsett fra at du kanskje også må se "utenfor boksen". Dersom du prøver å planlegge når, hvem, hvordan forholdet ditt til en mann skal være på samme måte som du har planlagt resten av livet ditt, tror jeg du har liten sjangs for å lykkes.

Jeg tror ikke karrierekvinner er sjanseløse på "markedet", men jeg tror stive, kalde kvinner er rimelig sjanseløse, karriere eller ei. Vi skal være kvinnelige, visstnok.

Min bestevenninne er veldig karrierekvinne, og har samtidig usannsynlig draget. Hun er en veldig varm, sterk og tydelig person med verdens flotteste leilighet og en haug av penger. Det skremmer ikke bort mannfolka. Riktignok er dette også menn som er opptatt av jobbene sine, uten å være voldsomt karrieremenn. Men det er da ikke noe minus.

[Gjest libbity]

Karrierekvinner kler og oppfører seg kanske ikke alltid like feminint, men at de er stygge er vel å ta vel i.

Ta Celina Midelfart som flere under her nevner. Hun er pen, men virker likevel lite koselig. Tror heller ikke hun ville tilbrunget mye tid hjemme sammen med familien.

Jeg har aldri ment at Celina er pen, det er en sannhet som bare er mediaskapt.

Uten sminke er hun under middels pen.

Celina er dessuten født inn i rikdommen.

Mannen min ser på karrierekvinner mer som å snakke med menn, de er ofte lange og store kvinner som ikke er det minste sexy.

Jeg tror de har fått en ekstra dasj testosteron i forhold til oss andre kvinner.

[petter smart]

Jeg har opplevd det motsatte, var samboer med en trygdet, jeg forsørget han. Jeg likte litt det å være den som vernet og ble litt "mor" for han og, men på sikt ble dette litt usunt for både meg og han. Han ble litt hjelpesløs... rett og slett. Jeg savnet å bli tatt vare på, savnet rett og slett en sterk mann, så jeg kunne tillate meg å være svak i blant.

Nå har jeg truffet en på lik linje med meg, vi står likt, han tjener litt mer enn meg, men det er ikke slik at han forsørger meg. Vi samarbeider og det er utrolig bra for et forhold.

Jeg har hørt om/lest om flere kvinner som har opplevd det samme som deg. Og få av dem var komfortable med rollen som forsørger.

Det har vært mange innlegg om dette her inne også. Og det viser seg at de fleste kvinner mener menn som ikke jobber og blir forsørget av kvinnen er late og verdiløse. Det generelle rådet er å dumpe dem.

[Gjest shotz]

Karrierekvinner kler og oppfører seg kanske ikke alltid like feminint, men at de er stygge er vel å ta vel i.

Ta Celina Midelfart som flere under her nevner. Hun er pen, men virker likevel lite koselig. Tror heller ikke hun ville tilbrunget mye tid hjemme sammen med familien.

Jeg vet om flere karrierekvinner som er veldig pene og slanke, f.eks. leger og advokater. Advokakter er kanskje litt tørrpinner, men leger er gjerne litt "friere" av seg. Så det er feil å kategorisere karrierekvinner som stygge kvinner. Jeg kjenner svært få karrierekvinner som er stygge, heller flere som er hjemmeværende og mindre pene... men at der er en sammenheng med utseende og karriere tror jeg ikke.

[Ugga Bugga]

Du har kanskje ikke så mye sjans hos han som jobber på Rimi, og du vil sikkert ikke ha ham heller, hvis du tenker etter.

Men hva med en karrieremann? En som er opptatt av å komme seg opp og fram i livet, og som deler dine interesser?

Litt beskjedenhet er heller ikke å forakte. Hvis du presenterer deg for folk som en blanding av karrierekvinne og utadvendt og sosial Mor Theresa, så er det ikke rart at folk skygger banen.

[Gjest salmiakk]

Så flott for deg at du har klart å komme deg opp og frem.Jeg synes det er flott at du er selvhjulpen, sterk og virker trygg på deg selv og dine evner.

Det er virkelig trist om en kvinne må late som hun kan mindre enn det hun kan for å få en partner.Jeg trodde vi var kommet lenger enn som så...

Jeg velger ikke en partner ut i fra det han kan gjøre for meg eller jeg kan gjøre for han. Det er personligheten, kjemien og følelsene som betyr noe.

Du sier selv at du har et stort hjerte og er hjelpsom. En god kvalitet:)

Jeg er selv en kvinne som tar av av det praktiske arbeidet i huset. Flislegging, lister,maling, gulv, vegger, å sette sammen møbler, fikse ting...det må jeg gjøre selv fordi min mann har null interesse for slikt. Gjør ingenting, jeg liker det.

Er jeg mindre kvinne av den grunn? Nei, og det er ikke du heller.

Stå på, du finner nok en som ikke er redd for at du kan mer enn han til slutt og en som setter pris på alt du har fått utrettet.