Gå til innhold

Å lære barn empati


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest kaffedama

Å møte dem med empati?

Sette grenser på en forståelig måte... feks hvis et barn tar en leke fra et annet; ikke bli sint og levere det tilbake, men forklare; jeg vet at du også gjerne vil ha den, og at det er trist for deg, men akkurat nå er det xx som har den, og da må du vente til xx er ferdig med å leke med den... osv....

Vise at du forstår barnets følelser, men at det ikke alltid kan få det det vil?

Gjest ta seg tid til å prate

Min greie med å lære barna mine hva det skal være er samtale.

Prat, tid til det, lytte og prate selv, forklare osv.

Det er helt garantert oppskriften på de flotte ungene jeg har her i huset i allefall.

De har satt veldig stor pris på det og kan spørre selv: "mamma, kan vi ha pratestund nå?"

Jeg blir aldri sint, gjør ting, nekter ting osv. uten å ta meg tid til å forklare, empati kan også "læres" på den måten.

Snakk med barnet om følelser, ved å vise til forskjellige ansiktsuttrykk og bekreftende kommentarer. "Nå ser jeg at du ble glad", "Jeg ser at du er lei deg nå", "Jeg skjønner at du er frustrert", "Nå ble jeg litt lei meg".

Hjelp barnet til å se andres grenser. Om de henger på deg og det er slitsomt, så kan man si: "Jeg vil ikke det". Hvis de tar fra andre, så kan man si: "Nå ble Kari lei seg, hun ville ikke at du skulle ta den leken fra henne".

Respekter barnets grenser og de vil lære å respektere andres. Ikke avfei følelsene deres, men valider de.

Gjest pønehøne

Er helt enig i at dette er viktig, og kan underskrive på viktigheten av å prate med barna og forklare dem ting. Tror barna lærer mest ved å observere personene rundt seg, særlig foreldrere, men etter hvert i stigende grad vennene. Men bare "problematisere" dette litt; parallalt med at det er viktig at barna lærer empati, synes jeg en ikke må la barna få følelsen av at de skal "gi opp seg selv" til fordel for andre. De skal selv også ha god selvfølelse I SEG SELV, og kanskje nettopp GJENNOM å utvise empati og omsorg for andre.

Samtale om følelser (egne og andres mulige følelser) er nok noe av det viktigste!

Hvis ungene mine f.eks. forteller om en eller annen i barnehagen/på skolen som har oppført seg på en negativ måte, så ønsker ikke jeg å prate om denne personen på samme negative måte. Jeg sier f.eks. at h*n kanskje egentlig har lyst å leke sammen med dere, men ikke vet hvordan h*n skal gjøre det. Jeg sier at de må hjelpe h*n ved å spørre om h*n vil være med å leke. Ungene har heldigvis sett at det faktisk funker :-)

Vi pleier også å snakke om hvordan de tror den og den føler det når det og det har skjedd..osv..

Dessuten tror jeg at man, ved å ta ungenes følelser på alvor, hjelper dem til å utvikle empatiske evner.

Annonse

Jeg tror det er vi voksne som er i primærkontakyt med barnet som er de fremste rollemodellene for barnet når det gjelder å utvikle empati hos de små. Når vi greier å sette ord på følelsene våre på barnets nivå, vil det lære at det er lov å vise følelser selv, og at andre har lov å vise følelser. Når vi voksne setter oss inn i barnets følelsesverden og kommer det i møte, lærer det å selv komme andre i møte.

Jeg blei så stolt av knærten her for noen uker sida - det oppstod en situasjon i bhg.der en unge fallt av sykkelen, og da spratt knærten, 2 1/2 år, opp av sandkassa og ilte bort til denne gutten som hulka litt og lå på bakken. Knærten løftet opp sykkelen, deretter halte han opp gutten og klappet ham på skuldra og sa "det gå bedre no".

Bhg.peronalet var helt over seg av begeistring da de fortalte meg det, den ettermiddagen da jeg hentet ham.. Min flotte gutt! :)

ylvali1365381015

så enig, så enig!

som nevnt av andre, er det å vise empati selv den beste måten.

men også det å gå inn i konfliktene barn har seg imellom- utfordre dem til å forstå andres motiver for handling, se seg selv og sine signaler utenfra,lære dem å tolke andres signaler og mimikk. lær dem å ta andres perspektiv når de har såret noen, sette seg selv inn i deres sted. og lær dem å ordne opp etterpå-ta ansvar for seg selv og andre. og at man skal si ifra. også på andres vegne.

snakke om egne følelser,

episoder som har gjort inntrykk.

engasjere dem i sosial urettferdighet og hvordan de kan hjelpe.

alt må selvsagt tilpasses alderstrinn. og det er bare skadelig å overøse dem med intrykk de ikke kan gjøre noe med, intrykk som fører til resignasjon heller enn engasjement.

vi har to fadder-ordninger gjennom redd barna. og jeg ble stolt da min sønn satte igang tombola og samlet inn penger på eget initiativ.

ingen blir empatiske uten å selv ha erfart empati eller fått hjelp til å utvikle den muligheten. tror alle har et godt utgangspunkt.

:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...