Far og datter

[Gjest skal]

Kjære dolfedre og døtre.

Hvordan er det? Et normalt forhold mellom en voksen mann og en liten jente. På fem. På ti. Tolv. Femten. Atten. Voksen, men enda en datter. Hvordan er et normalt, godt forhold? Hvordan føles det? Er det noen som kan beskrive det for meg?

Sitter her og har for første gang sett en far beundre sin datter uten å bli kvalm, å synes det er ekkelt. Jeg VET at det ikke er det, men.. Føles alltid sånn!

Men i dag så jeg og tenkte - det er vakkert. Godt! Så utrolig merkelig å kunne kjenne det! Så, dere som har opplevd dette - kan dere beskrive det for meg?

Hilsen en funderende, glad og litt satt ut

(som føler seg aldri så lite modig )

[Gjest canom]

så hvilken film har du sett?

[Gjest skal]

så hvilken film har du sett?

Hva kvinner vil ha, tror jeg den het.

[Gjest canom]

Hva kvinner vil ha, tror jeg den het.

såg den jeg også. tenkte på det samme...

[Gjest skal]

såg den jeg også. tenkte på det samme...

Så rart.. Satte igang en masse tanker. Ble så nysgjerrig på om det ofte er sånn, eller bare på film.

[Gjest Mari, som er veldig glad i pappan sin]

Jeg hadde tenkt til å svare på innlegget ditt i går, men kom aldri så langt. :-)

Jeg vet ikke hvordan et forhold mellom far og datter _skal_ være, men jeg kan jo prøve å forklare hvilket forhold jeg har til min pappa.

Pappa er en av de jeg beundrer mest her i verden. Hvordan noen kan være så snill, tålmodig og trygg, skjønner jeg ikke. Og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Han (og mamma) har alltid vært så trygg og sikker, den vi barna har vendt oss mot når stormen har blitt for sterk. Han har backet oss opp, men samtidig vært veldig klar på hva han forventer av oss, og satt grenser.

Jeg bor nå 150 mil unna foreldrene mine. De kommer på besøk en del ganger i året. Noen ganger kommer de hver for seg. De gangene pappa er alene, drar vi ut og handler (han hjelper sin studentdatter og fyller oppp fryseren. :-)), lager god mat og kan sitte å skravle til langt på natt. Og har jeg det vanskelig, vet jeg at han bare er en telefon unna. Klar til å trøste og hjelpe.

Jeg er så utrolig takknmelig for at jeg har den faren (og moren) jeg har, og dette har gjort meg sikker på hvilken mann jeg ønsker som pappa til mine barn. Jeg synes det er utrolig synd at du, og mange med deg, har de opplevelsene dere har. Selvsagt har pappan min sine feil og mangler han også, men det er feil og mangler både han og vi barna lærer av.

Men hadde jeg fått velge pappa på nytt, ville jeg ha valgt akkurat den samme.

"Hvis alle fedre på jorden strakte ut sine hender, var det dine jeg ville ha grepet".

[Gjest skal]

Jeg hadde tenkt til å svare på innlegget ditt i går, men kom aldri så langt. :-)

Jeg vet ikke hvordan et forhold mellom far og datter _skal_ være, men jeg kan jo prøve å forklare hvilket forhold jeg har til min pappa.

Pappa er en av de jeg beundrer mest her i verden. Hvordan noen kan være så snill, tålmodig og trygg, skjønner jeg ikke. Og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Han (og mamma) har alltid vært så trygg og sikker, den vi barna har vendt oss mot når stormen har blitt for sterk. Han har backet oss opp, men samtidig vært veldig klar på hva han forventer av oss, og satt grenser.

Jeg bor nå 150 mil unna foreldrene mine. De kommer på besøk en del ganger i året. Noen ganger kommer de hver for seg. De gangene pappa er alene, drar vi ut og handler (han hjelper sin studentdatter og fyller oppp fryseren. :-)), lager god mat og kan sitte å skravle til langt på natt. Og har jeg det vanskelig, vet jeg at han bare er en telefon unna. Klar til å trøste og hjelpe.

Jeg er så utrolig takknmelig for at jeg har den faren (og moren) jeg har, og dette har gjort meg sikker på hvilken mann jeg ønsker som pappa til mine barn. Jeg synes det er utrolig synd at du, og mange med deg, har de opplevelsene dere har. Selvsagt har pappan min sine feil og mangler han også, men det er feil og mangler både han og vi barna lærer av.

Men hadde jeg fått velge pappa på nytt, ville jeg ha valgt akkurat den samme.

"Hvis alle fedre på jorden strakte ut sine hender, var det dine jeg ville ha grepet".

Så godt å høre! Høres ut som en sånn far jeg og gjerne vil ha til mine barn hvis det engang skulle skje. Bare for å ha sagt et, så hadde jeg ingen fæl pappa altså. Var en annen mann som ødela, men jeg var liten og trodde alle var sånn. Det har hatt så enormt mye å si for mitt forhold til menn, også pappa - dessverre.

Så prøver å trene hjertet til å forstå det gode i nære far/datter-forhold. Takk for at du delte ditt! Nå har jeg litt til i vektskålen!