Gjest daffany Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg er redd for å dø, men vil ikke være det. Skulle ønske en fant en tilværelse som gjorde døden til noe fryktløs, heller som noe fredfylt. Jeg er redd for sykdom/smerte og langvarig pinelse i forbindelse med død. 0 Siter
Gjest Princess Peach Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Ja, samme som deg. 0 Siter
hare1365380455 Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg tror ikke jeg er redd for selve døden, men jeg er redd for måten å dø på (om jeg kan si det slik). 0 Siter
Gjest ninnima Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg tenker minimalt på å dø. Jeg vil ikke si at jeg er spesielt redd for å dø. Jeg er derimot redd for sykdom, lidelse og smerte. Jeg er redd for å miste de jeg er glad i. Men ikke redd for å dø. 0 Siter
amber sun Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg er redd for å dø for ung. Og for smertefulle sykdommer eller smertefull død. Men akkurat det å dø er jeg ikke redd for. Tror jeg. Men jeg liker ikke å tenke på at dersom jeg dør ung så vil barnet mitt miste mamma'n sin. Og jeg vil ikke være klar for å dø, da vil jeg gå glipp av alt jeg har igjen å oppleve i livet. Så jeg håper jeg dør gammel og mett av dage som de sier, uten smertefull sykdom o.l. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg er mye mer redd for å dø fra barna mine, enn jeg frykter selve døden. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Tror ikke jeg er så voldsomt redd for å dø. Det er utrolig mange som har dødd før meg og likevel ... vel, ikke overlevd, men de har i hvert fall kommet ut av det ... på en eller annen måte. Tror jeg. Nei, jeg aner faktisk ikke. Men døden er i hvert fall ikke noe jeg går rundt og frykter. Death is not the End, synger Nick Cave. Jeg stoler på Nick. 0 Siter
soleil Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg er ikke redd for å dø, men prøver å unngå det. Er også redd for smerter. *pingle* 0 Siter
Gjest Rusle Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Nei, jeg er ikke redd for å dø hvis det skjer plutselig. Men å få vite at snart er det slutt, håper jeg å slippe. 0 Siter
Spirello Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 jeg er redd for å dø fra sønnen min... Men selve døden rykter jeg ikke. Vil jo gjerne leve mange år til da. Er redd for sykdommer som medfører smerte og død ja. Vil jo helst slippe det. 0 Siter
Dorthe Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Nei, jeg er ikke redd for å dø. Derimot er jeg redd for å få sykdom som trekker ut over lang tid og som gir smerter eller kognitiv svikt. 0 Siter
McLoud Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg er mere redd for å skulle leve evig. 0 Siter
Velouria Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Tror ikke jeg er så voldsomt redd for å dø. Det er utrolig mange som har dødd før meg og likevel ... vel, ikke overlevd, men de har i hvert fall kommet ut av det ... på en eller annen måte. Tror jeg. Nei, jeg aner faktisk ikke. Men døden er i hvert fall ikke noe jeg går rundt og frykter. Death is not the End, synger Nick Cave. Jeg stoler på Nick. En kompis og en venninne av meg sang denne i begravelsen for en annen kompis, etter den avdødes ønske. Veldig spesiell stemning i begravelsen akkurat da, foreldrene hans og resten av familien var litt usikre på hvordan de skulle ta det, mens vi som var vennene hans nikket smilte litt og sang med. 0 Siter
Velouria Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Døden skal man ikke frykte, for når den er, er jeg ikke. Og når jeg er, er den ikke. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg er redd for den evt. sorgen mine barn vil ha. Det er kjipt å miste en mor eller far når man er ung. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 En kompis og en venninne av meg sang denne i begravelsen for en annen kompis, etter den avdødes ønske. Veldig spesiell stemning i begravelsen akkurat da, foreldrene hans og resten av familien var litt usikre på hvordan de skulle ta det, mens vi som var vennene hans nikket smilte litt og sang med. Det er en bra sang å synge i en begravelse. Folk blir vel snart lei av å høre de samme sangene igjen og igjen, låter som stort sett ikke betyr noe for noen andre enn den religiøse bestemora på 85, og den eneste grunnen til at sangene betyr noe for henne er at hun har hørt dem i 30 begravelser de siste 50 årene. Kanskje jeg burde finne en låt jeg vil ha spilt jeg også. Sånn i tilfelle det jævla pianoet ramler ned fra syvende og treffer meg. Hvis noen i det hele tatt vurderer å spille disse religiøse hymnene i min begravelse, kommer jeg til å spøke for de ansvarlige. 0 Siter
meg__123! Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 ja jeg er redd for å dø.. Man vet jo ikke hvordan det er å være død.. Kanskje det egentlig er helt forferdelig.. 0 Siter
SoriaMoria Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Ja, i perioder frykter jeg døden. Det er ikke selve døden jeg da tenker på - men tapet, og eventuell lidelse. I andre perioder har jeg et mer "forsonet" forhold til det å dø (for tidlig). Det er takk og lov mest av dette siste 0 Siter
tzatziki1365380058 Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg er ikke redd for å være død. Men jeg er redd for det å dø - for smerten, frykten, mangel på kontroll. Og jeg er veldig redd for å dø fra de jeg er viktig for her i livet. 0 Siter
fresja Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg er vel litt redd for å dø, men jeg tenker lite på det. Jeg skyver det bare foran meg som alt annet ubehagelig! 0 Siter
Gjest ChiengMai Skrevet 18. september 2006 Skrevet 18. september 2006 Jeg er mer redd for å bli liggende syk lenge før jeg dør enn for døden. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.