Grinete helsearbeidere

[keinstein]

Opp gjennom åra har jeg sett mange foraktfulle leger, sykepleiere og sekretærer.

Senest for noen dager siden fikk jeg så grinete svar på et høflig og saklig spørsmål om en prøve at jeg ble forbannet. Jeg nå tør aldri la det mennesket stikke meg mer.

Den samme holdningen har jeg sett hos veldig mange etter utallige møter med helsevesenet, sammen med andre og alene. De har skjerpet seg betydelig, for før var det rent for jævlig. Ei jeg møtte på Oslo legevakt i 1998 etter å ha fulgt en tysker dit med stikkskade, var et urimelig grettent troll med de ufyseligste kommentarer og påstander. Både jeg og tyskeren ble rasende, uten at kjerringa vek en tomme.

Hva er det som gjør dem slik?

En brå endring:

Ei som ikke så folk i øynene og behandlet pasienter som luft, var to år etter som en engel i hvitt. Hva hadde skjedd? Jeg spurte, hun sa at hun hadde ligget på sykehus selv, og fått en funksjonshemmet sønn. Dæven!

Noen tanker om dette?

Nei. Ingen av dem hadde det travelt eller hadde en dårlig dag. I tilfelle måtte det være et dårlig år.

[Lillemus]

Har hatt en del med helsevesenet å gjøre i og med at jeg har en hjertesyk sønn + at jeg selv har hatt en del runder der de siste årene.

Men de negative opplevelsene er veldig, veldig få! Heldigvis. Men jeg husker da vi på gamle Riksen, på barneklinikken der, var hastesendt fra Trondheim med et hjertesykt barn på 4 mnd. Kom ned på fredag til forberedelser til større undersøkelse på mandag. En pleier lot oss krasst få vite at vi fikk bo på barneklinikken på nåde den helga, ikke hadde vi rett på mat (ikke til ungen engang!) ettersom vi var permitterte i helgen (dette fikk vi ikke vite på forhånd så vi kunne ikke ta noen forholdsregler her) og som en siste stikkpille slengte hun utav seg:"Og vi er ikke barnevakter for dere så dere kan gå på byen i kveld, altså!" Vi var himmelfalne kan man trygt si...

Men ellers har vi så og si utelukkende møtt bare fantastiske leger, kardiologer og pleiere overalt! )

[jubalong70]

Jeg har møtt noen skikkelige troll av noen kjerringer på fødeavdelingen her hos oss. Hvorfor i alle dager de velger å jobbe der er en gåte jeg nok aldri får svar på.

Kanskje de er sadister? De liker å plage folk på værst mulig måte?

Kanskje de er dumme og ikke vet hva de driver med - og så tar de på seg en maske av stål for å ikke tape ansikt?

[Gjest lillepilletrille]

Har noen tanker om dette.

En sykepleier - helseskretær - hjelpepleier etc tjener mindre enn eller det samme som en kassadame på Rema.

De har utdannelse, noen av dem har lån. De klarer så vidt å karre seg over 280.000 i året. De jobber nattevakter, julaften, 17. mai og på ungenes bursdager. De behandler tusenvis av pasienter. Noen er skitne, noen er fulle, noen er aggressive. Men de aller aller fleste er vennlige og takknemlige for hjelp. Heldigvis.

Dette vet man tildels når man velger å utdanne seg denne vegen - og mine tanker går i retning av at kan man egentlig forvente noe bedre - når man ikke har mer å tilby????

[Dorthe]

Jeg er helt enig med deg. Men jeg tror jeg skjønner hvorfor. De har et stort arbeidspress på seg og klarer rett og slett ikke å følge opp pasientene og så får de til og med dårlig samvittighet.

Og så tror jeg at de synes endel pasienter maser, Småting som blir hauset opp når andre pasienter er mye dårligere og maser mindre.

Og siden jeg er ei mase for det må man jo være for å få den behandlingen man har krav på, så blir jeg behandlet deretter. Men jeg orker ikke å vente et år når jeg med masing kan få det jeg trenger etter 4 mnd.

[Gjest Shira12]

Jeg har delte erfaringer.

Men jeg har møtt på en del troll i min vei igjennom Helsevesenet, det har jeg. Og det er tragisk at det skal være slik. Jeg har også opplevd og bli beskyldt for og ha psykiske problem og ikke fysisk sykdom, selv om jeg har en høyst reell diagnose.

Men, jeg må ta med det positive også.

Det siste 1 og 1/2 året har jeg vært mye på Rikshospitalet, de har en service erlæring som man får opplyst om i sitt første møte med dem.

Og jeg har så og si bare truffet hyggelige folk! De er blide, har forståelse for at man ofte kommer langveis fra, og gjør sitt beste.

Bare en råtten tomat har jeg opplevd der, men det er løst så enkelt ved at hun aldri har mitt rom lengre. Da hun herjet som verst, kom de andre sykepleierene inn og tok henne bort, skulle ikke oppskake pasienten, det var viktig )

Så all skryt til de ansatte ved Rikshospitalet! (og en og annen råtten tomat finner vi i alle yrker...)

[keinstein]

Har hatt en del med helsevesenet å gjøre i og med at jeg har en hjertesyk sønn + at jeg selv har hatt en del runder der de siste årene.

Men de negative opplevelsene er veldig, veldig få! Heldigvis. Men jeg husker da vi på gamle Riksen, på barneklinikken der, var hastesendt fra Trondheim med et hjertesykt barn på 4 mnd. Kom ned på fredag til forberedelser til større undersøkelse på mandag. En pleier lot oss krasst få vite at vi fikk bo på barneklinikken på nåde den helga, ikke hadde vi rett på mat (ikke til ungen engang!) ettersom vi var permitterte i helgen (dette fikk vi ikke vite på forhånd så vi kunne ikke ta noen forholdsregler her) og som en siste stikkpille slengte hun utav seg:"Og vi er ikke barnevakter for dere så dere kan gå på byen i kveld, altså!" Vi var himmelfalne kan man trygt si...

Men ellers har vi så og si utelukkende møtt bare fantastiske leger, kardiologer og pleiere overalt! )

Jeg har nok kommet mellom barken og veden noe oftere enn vanlige folk. Jeg har også kunnet stå på sidelinja og se.

En gang har jeg sett sykepeiere og leger komme med dødsdommen over en person og da syns jeg virkelig synd på dem. De var alle stive i ansiktet og blikket flakket som på et fanget dyr.

Lettelsen over at de slapp en opprivende og krevende scene var som 100 kg falt fra deres skuldre.

Ja. De er mennesker.

Kravet mitt er bare at de opptrer profesjonelt og ikke selv provoserer. De sorte får burde fjernes og de gode belønnes mer. Men vi har en bestemt type "rettferdighet" i sosialist-Norge som umuliggjør belønning. Sytende holdning burde ikke belønnes. Sykepleierforbundet kaller jeg bare for Sutreforbundet.

[keinstein]

Har noen tanker om dette.

En sykepleier - helseskretær - hjelpepleier etc tjener mindre enn eller det samme som en kassadame på Rema.

De har utdannelse, noen av dem har lån. De klarer så vidt å karre seg over 280.000 i året. De jobber nattevakter, julaften, 17. mai og på ungenes bursdager. De behandler tusenvis av pasienter. Noen er skitne, noen er fulle, noen er aggressive. Men de aller aller fleste er vennlige og takknemlige for hjelp. Heldigvis.

Dette vet man tildels når man velger å utdanne seg denne vegen - og mine tanker går i retning av at kan man egentlig forvente noe bedre - når man ikke har mer å tilby????

Det med lønn går jeg ikke på. Så enkelt er det ikke. Det som trengs er arbeidsledighet.

[Gjest lillepilletrille]

Jeg har nok kommet mellom barken og veden noe oftere enn vanlige folk. Jeg har også kunnet stå på sidelinja og se.

En gang har jeg sett sykepeiere og leger komme med dødsdommen over en person og da syns jeg virkelig synd på dem. De var alle stive i ansiktet og blikket flakket som på et fanget dyr.

Lettelsen over at de slapp en opprivende og krevende scene var som 100 kg falt fra deres skuldre.

Ja. De er mennesker.

Kravet mitt er bare at de opptrer profesjonelt og ikke selv provoserer. De sorte får burde fjernes og de gode belønnes mer. Men vi har en bestemt type "rettferdighet" i sosialist-Norge som umuliggjør belønning. Sytende holdning burde ikke belønnes. Sykepleierforbundet kaller jeg bare for Sutreforbundet.

Du synes sykepleiere (og andre helseutøvere selvsagt men nå nevnte du sykepleierforbundet) skal oppføre seg profesjonellt.

Hvorfor sutrer de da når de ønsker å tjene mer enn kassadamer?

[Gjest lillepilletrille]

Det med lønn går jeg ikke på. Så enkelt er det ikke. Det som trengs er arbeidsledighet.

Det finnes utstrakt skjult arbeidsledighet blant helsearbeidere (omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere). Dette fordi turnus skal gå opp og de aller aller fleste er småbarnsmødre. Noen ønsker å jobbe deltid - men svært svært mange ønsker seg en full jobb av økonomisk årsaker - og man får ikke i dag tilbud om fulle stillinger noe sted. Finn en ingeniør som hadde tatt til takke med en halv stilling med jobb hver 3. helg.

Der jeg jobber finnes INGEN fulle stillinger - dette er skjult arbeidsledighet.

Du har for lite innside info om dette til å ha så sterke meninger - my friend.

[keinstein]

Jeg har møtt noen skikkelige troll av noen kjerringer på fødeavdelingen her hos oss. Hvorfor i alle dager de velger å jobbe der er en gåte jeg nok aldri får svar på.

Kanskje de er sadister? De liker å plage folk på værst mulig måte?

Kanskje de er dumme og ikke vet hva de driver med - og så tar de på seg en maske av stål for å ikke tape ansikt?

En lege som skulle gi meg lokalbedøvelse, trykket stempelet på sprøyta i bånn med et smokk. Det sprengte, gjorde noe sinnsykt vondt, og jeg tente på absolutt alle plugger. Lot som ingenting, lot han fullføre og tok han etter alle kunstens regler etterpå. Jeg VET at han kunne tatt seg tid og begrenset smerten 95% ved å presse stempelet langsom ned, men han gadd ikke. Han ble litt blek etterpå, da han trodde at jeg skulle ta igjen.

[morsan]

Jeg er heldigvis ikke balnt dem som har mye erfaring med helsevesenet.

Men jeg føler behov for å skryte veldig av alle som var på fødeavdelingen og barselavdelingen på (gamle) Rikshospitale da jeg var der! Alle, med ett eneste unntak (= dama med ansvaret for matbrettene), var utrolig imøtekommende og greie og interesserte.

Av vanlig allmenpraktiserende leger har jeg ingen skrekkhistorie, men en tidligere lege brukte alt for lang tid til å se på dataskjermen og taste inn istedenfor å lytte på pasienten (eller i det minste VISE at hun lyttet).

Man føler det som om man snakker litt til veggen når legen knapt ser på deg men bare taster i vei....

[keinstein]

Det finnes utstrakt skjult arbeidsledighet blant helsearbeidere (omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere). Dette fordi turnus skal gå opp og de aller aller fleste er småbarnsmødre. Noen ønsker å jobbe deltid - men svært svært mange ønsker seg en full jobb av økonomisk årsaker - og man får ikke i dag tilbud om fulle stillinger noe sted. Finn en ingeniør som hadde tatt til takke med en halv stilling med jobb hver 3. helg.

Der jeg jobber finnes INGEN fulle stillinger - dette er skjult arbeidsledighet.

Du har for lite innside info om dette til å ha så sterke meninger - my friend.

Det fins like mange med problemer i andre yrker.

Vi har store systemfeil. Det kan vi se ved å sammenligne med andre land. Private sykehus og sykehus i andre land behandler opp til dobbelst så mange pasienter pr krone, pr seng og pr ansatt. Med bedre resultat og bedre trivsel enn norske.

Vi har eksempler på kirurger som opererer 4 ganger så mange tunge pasienter pr tid, både i Norge og i utlandet, og med lavere dødelighet.

Så å påstå at jeg ikke forstår hver enkelts store problemer og prioriteringer er ikke noen måte å lure folk. De store tallene taler foe seg selv. Det skyldes ikke lønna. Ingen tror på det lenger.

[keinstein]

Jeg er heldigvis ikke balnt dem som har mye erfaring med helsevesenet.

Men jeg føler behov for å skryte veldig av alle som var på fødeavdelingen og barselavdelingen på (gamle) Rikshospitale da jeg var der! Alle, med ett eneste unntak (= dama med ansvaret for matbrettene), var utrolig imøtekommende og greie og interesserte.

Av vanlig allmenpraktiserende leger har jeg ingen skrekkhistorie, men en tidligere lege brukte alt for lang tid til å se på dataskjermen og taste inn istedenfor å lytte på pasienten (eller i det minste VISE at hun lyttet).

Man føler det som om man snakker litt til veggen når legen knapt ser på deg men bare taster i vei....

Min unge kvinnelige lege er flink. Men hun har for dårlig tid. Det løser jeg med å booke dobbelttime. Svindyrt, men bra.

Er du en "lett" pasient, så får du ikke se så mye av "isfjellet". jo tyngre du blir, jo mer tyter fram.

Vi har sett og fulgt en av Norges tyngste, yngste, mest gåtefulle, langvarigsyke og vanskeligste pasient. Denne framkalte det ypperste - og semreste - som finnes av personell og utstyr. Denne er nå død, og etterlater seg pårørende som vet alt om problemer i helsevesenet. Journalen ble 30 cm tjukk. hadde de pårørende passet så godt på, hadde det skjedd mange uhell.

[Gjest lillepilletrille]

Det fins like mange med problemer i andre yrker.

Vi har store systemfeil. Det kan vi se ved å sammenligne med andre land. Private sykehus og sykehus i andre land behandler opp til dobbelst så mange pasienter pr krone, pr seng og pr ansatt. Med bedre resultat og bedre trivsel enn norske.

Vi har eksempler på kirurger som opererer 4 ganger så mange tunge pasienter pr tid, både i Norge og i utlandet, og med lavere dødelighet.

Så å påstå at jeg ikke forstår hver enkelts store problemer og prioriteringer er ikke noen måte å lure folk. De store tallene taler foe seg selv. Det skyldes ikke lønna. Ingen tror på det lenger.

Du mener: _du_ tror ikke på det.

Sykepleierforbundet har ganske mange medlemmer som tror på det:-)

Men, nå skal jeg dusje og gå på vakt i min lavtlønnede og slitsomme jobb som jeg er veldig glad i!

Ha en god kveld. PS Jeg gjør alt jeg kan og mere til for alltid å være høflig, lyttende og serviceinnstilt på jobb. Noen ganger er det svært vanskelig :-)

[keinstein]

Jeg er heldigvis ikke balnt dem som har mye erfaring med helsevesenet.

Men jeg føler behov for å skryte veldig av alle som var på fødeavdelingen og barselavdelingen på (gamle) Rikshospitale da jeg var der! Alle, med ett eneste unntak (= dama med ansvaret for matbrettene), var utrolig imøtekommende og greie og interesserte.

Av vanlig allmenpraktiserende leger har jeg ingen skrekkhistorie, men en tidligere lege brukte alt for lang tid til å se på dataskjermen og taste inn istedenfor å lytte på pasienten (eller i det minste VISE at hun lyttet).

Man føler det som om man snakker litt til veggen når legen knapt ser på deg men bare taster i vei....

"hadde IKKE de pårørende passet så godt på, hadde det skjedd mange uhell."

Skulle det være.

[keinstein]

Du mener: _du_ tror ikke på det.

Sykepleierforbundet har ganske mange medlemmer som tror på det:-)

Men, nå skal jeg dusje og gå på vakt i min lavtlønnede og slitsomme jobb som jeg er veldig glad i!

Ha en god kveld. PS Jeg gjør alt jeg kan og mere til for alltid å være høflig, lyttende og serviceinnstilt på jobb. Noen ganger er det svært vanskelig :-)

Lykke til.

Det er et hardt yrke.

Kokk er også det. De er kjent for å få mye kjeft. Folk kan dø av det en kokk gjør feil også. Og en bussjåfør. Og en som meg.

Men vi klager ikke, og vi får ikke så lett sympati med folk som klager heller.

[Gjest uten nick da]

Jeg jobber på sykehjem, og jeg tror ikke jeg er så grinete...

Jeg vil si et par ting. Vi har dårlig lønn og vi får av og til økt ansvar og økt arbeidsmengde uten at det vises på lønnen. Brukere kan være vanskelige og pirkete, og vi kan oppleve mye mas og ha mange ting som må gjøres NÅ. Ansatte er som regel blide og omsorgsfulle, men det er klart enkelte ikke passer i bransjen. Man opplever mange skjebner og triste ting, og man må også gi mye av seg selv. Samtidig kan man ikke snakke om det man opplever når man kommer hjem. Jeg vil ikke at dere skal tenke at alle helsearbeidere er grinete, for det stemmer ikke.

[Gjest blomsterløk]

Vi har etterhvert hatt en del med helsesektoren å gjøre.

Og vi har absolutt INGEN ting å være misfornøyd med.

Vi har alltid fått rask behandling, og av flinke og blide leger og sykepleier.

[Gjest lillepilletrille]

Lykke til.

Det er et hardt yrke.

Kokk er også det. De er kjent for å få mye kjeft. Folk kan dø av det en kokk gjør feil også. Og en bussjåfør. Og en som meg.

Men vi klager ikke, og vi får ikke så lett sympati med folk som klager heller.

En siste liten input fra meg: sykepleiere er ikke ute etter sympati.

Vi vil bare ha en lønn som tilsvarer f.eks ingeniører som også har en 3-årig høyskoleutdannelse. Vi vil også ha like tillegg som typiske manneyrker som går skift. Hvorfoer er det mer slitsomt for en metallarbeider å jobbe natt enn en sykepleier?

Dette handler mest om likestilling og rettferdighet - fordi jeg jobber i et kvinneyrke som belønnes dårligere enn tilsvarende manneyrker.

Sympati - nei takk. Har selv valgt det:-)