Grinete helsearbeidere

[Hawkwind]

Det fins like mange med problemer i andre yrker.

Vi har store systemfeil. Det kan vi se ved å sammenligne med andre land. Private sykehus og sykehus i andre land behandler opp til dobbelst så mange pasienter pr krone, pr seng og pr ansatt. Med bedre resultat og bedre trivsel enn norske.

Vi har eksempler på kirurger som opererer 4 ganger så mange tunge pasienter pr tid, både i Norge og i utlandet, og med lavere dødelighet.

Så å påstå at jeg ikke forstår hver enkelts store problemer og prioriteringer er ikke noen måte å lure folk. De store tallene taler foe seg selv. Det skyldes ikke lønna. Ingen tror på det lenger.

Et av problemene med helsevesenet i Norge er at det er gjennombyråkratisert.

Far til en barndomskompis av meg jobbet som kirurg på et lokalsykehus, og var oppgitt til det aggressive over all den tiden han måtte bruke på å skrive rapporter i øst og vest; tid han heller ville og ønsket å benytte til å utøve sitt yrke.

Noe av bakgrunnen for all denne byråkratiseringen er visstnok at det skal være kvalitetsikrende.

Visstnok.

[Gjest moralsiten]

Det merkelige er at det er de samme som alltid møter sure og udugelige folk overalt.

[Dorthe]

Det merkelige er at det er de samme som alltid møter sure og udugelige folk overalt.

Kanskje fordi det er noen som ikke finner seg i å bli avvist med smulene?

Og heller ikke har lyst til å bukke og skrape for ting som egentlig burde være en selvfølge.

Eller synes du at folk skal ligge på sine knær og be om å få behandling når de er syke *irritert*

[keinstein]

Det merkelige er at det er de samme som alltid møter sure og udugelige folk overalt.

Ordene "overalt" og "alle" var det du selv som sa. Det kalles å generalisere på andres vegne, å ilegge andre ytringer.

Men at noen pasienter med sine sykdommer og adferd provoserer fram det verste -i de som har det veste i seg-, er sant. Spørsmålet er hvem som er tjensteyter i disse tilfellene. Får man betaling for å gjøre en jobb, så skal den utføres profesjonelt, eller så får de slutte og begynne med noen annet.

Hvis tjenesteyter prøver å beseire mottaker, så er noe galt. Og enkelte prøver virkelig å beseire.

[keinstein]

Kanskje fordi det er noen som ikke finner seg i å bli avvist med smulene?

Og heller ikke har lyst til å bukke og skrape for ting som egentlig burde være en selvfølge.

Eller synes du at folk skal ligge på sine knær og be om å få behandling når de er syke *irritert*

Må du ha en tjenste, så må du ha den. Og du må si i fra.

Spørsmålet er hvem som skal ta i mot tilbakemeldingene. Hvis du spør hvor du skal klage og hvem du skal klage til, så får du vanligvis svar. Noen ganger nytter det å si i fra, andre ganger må sterkere midler til. Leger og sykepleiere er ikke vant til å håndtere klager, de har ikke utdannelse eller erfaring.

F eks på private sykehus håndteres klager på en helt annerledes måte. Det sitter et økonomisk ansvarlig styre som i en bedrift og skal føre bedriften fram med best mulig resultat. Styremedlemmer jobber ikke på sykehuset og risikerer ikke å blottstille eller avskjedige en kollega. I kommunale og statlige er det helt annerledes, de er ikke ansvarlige overfor en eier som krever profesjonalitet, effektivitet og kvalitet på samme måte. Kameraderiet er en stor dele av kulturen. Det er en egen kultur i offentlig sykehusdrift som ikke alltid er sunn og effektiv for oss pasienter.

[petter smart]

Jeg har møtt noen rare leger, men aldri opplevd noe negativt med sykepleiere (ikke at jeg har hatt altfor mye med dem å gjøre).

De opplever vel en del sure pasienter som klager og syter, selv om problemene oftere skyldes manglende ressurser enn personene de klager på. Så lar de ikke lenger tvilen komme tiltalte til gode og antar at alle er sånn. Litt som en del gjør med innvandrere og kriminalitet :-p

[keinstein]

Jeg har møtt noen rare leger, men aldri opplevd noe negativt med sykepleiere (ikke at jeg har hatt altfor mye med dem å gjøre).

De opplever vel en del sure pasienter som klager og syter, selv om problemene oftere skyldes manglende ressurser enn personene de klager på. Så lar de ikke lenger tvilen komme tiltalte til gode og antar at alle er sånn. Litt som en del gjør med innvandrere og kriminalitet :-p

Jeg er såpass smart at jeg vet at ikke ALLE er sånn, og det har jeg ikke påststått heller.

Jeg skryter av alle som overgår sine plikter og klager på de som undergår. Jeg tåler å få korte svar, selv når jeg er sliten og ikke klarer å smile.

Noe som er veldig stygt gjort er å mistenke kvinnelige leger for å ville skremme bort kvinnelige pasienter som vil ha gyn-undersøkelse ved å være litt unødig hardhendt. Men det er veldig fristende, da de også er mennesker.

Hvorfor klarer noen helt fint å være profesjonelle og korrekte hele tida, mens andre ikke klarer det i det hele tatt? Selv om de har nøyaktig samme situasjon? Det blir for mye snakk om lønn og for lite profesjonalitet til at det blir troverdig.

Gi oss bedre lønn så skal vi gjøre en bedre jobb! My ass, det er bare tull.

[petter smart]

Jeg er såpass smart at jeg vet at ikke ALLE er sånn, og det har jeg ikke påststått heller.

Jeg skryter av alle som overgår sine plikter og klager på de som undergår. Jeg tåler å få korte svar, selv når jeg er sliten og ikke klarer å smile.

Noe som er veldig stygt gjort er å mistenke kvinnelige leger for å ville skremme bort kvinnelige pasienter som vil ha gyn-undersøkelse ved å være litt unødig hardhendt. Men det er veldig fristende, da de også er mennesker.

Hvorfor klarer noen helt fint å være profesjonelle og korrekte hele tida, mens andre ikke klarer det i det hele tatt? Selv om de har nøyaktig samme situasjon? Det blir for mye snakk om lønn og for lite profesjonalitet til at det blir troverdig.

Gi oss bedre lønn så skal vi gjøre en bedre jobb! My ass, det er bare tull.

Jeg bare tuller med deg. Du la det laglig til for hugg.... da klarte jeg ikke å la være.

Folk er vel ulike. En kan jo se det samme på foreldre. Noen klarer å alltid være saklige og "profesjonelle" selv om ungene griner og slår og det som verre er. Andre tåler ingenting.

Kanskje en burde hatt psykiske evalueringer av folk som vil inn på studier for serviceyrker?

[keinstein]

Jeg bare tuller med deg. Du la det laglig til for hugg.... da klarte jeg ikke å la være.

Folk er vel ulike. En kan jo se det samme på foreldre. Noen klarer å alltid være saklige og "profesjonelle" selv om ungene griner og slår og det som verre er. Andre tåler ingenting.

Kanskje en burde hatt psykiske evalueringer av folk som vil inn på studier for serviceyrker?

God ide.

Skulle jeg behandle mine kunder slik som f eks min lokale legesekretær, så ville jeg ikke hatt mange igjen.

Men kjerringa fikk så snyteskaftet rynka seg på a, og det fikk hun lite ut av.

[Soria]

Jeg gikk på sykepleien en stund før jeg ble syk og den desidert beste på eksamene var ei som ikke hadde noe til overs for pasientene. Hun ville be dem om å tie stille og slutte å klage når de var redde for å bli stukket. Hun gjorde ikke det som student, men det viser hvor lite empati hun hadde. Hun klarte sikkert resten av utdannelsen også med glans og havnet ute i helsevesenet.

Ellers har jeg vært borti endel i helsevesenet og stort sett er erfaringene gode bortsett fra ett sted. På en døgnavdeling på et dps var det mye rart. Noen jobbet der fordi de ikke hadde helse til tunge løft og slikt i somatikken og mange var ekstravakter som overhodet ikke egnet seg. Det var ekstremt mye sykefravær og det virket som om de tok hvem som helst inn for å fylle opp vaktene.

Man ser jo også her inne at folk blir anbefalt å ringe sykehjem o.l om de vil tjene litt ekstra fordi det er så lett å få jobb der.

[Gjest anonym!!!]

Studerer medisin, og hun som gjør det klart best er den samme som lager mest intriger og er uutholdelig utspekulert og sleip. Ekkelt.

[jubalong70]

En lege som skulle gi meg lokalbedøvelse, trykket stempelet på sprøyta i bånn med et smokk. Det sprengte, gjorde noe sinnsykt vondt, og jeg tente på absolutt alle plugger. Lot som ingenting, lot han fullføre og tok han etter alle kunstens regler etterpå. Jeg VET at han kunne tatt seg tid og begrenset smerten 95% ved å presse stempelet langsom ned, men han gadd ikke. Han ble litt blek etterpå, da han trodde at jeg skulle ta igjen.

He, he - de glemmer nok ofte at det faktisk er mennesker de har med å gjøre. Alt blir en rutine for dem. Men for oss er det jo absolutt IKKE det!

[Gjest Debra irl]

Tja. Man vet sjelden hvor skoen trykker før man har hatt den på selv. Dessverre.

Nå er jeg "velsignet" med både kronisk syke og mennesker med nedsatt forflytningsevne i nærmeste familie og vennekrets. Så jeg yter alltid mitt beste på jobb (helsesekretær i psykiatrien) og er noen ufine mot meg prøver jeg å tenke at de faktisk er syke og er sikkert slitne og leie av sykehus, systemer og byråkrater, så jeg prøver så langt det lar seg gjøre å være høflig og grei. _Men_, jeg sier i fra hvis noen blir direkte ufine. Men stort sett slipper jeg det når jeg møter dem med vennlighet når de selv ikke har det så kjekt.

Jeg er ikke nødvendigvis en solstråle, men jeg setter ihøysetet å være vennlig.

De eneste det ikke funker på er svigers....

[Gjest Pontiac]

Jeg vet ikke hvorfor noen er slik.

Det jeg skulle ønske var at det var strengere sjekk på alle steder hvor det er ventet at man yter service.

Spesiellt i helseyrket kanskje er det veldig viktig å gi mye av seg selv, der møter man mennesker som kanskje allerede er noe nedsatt psykisk pga. sykdom oa. og de er da vel muligens noe mer sårbare og har mindre krefter til å svare tilbake.

Det er en skam.

Jeg jobber ikke i helsa nå men har bla. telefonen mye som arbeidsverktøy. Jeg må si at hadde en del av de situasjonene jeg har vært oppi vært hos meg privat så hadde jeg virkelig oppført meg anneledes.

Noen ganger har man skikkelig lyst til å glefse til vedkommende i andre enden, men siden jeg har bedriften min sitt navn i ryggen så er det å oppføre seg høflig uansett omtrent.

Og det skulle vel bare mangle.

Synes serviceinnstillingen for tiden er av det helt lavere slaget, svært mange steder.

Og det er som sakt veldig beklagelig at det også må skje på steder som f.eks. innen helsa.

[keinstein]

Jeg vet ikke hvorfor noen er slik.

Det jeg skulle ønske var at det var strengere sjekk på alle steder hvor det er ventet at man yter service.

Spesiellt i helseyrket kanskje er det veldig viktig å gi mye av seg selv, der møter man mennesker som kanskje allerede er noe nedsatt psykisk pga. sykdom oa. og de er da vel muligens noe mer sårbare og har mindre krefter til å svare tilbake.

Det er en skam.

Jeg jobber ikke i helsa nå men har bla. telefonen mye som arbeidsverktøy. Jeg må si at hadde en del av de situasjonene jeg har vært oppi vært hos meg privat så hadde jeg virkelig oppført meg anneledes.

Noen ganger har man skikkelig lyst til å glefse til vedkommende i andre enden, men siden jeg har bedriften min sitt navn i ryggen så er det å oppføre seg høflig uansett omtrent.

Og det skulle vel bare mangle.

Synes serviceinnstillingen for tiden er av det helt lavere slaget, svært mange steder.

Og det er som sakt veldig beklagelig at det også må skje på steder som f.eks. innen helsa.

En del fenomener.

Som regel når slikt debatteres, så kommer det noen som vil forsvare alle helsearbeidere i hele verden, det gjør bare saken verre, for det blir ikke troverdig.

Det vi debatterer er ikke de snille, profesjonelle og flinke. Men de syns de må forsvare yrket sitt som gruppe. Det virker som de vil dekke de råtne eplene og angripe "fiendene" av yret. Da åpenbarer de at de mener det fins en kamp mellom to parter Denne kampen er i tilfelle ulik: mellom de profesjonelle og de syke. De syke taper selvsagt.

Det er de syke som burde forsvares. Når det klages slik som her, så er det klager på at den sterke profesjonelle angriper de syke. De påstår de "forsvarer" seg mot de syke!

Det må først være klinkende klart :

hvem som er profesjonell.

hvem som har dette som jobb og får betalt for å gjøre den.

hvem som er den svakeste part.

hvem som er tjenesteyter.

hvem som er mottaker av tjenesten som ytes.

Alle tjenesteytere har plikt til å opptre profesjonelt overfor mottaker, rett og slett fordi det jobben deres.

Og da virker det merkelig på meg at det første de ofte gjør er å klage på lønn og si at pasientene er vanskelige. Med mer lønn så blir pasientene mindre vanskelige?

Mine "pasienter" er uhyre vanskelige. Men de skal ha en jobb gjort, og jeg har tilbudt å gjøre den. Hvis jeg ikke liker å gjøre den, så finner jeg en annen jobb.