Dere som har barn: hvordan orker dere å ha dem?

[Gjest Aviaana]

Sist laget jeg en tråd om når det første barneønsket kom.

Nå lurer jeg på hvordan dere holder ut å ha barn?.

Jeg var nettopp i butikken nå, dødssulten og skulle kjøpe brød. en toåring skrek som besatt der inne. Trodde jeg skulle klikke. Hørtes veldig ut som trasgråt.

Det samme er i svømmehallen når det er familiesvømming der. I garderoben er jeg omgikk av skrikende småunger som man må bruke alle krefter på å kle på.

Ja, jeg er sikkert usympatisk og kanskje også en fremtidig dårlig mor.

Men hvordan holder dere ut skrikende unger uten å gå fra vettet?.

Eller går man fra vettet fra tid til annen?.

[morsan]

Morskjærligheten!!

Men man går likevel fra vettet innimellom, da! ;-)

[Katt-ja]

1) Man går fra vettet fra tid til annen. Man er faktisk litt fra vettet i det øyeblikk man bestemmer seg for å i det hele tatt å få barn...

2) Man behøver ikke å dra med seg unger overalt til enhver tid... Jeg har ikke hatt særlig mange hylskrike-offentlig-episoder med mine barn.

3) Det går over. De blir større. Til slutt helt voksne.

[MillaMy]

Litt fra vettet går vel de fleste foreldre av og til, men det går fort over da :-) Det er en fordel med klare grenser fra et tidlig stadie, så unngår man skrikeepisoder i butikken. All den gleden og kosen det er ved å ha barn veier opp mot trass og slit.

[morsan]

1) Man går fra vettet fra tid til annen. Man er faktisk litt fra vettet i det øyeblikk man bestemmer seg for å i det hele tatt å få barn...

2) Man behøver ikke å dra med seg unger overalt til enhver tid... Jeg har ikke hatt særlig mange hylskrike-offentlig-episoder med mine barn.

3) Det går over. De blir større. Til slutt helt voksne.

Veldig enig med nr 2!

[Gjest reflux]

Vi slår og biter dem og bruker dem som husslaver når ingen ser på.

[keinstein]

Nok av de som ikke greier det.

[Angelica :o)]

Lukk ørene og ikke lag deg irritere

[Gjest Aviaana]

1) Man går fra vettet fra tid til annen. Man er faktisk litt fra vettet i det øyeblikk man bestemmer seg for å i det hele tatt å få barn...

2) Man behøver ikke å dra med seg unger overalt til enhver tid... Jeg har ikke hatt særlig mange hylskrike-offentlig-episoder med mine barn.

3) Det går over. De blir større. Til slutt helt voksne.

blir man immun mot ungeskrik etterhvert?.

[Gjest Luskelita]

Nå er mine barn voksne (eller nesten da) og jeg må si at jeg tenker ofte tilbake på småbarnstiden med skrekkblandet fryd

Det var et slit, ja det var det faktisk! Når jeg idag tenker på hvor inn i margen trøtt jeg var innimellom, at jeg aldri fikk lese en avis uavbrutt, ikke fikk sitte på do i fred uten at en liten masekopp hang i dørhåndtaket, ikke sove lenge på morgenen, hente/bringe/dugnad i barnehage og skole...osv osv...

Jeg holdt på å klikke innimellom ja

MEN - naturen har heldigvis laget oss slik at når barna er små og helt avhengige av oss så setter vi egne behov tilside. Dette gjør man automatisk (selv om man savner det litt fred innimellom), og det føles ikke som et så stort ork når man står midt opp i det faktisk. Det er forbausende hvor lite man tenker på hvor slitsomt det er mens det står på som verst!!

Idag når jeg tenker tilbake derimot står mange episoder for meg som et mareritt!

Jeg tror det er sånn at alt til sin tid. Småbarnsperioden er slitsom, men for det meste er det kos faktisk! (tro det eller ei). Nå når barna er voksne og klarer seg selv savner jeg ofte småbarnstiden, selv om jeg ofte tenker på mitt liv som voksen-barn-mamma som rene luksustilværelsen!

[Katt-ja]

blir man immun mot ungeskrik etterhvert?.

Tja...når man selv har barn og hører andres ungeskrik irriterer man seg ikke så mye...man fryyyder seg over at "det er ikke mitt barn, hahaha..."

Som sagt, jeg synes ikke (husker ikke) at ungene mine skrek så mye ;-) Og i alle fall påførte jeg ikke andre mennesker den skrikingen i særlig stor grad.

[laban]

Noen ganger orker man egentlig ikke. Men det er dårlig med returordninger og mye går hvis man må.

Tida med babyer og småtasser er hektisk og går derfor fort, og snart tenker man på denne tiden som den koselige perioden da barna var små. Foreldre utvikler spesielle fortrengnings-mekanismer.

[Katt-ja]

Noen ganger orker man egentlig ikke. Men det er dårlig med returordninger og mye går hvis man må.

Tida med babyer og småtasser er hektisk og går derfor fort, og snart tenker man på denne tiden som den koselige perioden da barna var små. Foreldre utvikler spesielle fortrengnings-mekanismer.

"Foreldre utvikler spesielle fortrengnings-mekanismer."

Hvis ikke hadde det vært mange enebarn.

[mrxx]

Det er jo mye lettere å holde ut sine egne barn enn andres. Men det er også lettere å holde ut andres barn når du har hatt barn selv, fordi du vet hvordan unger kan være.

Unger skal få lov til å støye litt og være barn, innenfor rimelighetens grenser. Dette forstår du mye bedre når du har barn selv.

Ikke sikkert at du blir en dårlig mor, du har bare ikke lært deg å takle og ikke minst forstå barn ennå. Noe du lettere gjør hvis du får barn selv.

De som ikke har barn forventer at de skal sitte helt rolig og se ut som engler, de har selvsagt glemt hvordan de selv var som barn også.

[flisa]

Det er laget slik fra naturens side at man elsker disse snørrete, vemmelige, skrikende monstre - uforbeholdent - sine egne altså

[Gjest GA]

Heldigvis for de skrikende småbarna er de vanvittig søte når de _ikke_ skriker!

Det positive ved unger mer enn oppveier det negative. Særlig når det dreier seg om et lite menneske du er mer glad i enn deg selv.

Butikker og garderober etter svømmehallbesøk er klassiske arenaer for hyling, ungene er slitne, sultne og vil ha ditt og datt.

Personlig synes jeg mas og sutring er 4 ganger mer slitsomt enn hyling...

[Gjest abrahamsen]

Innimellom kan man vel gå litt fra vettet, men kjærligheten vi føler for disse små krapyla er enorm. De gode sidene, som du kanskje ikke ha sett så mange av, er som oftest i flertall og veier helt klart opp for de slitsomme periodene.

Visst kan det være slitsomt med barn, men det finnes vel knapt en mor eller far som ville vært foruten disse barna.

Håper du snart får sjansen til å bli ordentlig kjent med ett barn slik at du får se flere enn disse trass sidene.

[Logitechmusa]

"Det samme er i svømmehallen når det er familiesvømming der. I garderoben er jeg omgikk av skrikende småunger som man må bruke alle krefter på å kle på."

Man kan jo spørre seg hva du har i garderoben å gjøre når det er familiesvømming. :-D

[Dorthe]

Vi går fra vettet.

Men det er faktisk verdt det )

[Nellie]

Samme tanken tenkte jeg før jeg fikk barn selv....

Og fremdeles, selv om jeg har barn, så kan jeg sitte på spisesteder etter jobb og irritere meg grønn over skrikerunger.

Men å være herligheten foruten? Aldri!