i sjokk etter første svangerskapskontroll

[Gjest frustrert og veldig skuffet]

Her nettop kommet tilbake fra lege , og det var min første time hos henne etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg er ny i alt dette, det er sant, men jeg har ikke forestilt meg sånn det første møte med lege. Har lest litt om saken og var forberedt på å ta en del blodprøver, måle blodtrykk, underlivundersøkelse, osv. Hadde tusen spørsmål og en del bekymringer, da jeg er veldig plaget av sterke kramper i mage, ikke sånne mensmurringer, men slik som jeg hadde diarè uten å ha løs mage. Og så ble jeg mottatt med tekst:" du er så pass tidlig ( 4+2) at vi ikke gjør noe med det. Statistiken sier at 25-30 % kvinner aborterer , og du skal komme tilbake om 3 uker. Da tar vi alle blodprøver og undersøkelser" Jeg ble sjokkert. Jeg er klar over at mange kvinner aborterer tidlig i svangerskapet, men betyr dette at man ikke skal gjøre noen ting for å sjekke at denne til tross alt gravid kvinne har det nokså bra?! Det var omtrent som om legen sa at hun ikke skal bruke penger og tid på å undersøke førstegangsgravid ennå, for jeg skal kanskje miste og da er det bortkastet penger. Kramper i magen bekymrer meg veldig, og etter denne samtaler ble jeg overhodet ikke roligere. Jeg spurte om jobben. Jeg er sykepleier og jobber 100 % på ortopedisk avdeling, og der er det tung fysisk arbeid. De fleste av mine kollegaer ble sykemeldt i noen uker tidlig i svangerskapet med klar beskjed om å ta det rolig, mens min lege sa: ingen fare. Husk på alle de gravide for 50-100 år siden som jobbet helt vanlig . Ja, tenkte jeg, og halvparten av de mistet barnet. Hvorfor skal man ikke ta det rolig og passe på , og ikke ta sjansen, spesielt med tung jobb og dårlig form, isteden for å utsette kvinne for helt unødvendig risiko for spontanabort?

Vet dere hva, jeg kom hjem veldig, veldig skuffet. Ikke sånn har jeg forestilt med den første samtale. Eneste som ble gjort var at de har tatt en til graviditetstest( har tatt 4 jeg selv, nøyaktig samme som de bruker på legekontoret), og jeg fikk noen brosjurer .

Er dette vanlig at man blir helt ignorert med kvalme, smarter og tretthet , bare fordi man er så tidlig i svangerskapet? Jeg ble ikke en gang spurt hvordan jeg hadde det, ikke eneste spørsmål om jeg var kvalm, trett eller noe som helst... Har dere hatt sånne opplevelser? Rett meg vær så snill hvis jeg tar feil.

[Gjest GA]

Det hørtes ikke særlig hyggelig ut, nei! Vel er du tidlig ute med å gå til lege, men de burde vite hvor bekymret man er som nygravid og ta hensyn til det.

Søstra mi var utsatt for noe lignende, hun var ikke klar over at hun var gravid, hadde tatt kortisonsprøyte mot pollenallergi, vært på fylla og var kjempebekymret.

Hun fikk bare spørsmål om hun ville "terminere" svangerskapet, var helt i sjokk, gråt som en sil og byttet lege tvert!

Jeg tror jeg hadde bedt om å få time hos jordmor. Jeg gikk annenhver gang hos lege og jordmor, der legen sjekket det meste av det medisinske, mens jordmor i tillegg tok opp alle de andre bekymringene og svarte på hva som var vanlig/uvanlig og skummelt/ikke skummelt.

[Gjest frustrert og veldig skuffet]

Det hørtes ikke særlig hyggelig ut, nei! Vel er du tidlig ute med å gå til lege, men de burde vite hvor bekymret man er som nygravid og ta hensyn til det.

Søstra mi var utsatt for noe lignende, hun var ikke klar over at hun var gravid, hadde tatt kortisonsprøyte mot pollenallergi, vært på fylla og var kjempebekymret.

Hun fikk bare spørsmål om hun ville "terminere" svangerskapet, var helt i sjokk, gråt som en sil og byttet lege tvert!

Jeg tror jeg hadde bedt om å få time hos jordmor. Jeg gikk annenhver gang hos lege og jordmor, der legen sjekket det meste av det medisinske, mens jordmor i tillegg tok opp alle de andre bekymringene og svarte på hva som var vanlig/uvanlig og skummelt/ikke skummelt.

Er det bare å ringe til legekontoret og be om time da? Slik som man bestiller time hos lege? Legen min har ikke begynt svangerskapjournal en gang.. kramper i mage bekymrer megmest, er kjemperedd for svangerskap utenfor livmor. Kan man gå privat til gynekolog i slike tilfeller?

[Gjest GA]

Er det bare å ringe til legekontoret og be om time da? Slik som man bestiller time hos lege? Legen min har ikke begynt svangerskapjournal en gang.. kramper i mage bekymrer megmest, er kjemperedd for svangerskap utenfor livmor. Kan man gå privat til gynekolog i slike tilfeller?

Jeg gikk hos jordmor på helsestasjonen her i kommunen. trengte ikke henvisning fra lege for å kunne få time der. Her i kommunen er det også to jordmødre som har en privat klinikk der de driver med oppfølging av svangerskap etc.

http://www.jordmorisentrum.no/

Du kan jo se om det er noe lignende der du bor?

[Marie1978]

Jeg gikk hos jordmor på helsestasjonen her i kommunen. trengte ikke henvisning fra lege for å kunne få time der. Her i kommunen er det også to jordmødre som har en privat klinikk der de driver med oppfølging av svangerskap etc.

http://www.jordmorisentrum.no/

Du kan jo se om det er noe lignende der du bor?

Synest du skal skifte lege jeg. Det der hadde ikke jeg godtatt, det skal ikke være sånn. Jeg var også tidlig ute med første legebesøket mitt (6+3), men legen min skrev journal og tok alle prøver man skal og hadde god tid til meg, og han var raskt ute med å spørre meg om hvordan formen min var også. Når jeg skulle gå sa han fra at om det er noe så må jeg bare ta kontakt med en gang. Jeg har også hatt en del smerter i livmoren, er selvfølgelig veldig obs på alt og bekymrer meg raskt siden dette er første gangen min, men når jeg dro til legen igjen og fortalte det så sa han at det er nok helt normalt, er nok bare livmoren som strekker på seg, men han sykemeldte meg en uke så jeg skulle klare å slappe helt av (har en veldig hektisk jobb med masse løft ol.) Så skift lege du, til en som tar seg god tid og som hører på deg. Lykke til med svangerskapet, det er en spennende tid! Nå er vi 10+2, og har begynnt å glede oss veldig! :-)

[Gjest frustrert og veldig skuffet]

Synest du skal skifte lege jeg. Det der hadde ikke jeg godtatt, det skal ikke være sånn. Jeg var også tidlig ute med første legebesøket mitt (6+3), men legen min skrev journal og tok alle prøver man skal og hadde god tid til meg, og han var raskt ute med å spørre meg om hvordan formen min var også. Når jeg skulle gå sa han fra at om det er noe så må jeg bare ta kontakt med en gang. Jeg har også hatt en del smerter i livmoren, er selvfølgelig veldig obs på alt og bekymrer meg raskt siden dette er første gangen min, men når jeg dro til legen igjen og fortalte det så sa han at det er nok helt normalt, er nok bare livmoren som strekker på seg, men han sykemeldte meg en uke så jeg skulle klare å slappe helt av (har en veldig hektisk jobb med masse løft ol.) Så skift lege du, til en som tar seg god tid og som hører på deg. Lykke til med svangerskapet, det er en spennende tid! Nå er vi 10+2, og har begynnt å glede oss veldig! :-)

Tusen takk for det:) jeg har snakket med folk på jobb ( måtte på nattevakt etter det festlige møte med lege), og alle er enige at jeg burde skifte lege. Det skal jeg ta og gjøre, men er litt usikker om jeg skal oppsøke gynekolog, eller bare finne meg en ny fastlege. I det andre tilfelle får jeg ikke komme til han før 1 september, og det synes jeg er litt lenge å vente med de magekramper. Men at jeg ble tatt imot av en lege som er så frekk, og dette i tillegg kvinnelig lege, i mitt første svangerskap, det kan jeg ikke begripe. Går det an ?

[Gemini]

Tusen takk for det:) jeg har snakket med folk på jobb ( måtte på nattevakt etter det festlige møte med lege), og alle er enige at jeg burde skifte lege. Det skal jeg ta og gjøre, men er litt usikker om jeg skal oppsøke gynekolog, eller bare finne meg en ny fastlege. I det andre tilfelle får jeg ikke komme til han før 1 september, og det synes jeg er litt lenge å vente med de magekramper. Men at jeg ble tatt imot av en lege som er så frekk, og dette i tillegg kvinnelig lege, i mitt første svangerskap, det kan jeg ikke begripe. Går det an ?

Jeg ville byttet lege ASAP, og så ringt den legen og forklart saken, og at du derfor ikke kan vente. Du får sikkert en haste-time der, selv om du kanskje ikke har krav på det.

[KaVa]

Hei!

Gratulerer med graviditeten!

Ville bare kommentere dette om hardt arbeid tidlig i svangerskapet. Da jeg var gravid med nr 3, hadde jeg blødninger fra uke 3 til og med uke 17. I uke 11+5 hadde jeg en styrtblødning (type "stikke hull på en ballong" - mistet MASSE blod). Jeg fikk da god oppfølging fra kvinneklinikken på sykehuset.

Meldingen derfra var at det IKKE er farlig å jobbe, eller å løfte etc. En allerede påbegynt SA kan "påskyndes" ved tunge løft etc, men tungt arbeid i begynnelsen av svangerskapet forårsaker ikke SA.

Jeg syntes dette var rart, og spurte om ikke jeg, som hadde det de anså som et risikosvangerskap, burde ta det med ro, fikk jeg beskjed: "Du kan om du vil stå opp ned i potetåkeren - det er ikke farlig for fosteret".

Jeg håper du får et fint og problemfritt svangerskap!

[Mirabell]

Det var utrolig uprofesjonelt av legen å gi deg en slik beskjed! Når det er sagt, det er forsåvidt riktig det hun skriver. Det er ikke vanlig med svangerskapskontroll så tidlig som uke 4+2. Men det burde du ha fått vite da du bestilte timen...

[Gjest lykke til videre !]

Dette var jo ingen koselig opplevelse nei.

Men jeg er litt enig med legen din vedr. sykemelding tidlig i svangerskapet .... ingen større fare for deg enn for en med f.eks. kontorjobb og abortere.

[fuji1365380447]

Min lege gav meg omtrent samme beskjed da jeg kom til min første kontroll i uke 8.

Hun var riktignok litt mer diplomatisk i sin form, og fortalte meg at så tidlig i svangerskapet så kan man ikke gjøre noe fra eller til for å sørge for at spiren sitter.

Hun sa at vi skulle vente ca en mnd før vi fylt ut svangerskapspapirer osv. på grunn av at det var så tidlig, og fremdeles stor risiko for abort. Vi brukte tiden til å snakke om svangerskapet og mine tanker, men ikke noen fysisk undersøkelse.

Og hun hadde rett. Tre uker senere hadde jeg en MA (Missed Abortion). Og jeg følte at det var riktig av henne og ikke har fyrt opp mine forventninger i hundre ved å fylle ut svangerskapskortet osv.

Før i tiden så viste man ikke sikkert at man var gravid før man hadde mistet minst en, og kanskje to menstrasjoner. På den måten så slapp man kanskje å sørge over de mange tidlige abortene som faktisk er veldig vanlig?

[mumitrollet]

Det er jo beklagelig at de formulerte seg sånn, men det er ikke stort de foretar seg før du er i ca uke 9. da er det vanlig å komme til første kontroll.

[Paloma]

Heisan,

Legen din har nok ikke gjort noe medisinsk uforsvarlig, men viser en total mangel på omsorg og omtanke for det som for deg er en ny og fremmed situasjon.

Hun kommer antagelig til å følge deg opp på en adekvat måte vhis du skulle fortsette der, men knapt noe mer.

Du bør snarest skifte lege hvis du ønsker deg noe mer enn blodtrykksmåling fra den kanten.

Uansett er det fint å gå til jordmor også, spesielt i første svangerskap. Hun har mye bedre tid, snakker om alle disse bekymringene og følelsene som opptar blivende mødre, og gir råd og omtanke - hvertfall hvis du finner en flink en.

Såvidt jeg vet trenger ikke magesmertene bety noe. Svangerskap utenfor livmoren gir symptomer først i uke 7-8, det gjør veldig vondt, og du blør.

Hvis du ikke finner en ny fastlege som har tid til deg nå, kan du ta en time på Volvat, bare for å kjenne deg litt bedre mht å sjekke ut smertene.

Lykke til! det er ikke vanlig at helsepersonell er så brutale mot førstegangsgravide, de fleste er veldig koselige. Så du har nok vært max uheldig!

[Gjest En tobarnsmor]

Hei!

Synd at du føler sånn, men hvis jeg ikke har misforstått her, så kan jeg på en måte forstå at legen har fått piggene litt ut også. Når man møter 2-3 dager etter at graviditetstesten er tatt, og hinter om at sykmelding er det man vil ha, så er det kanskje ikke så rart at piggene til legen gikk litt ut. Jeg beklager hvis jeg har misforstått deg. Det er heller ikke så mye man kan gjøre ift svangerskapskontroll så tidlig. Ikke kan man føle noe på magen, ikke viser det noe på ultralyd.

Ellers kan du ta det med knusende ro i forhold til jobben din. Du er ikke mer utsatt for spontanabort pga fysisk arbeid og løfting der du er i svangerskapet nå.

Lykke til!

[Gjest frustrert og veldig skuffet]

Hei!

Synd at du føler sånn, men hvis jeg ikke har misforstått her, så kan jeg på en måte forstå at legen har fått piggene litt ut også. Når man møter 2-3 dager etter at graviditetstesten er tatt, og hinter om at sykmelding er det man vil ha, så er det kanskje ikke så rart at piggene til legen gikk litt ut. Jeg beklager hvis jeg har misforstått deg. Det er heller ikke så mye man kan gjøre ift svangerskapskontroll så tidlig. Ikke kan man føle noe på magen, ikke viser det noe på ultralyd.

Ellers kan du ta det med knusende ro i forhold til jobben din. Du er ikke mer utsatt for spontanabort pga fysisk arbeid og løfting der du er i svangerskapet nå.

Lykke til!

Du har nok misforstått meg litt her, " en tobarnsmor" Det som gjorde at jeg ble så skuffet var ikke mangel på undersøkelse eller andre ting man gjør ved første kontroll, men måte jeg ble behandlet på. Hordan i all verden en som er gravid for første gang skal vite at det ikke er vannlig med å gå til lege før man er minst 8 uker på vei? Det står ingen sted, til og med pakningvedlegg på gravitester sier at positivt svar må alltid bekreftes av lege, men når?Hvordan i all verden skal man vite at det er normalt å ha så vondt i mage at man ikke sover om natta? Hvis legen hadde tenkt seg litt før hun sa det hun sa, og forklarte ting slik som de er på en normal måte, da ville jeg nok oppfatte hele situasjon annerledes. Og dette med sykemelding: jag har flere kollegaer som er gravide nå for tiden.Det var deen av de jeg spurte om den første kontroll, for da jeg fikk time hos legen min ble jeg ikke engang informert om å ta en urinprøve med. Og det at jeg spurte om jobben min i forbindelse med magesmerter, var i forbindelse med at en av veninner mine som også har tung fysisk jobb hadde nøyaktig like smerter da hun var ikke mer enn 5 uker på veien, og ble da sykemeldt med klar beskjed om å ta det rolig. Jeg har ikke bedt om sykemelding , men ville få forklaring på ting som jeg ikke har peiling på. Med tanke på at samme lege forlenget min sykemelding 10 dager tidligere på grunn av ryggsmerter og tung jobb ( og da var det hun selv som mente at det var for tidlig å komme tilbake på jobb), da jeg hadde håpet å kunne gå tilbake til jobben ,tenkte jeg at det var logisk å spøre denne gangen da jeg har virkelig vonde kramper i mage. Hvorfor er det så ulik hvordan leger forholder seg til folk, en gravid får motsatt beskjed enn andre med samme plager?

Det som jeg reagerer på her er det måte jeg ble behandlet av lege, jeg som er ny, uerfaren, og vet ingenting om hva er normalt og hva unormalt. At legen min følgte rutiner er jo greit, men det går faktisk an å forklare folk ting og fortelle at man ikke kommer til første kontrollså tidlig. Jeg har for eksempel påvist leiden mutasjon, som gir meg forhøyet risiko å få blodpropp. Da jeg fikk det påvist for 2 år siden fikk jeg klar beskjed om å si fra til lege så snart jeg vet jeg er gravid. Er det ikke grunn til å være bekymret og oppsøke lege da, selv i 5 uke?

[Gjest frustrert og veldig skuffet]

Hei!

Gratulerer med graviditeten!

Ville bare kommentere dette om hardt arbeid tidlig i svangerskapet. Da jeg var gravid med nr 3, hadde jeg blødninger fra uke 3 til og med uke 17. I uke 11+5 hadde jeg en styrtblødning (type "stikke hull på en ballong" - mistet MASSE blod). Jeg fikk da god oppfølging fra kvinneklinikken på sykehuset.

Meldingen derfra var at det IKKE er farlig å jobbe, eller å løfte etc. En allerede påbegynt SA kan "påskyndes" ved tunge løft etc, men tungt arbeid i begynnelsen av svangerskapet forårsaker ikke SA.

Jeg syntes dette var rart, og spurte om ikke jeg, som hadde det de anså som et risikosvangerskap, burde ta det med ro, fikk jeg beskjed: "Du kan om du vil stå opp ned i potetåkeren - det er ikke farlig for fosteret".

Jeg håper du får et fint og problemfritt svangerskap!

Takk for svaret:)

nå har jeg snakket med en del folk, og vet at jeg var tidlig ute med å gå til lege, men akurat dette kunne jeg ikke unngå selv om jeg hadde visst hva er normalt. Med påvist leider mutasjon ( økt ririko for blodpropp) fikk jeg klar beskjed om å si fra til lege med en gang jeg visste jeg var gravid. Med det som jeg tenker på er hvorfor er det så stor forskjell mellom det legene sier til noen gravide, det er greit at tung fysisk jobb kan ikke medføre/ fremskynde eller hva det skulle være SA, men hvorfor noen får beskjed om å liggemest mulig , mens andre skal bare jobbe , og begge har like symptomer og like plager?

[jubalong70]

Jeg synes i grunnen det var rart at du fikk time til legen så tidlig. Hos oss er det ikke vanlig å komme til første kontroll før man er 10-12 uker på vei, nettopp fordi de fleste aborter skjer før den tiden.

Det er ikke noen særlig vits i å bruke masse trygdepenger på prøver før man med rimelig sikkerhet vet at det ikke blir en spontanabort.

Likevel reagerer jeg på måten legen snakket med deg. Det går an å si slike ting på en pen måte. Og det går an å spørre hvordan det står til, når du først har fått time...

Det er ikke vanlig å bli sykemeldt tidlig i svangerskapet. Men noen blir det likevel. Dette pga ekstrem kvalme særlig.

Hvis du ikke kan jobbe pga svangerskapet skal du ikke bli sykemeldt men få svangerskapspenger (mener jeg det heter). Dette er det også legen som ordner med sammen med trygdekontoret.

Men jeg ville heller snakket med sjefen og bedt om å bli fritatt for de tyngste oppgavene. Hvis oppgavene er så tunge, så har du rett på å få tilpassede oppgaver.

[KaVa]

Takk for svaret:)

nå har jeg snakket med en del folk, og vet at jeg var tidlig ute med å gå til lege, men akurat dette kunne jeg ikke unngå selv om jeg hadde visst hva er normalt. Med påvist leider mutasjon ( økt ririko for blodpropp) fikk jeg klar beskjed om å si fra til lege med en gang jeg visste jeg var gravid. Med det som jeg tenker på er hvorfor er det så stor forskjell mellom det legene sier til noen gravide, det er greit at tung fysisk jobb kan ikke medføre/ fremskynde eller hva det skulle være SA, men hvorfor noen får beskjed om å liggemest mulig , mens andre skal bare jobbe , og begge har like symptomer og like plager?

Det er et veldig relevant spørsmål. Jeg stillte det samme spørsmålet til gynekolog-spesialisten jeg gikk til, og hennes begrunnelse var at mange leger valgte å sykemelde ved problemer i tidlig svangerskap, av rent psykologiske grunner. Dersom nå blødningene skulle vise seg å være en begynnende abort, og den ble fullført etter et tungt løft eller hardt arbeid, så ville den gravide i mange tilfeller skylde på seg selv (dersom jeg ikke løftet/jobbet så hardt/tok opp potet, ville dette ikke ha skjedd). Mens rent medisinsk har det ingenting å si i de fleste tilfeller.

Det kan hende at det finnes medisinske årsaker til å holde seg i ro, også, men i de fleste tilfeller er det ikke nødvendig så tidlig i svangerskapet.

Når det gjelder din medisinske tilstand, er det jo merkelig at legen reagerte slik h*n gjorde, da du hadde fått beskjed om å gi beskjed med en gang.

Jeg ønsker deg fremdeles lykke til i svangerskapet - og håper det går bare bra!

[amlip]

Du har nok misforstått meg litt her, " en tobarnsmor" Det som gjorde at jeg ble så skuffet var ikke mangel på undersøkelse eller andre ting man gjør ved første kontroll, men måte jeg ble behandlet på. Hordan i all verden en som er gravid for første gang skal vite at det ikke er vannlig med å gå til lege før man er minst 8 uker på vei? Det står ingen sted, til og med pakningvedlegg på gravitester sier at positivt svar må alltid bekreftes av lege, men når?Hvordan i all verden skal man vite at det er normalt å ha så vondt i mage at man ikke sover om natta? Hvis legen hadde tenkt seg litt før hun sa det hun sa, og forklarte ting slik som de er på en normal måte, da ville jeg nok oppfatte hele situasjon annerledes. Og dette med sykemelding: jag har flere kollegaer som er gravide nå for tiden.Det var deen av de jeg spurte om den første kontroll, for da jeg fikk time hos legen min ble jeg ikke engang informert om å ta en urinprøve med. Og det at jeg spurte om jobben min i forbindelse med magesmerter, var i forbindelse med at en av veninner mine som også har tung fysisk jobb hadde nøyaktig like smerter da hun var ikke mer enn 5 uker på veien, og ble da sykemeldt med klar beskjed om å ta det rolig. Jeg har ikke bedt om sykemelding , men ville få forklaring på ting som jeg ikke har peiling på. Med tanke på at samme lege forlenget min sykemelding 10 dager tidligere på grunn av ryggsmerter og tung jobb ( og da var det hun selv som mente at det var for tidlig å komme tilbake på jobb), da jeg hadde håpet å kunne gå tilbake til jobben ,tenkte jeg at det var logisk å spøre denne gangen da jeg har virkelig vonde kramper i mage. Hvorfor er det så ulik hvordan leger forholder seg til folk, en gravid får motsatt beskjed enn andre med samme plager?

Det som jeg reagerer på her er det måte jeg ble behandlet av lege, jeg som er ny, uerfaren, og vet ingenting om hva er normalt og hva unormalt. At legen min følgte rutiner er jo greit, men det går faktisk an å forklare folk ting og fortelle at man ikke kommer til første kontrollså tidlig. Jeg har for eksempel påvist leiden mutasjon, som gir meg forhøyet risiko å få blodpropp. Da jeg fikk det påvist for 2 år siden fikk jeg klar beskjed om å si fra til lege så snart jeg vet jeg er gravid. Er det ikke grunn til å være bekymret og oppsøke lege da, selv i 5 uke?

Det jeg reagerer på når du er plaget med smerter er at de ikke sjekker om du kan være gravid utenfor livmoren....

[kaffepiken]

Hei og gratulerer med svangerskapet )

Leit at du fikk en slik dårlig start på svangerskapskontrollene! De burde jo fortalt deg at det var for tidlig allerede da du ringte for å bestille time, sånn at du hadde sluppet denne bomturen.

Det er helt vanlig å vente med første kontroll til uke 9 - 12, sånn har det vært i begge mine svangerskap. Og det burde jo være mulig for legen å ordlegge seg noenlunde hyggelig i stedet for å skremme deg med abortstatistikken.

Bortsett fra dette kan jeg ikke se at du har blitt behandlet feil på noen måte. Det er sånn som dette det er. Jeg gikk til privat lege og jordmor og følte meg mye mer ivaretatt der enn på helsestasjonen.