Hvem blir leger?

[Gjest nyskjerrigperiskopet]

Er det vanligvis de som går i sine foreldres fotspor? Har de tidlig fra barnsben av vært interessert i menneskers helse, kroppen o.l. Er de blitt oppmunteret av foreldrene? Er de spesiellt interessert i mennesker, Vokser de opp i spesielle miljøer på vestkanten i Oslo, eller kommer de fra hvilke som helst kår?

Er du lege selv eller kjenner du noen som er det? Hvordan velger man altså å bli lege?

[Gjest kjenner en]

Jeg kjenner en som studerer medisin. Han har en god utdanning fra før men begynte altså rett på medisin nå i høst. Han er en god omsorgsperson og interesserer seg ellers for bl.a. musikk. Han fant vel ut at han ville ha et yrke som ga mer mening.

[Dorthe]

Kjæresten til dattera mi er lege. Han kommer fra helt vanlige kår og er av det omsorgsfulle slaget. Han er helt nyutdannet da.

[Katt-ja]

Kjæresten til dattera mi er lege. Han kommer fra helt vanlige kår og er av det omsorgsfulle slaget. Han er helt nyutdannet da.

"....er av det omsorgsfulle slaget. Han er helt nyutdannet da. "

Hehe... Aner jeg en: "..bare vent noen år, så er han like håpløs som de andre?"

[Dorthe]

"....er av det omsorgsfulle slaget. Han er helt nyutdannet da. "

Hehe... Aner jeg en: "..bare vent noen år, så er han like håpløs som de andre?"

Hehe, hvis han fremdeles er i familien så skal jeg passe på ;o)

[Gjest med.student]

Jo nå skal du høre. ALLE medisinstudenter kommer fra vestkanten, har legeforeldre, og blir lege bare for å tjene masse penger og få høy status.

(Seriøst, det er selvfølgelig ikke til å stikke under en stol at de finnes, og at statusyrker alltid vil tiltrekke seg mange med visse typer personlighetstrekk, men det finnes også mange andre forskjellige mennesker her. Mine beste venner på fakultetet er stort sett fra "normale kår", er snille og jordnære og kommer til å bli kjempeflinke leger.)

[Gjest med.student]

Motivasjonen...

(...bortsett fra snobbete statusjegerne fra vestkanten (som forsåvidt også kan ha en mer kompeks motivasjon for alt vi vet) :

Noen av oss har hatt ønske om å bli lege hele livet, andre har fått det etter hvert. Det var egentlig ikke sånn at absolutt alle stilte til start med en brennende interesse for menneskekroppen, men de fikk det under veis. For disse var det andre motivasjonsfaktorer som telte i begynnelsen.

Hjelpe andre, utvikle seg, bruke sine evner, og så videre.

Det er klart at fremtidig inntekt også har noe å si for de fleste, for noen mer enn andre, men noen ser også for seg å jobbe på heltid for hjelpeorganisasjoner.

Noen kommer rett fra Bjørknes eller videregående, unge, og er veldig skoleflinke, mens andre har levd litt og har ofte gjerne et litt bredere "intelligensfelt" eller hva jeg skal (bør?) si.

Selv om noen blindt følger i sine foreldres fotspor, som i alle andre yrkesgrupper, er det også mange som har fattet interesse for området nettopp pga familiemedlemmer - som i alle andre yrkesgrupper. Det er også nesten like mange som ikke har legeforeldre.

Noen blir dyttet frem, andre blir støttet og oppmuntret, og andre igjen greier det uten noen form for støtte hjemmefra.

Det er mye som spiller inn. Hvem blir advokater, snekkere, sykepleiere, ingeniører, blomsterdekoratører og lærere?

[tzatziki1365380058]

Kjente en haug legestudenter da jeg studerte (noe annet), og de kom stort sett fra alminnelige kår, og var drevet av egen motivasjon og interesse.

Tror ikke "hvem blir leger" skiller seg særlig ut fra "hvem bli sivilingeniører", hvem blir lærere osv.

Helt sikkert en overrepresentasjon av legebarn blant legene, der som i andre yrker. Sånt går ofte "i arv".

[Gjest Elextra]

Er ikke lege, men kjenner jo til en del, i og omkring vennekretsen. Mitt inntrykk er at de kommer fra alle slags kår, og ikke nødvendigvis er spesielt opptatt av kroppen eller er spesielt omsorgsfulle i utgangspunktet.

Har imidlertid truffet flere som lot til å "ramle" inn på medisinstudiet mer eller mindre tilfeldig, rett og slett fordi de hadde så gode karakter, og ikke visste helt hva de ville. Med så gode karakterer og den rette fagkretsen blir det jo nærmest forventet at du skal studere medisin.

Men de fleste jeg kjenner har hatt et genuint ønske om å studere nettopp medisin, og mange har strevd fælt for å komme inn, ofte et år eller to for å forbedre karakterer fra videregående.

[fresja]

Det som har poeng nok til å komme inn på legestudie... Eller de som tør å dra til utlandet for å studere.

De legestudentene jeg kjenner, har ikke foreldre som er leger eller annet innen omsorg. Fedrene er f.eks. ingeniører.

[Gjest shotz]

Mange blir det pga foreldrene er det og at det forventes at de følger i foreldrenes fotspor. Noen blir det pga status og ønske om å tjene pener, og noen blir det pga de er noen er skoleflinke og ønsker å bli noe "intelligent" der de får brukt sine evner. Noen blir leger pga de ønsker å hjelpe folk.

Hadde jeg funnet ut fra barnsbein av at jeg skulle bli lege hadde jeg gjort større innsats i naturfag og mattetimene... Jeg kunne ikke tenkt meg å være sykepleier, da heller lege, da helse interesserer meg, men ikke så mye stell osv som sykepleiere må ta seg av. Forsker f.eks.

Det er ikke så lett å komme inn på legestudiet så man må være skoleflink. Man kan søke i utlandet der det er lettere å komme inn. Grunnen til at en del ikke vil bli leger er pga den lange studietiden...

[hidi]

Husker norsklæreren min på gymnaset.... Hun sa at jeg håper for guds skyld ikke disse lesegeniene utdanner seg til lege en dag. De kan sikkert alt om teori, men ingenting om praksis eller sosial empati fordi de aldri var sosiale som elever......

Da velger jeg heller en sosial-midt-på treet-student som min lege, sa hun!

[Gjest shotz]

vil bare legge til at de som blir lege bare pga status eller pga foreldra forventer de blir det blir lege av feil grunner. De flinkeste legene er de som blir det pga de føler et kall og at de liker å hjelpe mennesker.

[jubalong70]

Har ei venninne som er lege. Hun har alltid vært skoleflink, og jeg tror karakterene var mye av grunnen til at hun begynte på medisinstudiet. Hun hadde gode nok karakterer til å komme rett inn. I tillegg likte hun naturfag.

Hun sier vel at hun egentlig angrer litt nå...

Ingen er leger i familien hennes (bortsett fra den yngre broren som også ble det), men har hele tiden blitt støttet og backet opp.

Familien er en stødig og trygg familie.

De bor ikke i Oslo.

[Gjest med.student]

Har ei venninne som er lege. Hun har alltid vært skoleflink, og jeg tror karakterene var mye av grunnen til at hun begynte på medisinstudiet. Hun hadde gode nok karakterer til å komme rett inn. I tillegg likte hun naturfag.

Hun sier vel at hun egentlig angrer litt nå...

Ingen er leger i familien hennes (bortsett fra den yngre broren som også ble det), men har hele tiden blitt støttet og backet opp.

Familien er en stødig og trygg familie.

De bor ikke i Oslo.

Hva ville hun heller ha blitt?

[jubalong70]

Hva ville hun heller ha blitt?

Noe mer kreativt.