hvor kan jeg få mat?

[Gjest *lei situasjon*]

er så sulten. har ikke spist annet enn ris på to dager. det er ca en uke til jeg får penger igjen. hvor kan man få gratis mat?

[Gjest Shira12]

Frelsesarmen?

[Lillemus]

Frelsesarmeen.

[Dorthe]

I morgen er det utdeling av matposer på Jakobs kirken.

Ellers så er det frelsesarmeen og evangeliesenteret.

[Gjest *lei situasjon*]

Frelsesarmeen.

ok, men får man matpose der? eller må man spise i kafeteriaen?

[Gjest Kirikou]

Sosialen. Nødpenger eller matkuponger altså.

[hidi]

Uff, dette hørtes så leit ut. Skjønner godt du er lei situasjonen. En uke var veldig lenge å vente på penger. Kan du ikke ta en tur på sosialkontoret imorgen?

De må da kunne hjelpe deg! Det er jo i slike situasjoner de virkelig kan hjelpe noen.

Lykke til!

[asterix]

ok, men får man matpose der? eller må man spise i kafeteriaen?

Spiller det noen rolle da, om du virkelig er sulten?

[Gjest -sulten og fattig-]

Uff, dette hørtes så leit ut. Skjønner godt du er lei situasjonen. En uke var veldig lenge å vente på penger. Kan du ikke ta en tur på sosialkontoret imorgen?

De må da kunne hjelpe deg! Det er jo i slike situasjoner de virkelig kan hjelpe noen.

Lykke til!

Tja... sei ikkje det. Ikkje for dét, eg ville sagt det same eg også, før.

Eg har gått sulten i fleire dagar, men eg veit jo at det ikkje er berre, berre å gå på sossen sjølv om kontoen er tom. Dersom vi "skal" ha inntekt nok til å klare oss, så hjelper det fint lite om realitetane er annleis. Rammene for sosialsatsar er ganske ulike normale oppfatningar av kva ein kan klare seg på, og avvik med tusenvis frå eit nøkternt SIFO-budsjett, til dømes. Vi ligg fleire tusen under sifo, men har ingenting å hente på sosialen sjølv om trygda strekk til kun for halve månaden.

Eg rasjonerer mjølk og brød til ungane, mitt daglege måltid er ein liten rasjon middag og eventuelle restar etter ungane. Sosialkontoret? Pøh!

[hidi]

Tja... sei ikkje det. Ikkje for dét, eg ville sagt det same eg også, før.

Eg har gått sulten i fleire dagar, men eg veit jo at det ikkje er berre, berre å gå på sossen sjølv om kontoen er tom. Dersom vi "skal" ha inntekt nok til å klare oss, så hjelper det fint lite om realitetane er annleis. Rammene for sosialsatsar er ganske ulike normale oppfatningar av kva ein kan klare seg på, og avvik med tusenvis frå eit nøkternt SIFO-budsjett, til dømes. Vi ligg fleire tusen under sifo, men har ingenting å hente på sosialen sjølv om trygda strekk til kun for halve månaden.

Eg rasjonerer mjølk og brød til ungane, mitt daglege måltid er ein liten rasjon middag og eventuelle restar etter ungane. Sosialkontoret? Pøh!

Jeg får vondt langt inn i sjelen, selv om jeg ikke er veldig overrsket over holdningen til sosialkontoret....

Men ta kontakt med frelsesarmeen eller kirken som ble anbefalt og jeg er sikker på at du vil få mat med deg hjem. Du trenger ikke å sitte der å spise, men får mat med hjem...

Det er en skam at folk skal gå sultne i Norge. Ikke akseptabelt i det hele tatt.

Håper inderlig du finner noen som kan hjelpe deg i en vanskelig situasjon!!!

[Gjest -sulten og fattig-]

Jeg får vondt langt inn i sjelen, selv om jeg ikke er veldig overrsket over holdningen til sosialkontoret....

Men ta kontakt med frelsesarmeen eller kirken som ble anbefalt og jeg er sikker på at du vil få mat med deg hjem. Du trenger ikke å sitte der å spise, men får mat med hjem...

Det er en skam at folk skal gå sultne i Norge. Ikke akseptabelt i det hele tatt.

Håper inderlig du finner noen som kan hjelpe deg i en vanskelig situasjon!!!

Vi bur ikkje i Oslo, så evangeliesenter og jakobs kyrkja hjelper lite for vår del. Men eg håpar dei kan hjelpe trådstartaren som kanskje held til i meir sentrale strøk enn oss. Det er trist at det skal vere slik i Noreg, når vi eigentleg skal ha det så godt.

Takk for venlege ord

[Gjest dina2]

Du får ta deg en tur å samle flasker, evt spørre noen om du kan gjøre en liten jobb mot betaling.

Har du ikke noe nettverk rundt deg, noen du kan spørre om å låne penger.

Selge noe til en brukthandel.

[Gjest Tips og råd]

Jeg forstår at det er vondt og vanskelig, og har vært temmelig blakk selv til tider. Da fant jeg ut at det gikk an å fiske med stang, og at grønnsaker er billig på høsten. Tomflasker er også penger, og Rema 1000 selger ofte brød til 5 kr.

Alt dette har du sikkert vurdert, for man blir oppfinnsom av slikt kav.

Lykke til.

[SoriaMoria]

I en del byr finnes det såkalt "varmestue" der frivillige lager mat til rusmisbrukere med flere. Kanskje det finnes noe slikt i ditt nærmiljø også?

[Gjest EnLitenKattepus]

Har du ikke familie og venner du kan få låne av?

[Gjest *lei situasjon*]

Spiller det noen rolle da, om du virkelig er sulten?

Ja, det gjør faktisk det, fordi jeg er alene, lita og redd.

[Gjest -sulten og fattig-]

Har du ikke familie og venner du kan få låne av?

No skal ikkje eg svare for trådstartar, verken i forhold til om han/ho har eit nettverk eller korleis han/ho kjenner det. Men for min del så er det verre å gå til kjente og tigge enn å gå til "nøytrale" instansar. Eg veit at mange har det omvendt, at t.d. sosialkontoret er den siste staden på jord dei skal sette sin fot. For meg er det litt nedtur å gå og be om hjelp uansett naturlegvis, men å gå til dei ein kjenner på eit personleg plan (anten det no er vener, familie, andre) og innrømme at ein ikkje har pengar til mat, det er faktisk utruleg vondt.

Vi har det ganske vanskeleg no, men så lenge ungane mine har å ete, så klarer ikkje eg å audmjuke meg slik andsynes mitt bittelille nettverk som er tynt nok frå før. Ein blir så *utruleg* stakkarsleg... Og ein vil gjerne halde på kjensla av å vere likeverdig med vener og familie så lenge ein kan, trass i dei problema ein har. Does that make sense?

[org]

No skal ikkje eg svare for trådstartar, verken i forhold til om han/ho har eit nettverk eller korleis han/ho kjenner det. Men for min del så er det verre å gå til kjente og tigge enn å gå til "nøytrale" instansar. Eg veit at mange har det omvendt, at t.d. sosialkontoret er den siste staden på jord dei skal sette sin fot. For meg er det litt nedtur å gå og be om hjelp uansett naturlegvis, men å gå til dei ein kjenner på eit personleg plan (anten det no er vener, familie, andre) og innrømme at ein ikkje har pengar til mat, det er faktisk utruleg vondt.

Vi har det ganske vanskeleg no, men så lenge ungane mine har å ete, så klarer ikkje eg å audmjuke meg slik andsynes mitt bittelille nettverk som er tynt nok frå før. Ein blir så *utruleg* stakkarsleg... Og ein vil gjerne halde på kjensla av å vere likeverdig med vener og familie så lenge ein kan, trass i dei problema ein har. Does that make sense?

Jeg synes det høres fornuftig ut.

Håper det ordner seg for deg/ dere!

[Gjest klem til deg]

Håper det løser seg. Prøv frelsesarmeen eller noe.

Neste gang du får lønn betaler du først alle regninger. Så ser du hva du har igjen og hvor lenge du har disse pengene. Rimi har f.eks. brød til 3-4 kroner. Kiwi har en kremost til 5 (?) kroner (merket first price).