Et lykkelig samliv - er det mulig?

[Gjest Pås]

Jeg har vært sammen med min kjære "over halve livet"! Jeg traff ham da jeg var 19, er nå 40, vi giftet oss for 17 år siden, har 2 barn og er fremdeles glad og fornøyd med at vi fikk hverandre! Har til dags dato ikke truffet noen andre jeg heller vil dele livet med enn ham!

mvh

[Gjest Luskelita]

Her kommer en utfordring til deg:

Statistisk sett er det vel 50 % eller noe sånt av alle forhold/ekteskap som ender med brudd. Men hvis man tenker litt dypere er det kanskje ikke så ille likevel? Når en dør i livet lukkes åpnes en ny, og man har sjansen til å "finne lykken" atter en gang.

Som menneske gjennomgår man flere faser gjennom et langt liv, og selv om man passer perfekt sammen i en tidlig fase som 20 åring så trenger man kanskje noe annet (en annen) som 40 åring?

Jeg tror det viktigste er å kose seg sammen med partneren sin i nåtiden, og ikke tenke for mye på om dette skal "vare livet ut" eller hvor mange rundt en som skiller lag.

Ta vare på tiden sammen, og hvis det ender med brudd så er det kanskje en mening med det, du som individ skal videre i livet og skaffe deg nye erfaringer.

Jeg vet at dette for mange høres litt "svevende" ut, men tenk litt dypere på det. Hvorfor er det så "koselig" at folk er sammen hele livet? Er det rett og slett bare det at vi har lært at det er sånn??

Vi mennesker sier og tenker mye som er innlært gjennom generasjoner uten å tenke over HVORFOR vi sier og tenker akkurat det.

Jeg syns det er koselig at folk finner hverandre ja, men det aller beste er at folk finner LYKKEN!

[Cinnamona]

Her kommer en utfordring til deg:

Statistisk sett er det vel 50 % eller noe sånt av alle forhold/ekteskap som ender med brudd. Men hvis man tenker litt dypere er det kanskje ikke så ille likevel? Når en dør i livet lukkes åpnes en ny, og man har sjansen til å "finne lykken" atter en gang.

Som menneske gjennomgår man flere faser gjennom et langt liv, og selv om man passer perfekt sammen i en tidlig fase som 20 åring så trenger man kanskje noe annet (en annen) som 40 åring?

Jeg tror det viktigste er å kose seg sammen med partneren sin i nåtiden, og ikke tenke for mye på om dette skal "vare livet ut" eller hvor mange rundt en som skiller lag.

Ta vare på tiden sammen, og hvis det ender med brudd så er det kanskje en mening med det, du som individ skal videre i livet og skaffe deg nye erfaringer.

Jeg vet at dette for mange høres litt "svevende" ut, men tenk litt dypere på det. Hvorfor er det så "koselig" at folk er sammen hele livet? Er det rett og slett bare det at vi har lært at det er sånn??

Vi mennesker sier og tenker mye som er innlært gjennom generasjoner uten å tenke over HVORFOR vi sier og tenker akkurat det.

Jeg syns det er koselig at folk finner hverandre ja, men det aller beste er at folk finner LYKKEN!

Du høres ut som venninna mi, og det er faktisk både bra og dårlig

Jeg forstår poenget ditt, og spurte du meg for 2 år siden, så var jeg enig i alt det du sier. Men nå er jeg så redd for å miste det gode jeg har at jeg er nødt til å tro på den evige kjærligheten! Jeg kan ikke leve _bare_ i nuet; jeg er nødt til å tro at han og jeg skal være sammen for alltid, for uten den troen er ikke _jeg_ lykkelig

[Cinnamona]

Hei!

Vi har vært samboere i 16 år kjærester 1 år før det! Og gift de siste 11. HAr selvfølgelig hatt noen ned og oppturer!

Foreldrene mine har vært gift i 38 år, søsteren min og sambo har vært sammen i 14 år.

Vi har mange vennepar som har vært sammen siden tenårene og frem til nå. Og er det fremdeles. Få av våre venner som har gått fra hverandre :-)

Håper det var litt positiv lesing :-)

Hilsen

Åja, nå begynner statistikken å ta seg opp på riktig side.

[Cinnamona]

Jeg har vært sammen med min kjære "over halve livet"! Jeg traff ham da jeg var 19, er nå 40, vi giftet oss for 17 år siden, har 2 barn og er fremdeles glad og fornøyd med at vi fikk hverandre! Har til dags dato ikke truffet noen andre jeg heller vil dele livet med enn ham!

mvh

Takk for en oppmuntrende historie, jeg blir så glad av sånt, jeg.

[Hawkwind]

Her kommer en utfordring til deg:

Statistisk sett er det vel 50 % eller noe sånt av alle forhold/ekteskap som ender med brudd. Men hvis man tenker litt dypere er det kanskje ikke så ille likevel? Når en dør i livet lukkes åpnes en ny, og man har sjansen til å "finne lykken" atter en gang.

Som menneske gjennomgår man flere faser gjennom et langt liv, og selv om man passer perfekt sammen i en tidlig fase som 20 åring så trenger man kanskje noe annet (en annen) som 40 åring?

Jeg tror det viktigste er å kose seg sammen med partneren sin i nåtiden, og ikke tenke for mye på om dette skal "vare livet ut" eller hvor mange rundt en som skiller lag.

Ta vare på tiden sammen, og hvis det ender med brudd så er det kanskje en mening med det, du som individ skal videre i livet og skaffe deg nye erfaringer.

Jeg vet at dette for mange høres litt "svevende" ut, men tenk litt dypere på det. Hvorfor er det så "koselig" at folk er sammen hele livet? Er det rett og slett bare det at vi har lært at det er sånn??

Vi mennesker sier og tenker mye som er innlært gjennom generasjoner uten å tenke over HVORFOR vi sier og tenker akkurat det.

Jeg syns det er koselig at folk finner hverandre ja, men det aller beste er at folk finner LYKKEN!

Men hva er så lykke?

Er det individets ønsker om konstant å få oppfylt egne egoistiske ønsker; uten tanke på andres behov?

Er det slik at man hele tiden skal gå rundt i livet med grundig beskuelse av egen navle?

[Gjest Luskelita]

Du høres ut som venninna mi, og det er faktisk både bra og dårlig

Jeg forstår poenget ditt, og spurte du meg for 2 år siden, så var jeg enig i alt det du sier. Men nå er jeg så redd for å miste det gode jeg har at jeg er nødt til å tro på den evige kjærligheten! Jeg kan ikke leve _bare_ i nuet; jeg er nødt til å tro at han og jeg skal være sammen for alltid, for uten den troen er ikke _jeg_ lykkelig

Vel, jeg er også "redd for å miste" samboeren min, vi har vært sammen i bare 9 måneder

Likevel er jeg såpass realistisk at jeg VET at det like gjerne kan ende med brudd. MEN hvor lang tid det tar vet man aldri. Kanskje er vi lykkelige sammen i 1 år til, kanskje i 40 år til??

Jeg er lykkelig NÅ jeg, tar vare på ham og kjærligheten vår, og så får "skjebnen" eller tilfeldighetene eller hva det nå er som styrer dette livet råde.

[Gjest Luskelita]

Men hva er så lykke?

Er det individets ønsker om konstant å få oppfylt egne egoistiske ønsker; uten tanke på andres behov?

Er det slik at man hele tiden skal gå rundt i livet med grundig beskuelse av egen navle?

Det er umulig å svare på hva lykke er fordi det er så individuelt. Lykke for deg er ikke nødvendigvis det samme som lykke for meg.

Det viktige er å kjenne på hva som gjør DEG lykkelig, og ikke forbli forhold bare fordi at det er så "synd at alle skiller seg"...

Og hvis den ene parten er ulykkelig i et forhold (uansett om det dreier seg om "navlebeskuende" saker eller penger eller manglende kjærlighet eller hva) så har jeg ingen tro på at den andre har det bra i det forholdet heller! Da kan man si at den som velger å gå faktisk gjør det beste for dem begge!

[Gjest roseann]

Vi har 30 års bryllupsdag snart. Er fornøyd med hverandre, og hygger oss sammen.

[Hawkwind]

Det er umulig å svare på hva lykke er fordi det er så individuelt. Lykke for deg er ikke nødvendigvis det samme som lykke for meg.

Det viktige er å kjenne på hva som gjør DEG lykkelig, og ikke forbli forhold bare fordi at det er så "synd at alle skiller seg"...

Og hvis den ene parten er ulykkelig i et forhold (uansett om det dreier seg om "navlebeskuende" saker eller penger eller manglende kjærlighet eller hva) så har jeg ingen tro på at den andre har det bra i det forholdet heller! Da kan man si at den som velger å gå faktisk gjør det beste for dem begge!

Greia for min del er at man skal haet fokus på å jobbe for at forholdet skal fortsette å være bra.

At man i stedet for å la tilfeldighetene styre er bevisste på at et forhold skal pleies.

At man skal gi hverandre oppmerksomhet, gi hverandre plass, gi hverandre frihet - og gi hverandre samhold og felles opplevelser.

At man fokuserer og jobber for å tilrettelegge best mulig for hverandre.

I mine øyne er det langt mer fruktbart enn å styres av tilfeldighetene og den enkeltes behov.

Om det viser seg at det ikke fungerer på et gitt tidspunkt - så er det greit nok det.

Men jeg stiller meg særdeles skeptisk til at flertallet av de parforholdene som ikke holder i dagens samfunn har nedlagt denne innsatsen.

[Gjest Luskelita]

Greia for min del er at man skal haet fokus på å jobbe for at forholdet skal fortsette å være bra.

At man i stedet for å la tilfeldighetene styre er bevisste på at et forhold skal pleies.

At man skal gi hverandre oppmerksomhet, gi hverandre plass, gi hverandre frihet - og gi hverandre samhold og felles opplevelser.

At man fokuserer og jobber for å tilrettelegge best mulig for hverandre.

I mine øyne er det langt mer fruktbart enn å styres av tilfeldighetene og den enkeltes behov.

Om det viser seg at det ikke fungerer på et gitt tidspunkt - så er det greit nok det.

Men jeg stiller meg særdeles skeptisk til at flertallet av de parforholdene som ikke holder i dagens samfunn har nedlagt denne innsatsen.

Jeg er helt enig med deg angående å ta vare på kjærligheten, men det tar jeg som en selvfølge; at så lenge man elsker hverandre så tar man vare på hverandre. Så enkelt tror jeg det er!

Jeg tror at de fleste som skiller seg faktisk har gått mange runder både med seg selv og partneren, og jeg tror det er de aller færreste som skiller seg uten å ha forsøkt.

Uansett; det blir opptil hvert enkelt par å finne ut om de vil forsøke mye eller lite eller ingenting! Jeg har ingen forutsetning til å si at altfor mange skiller lag uten å "ha prøvd først"...

[Gjest Luskelita]

Herlig

Jeg vet, jeg blir opprørt når to mennesker går fra hverandre fordi de ikke takler motgangen. Det må da gå an å prøve i det lengste i hvert fall?

Hvorfor blir DU opprørt fordi to mennesker velger å gå fra hverandre? Og hva vet du nå egentlig om hvor mye de har prøvd?

Blir du opprørt fordi du innerst inne mener det er galt å skille seg (religion e.l), eller er dette noe du sier fordi du har blitt lært at slik er det??

[Hawkwind]

Jeg er helt enig med deg angående å ta vare på kjærligheten, men det tar jeg som en selvfølge; at så lenge man elsker hverandre så tar man vare på hverandre. Så enkelt tror jeg det er!

Jeg tror at de fleste som skiller seg faktisk har gått mange runder både med seg selv og partneren, og jeg tror det er de aller færreste som skiller seg uten å ha forsøkt.

Uansett; det blir opptil hvert enkelt par å finne ut om de vil forsøke mye eller lite eller ingenting! Jeg har ingen forutsetning til å si at altfor mange skiller lag uten å "ha prøvd først"...

Mange prøver; men på feil grunnlag.

Og det å pleie forholdet er ingen selvfølge, dessverre.

Tror nok de fleste av landets samlivsrådgivere kan si et og annet om hvor mye/lite fokus det er på det.

Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt om mannfolk som sitter klistret foran dataskjermen fra de kommer hjem fra jobb til de legger seg.

Og tilsvarende mange om kvinnfolk som sitter klistret til TV og/eller data.

Hvor samtale, kommunikasjon og tosomhet er mer eller mindre totalt fraværende.

Det er heller ikke uten grunn at det er etter ferietider og høytider man har flest samlivsbrudd. For det er ved slike anledninger man må gjøre ting sammen - og det er da svakhetene i forholdet vises tydeligst...

[Cinnamona]

Hvorfor blir DU opprørt fordi to mennesker velger å gå fra hverandre? Og hva vet du nå egentlig om hvor mye de har prøvd?

Blir du opprørt fordi du innerst inne mener det er galt å skille seg (religion e.l), eller er dette noe du sier fordi du har blitt lært at slik er det??

Kan hende jeg formulerte meg litt sleivete, men jeg blir opprørt når to mennesker går fra hverandre første gangen de møter litt motgang, når de ikke engang _prøver_ å løse flokene.

Nei, det har ikke noe med religion å gjøre, og jeg synes ikke skilsmisse er "galt" hvis det er eneste utvei.

[Gjest Luskelita]

Kan hende jeg formulerte meg litt sleivete, men jeg blir opprørt når to mennesker går fra hverandre første gangen de møter litt motgang, når de ikke engang _prøver_ å løse flokene.

Nei, det har ikke noe med religion å gjøre, og jeg synes ikke skilsmisse er "galt" hvis det er eneste utvei.

Selv om det for omverdenen ser ut som om noen går fra hverandre uten å ha prøvd så kan virkeligheten være en helt annen.

Det må være opp til hvert enkelt par å avgjøre når nok er nok, og det er kun de som kan avgjøre om det er "eneste utvei"

[Cinnamona]

Selv om det for omverdenen ser ut som om noen går fra hverandre uten å ha prøvd så kan virkeligheten være en helt annen.

Det må være opp til hvert enkelt par å avgjøre når nok er nok, og det er kun de som kan avgjøre om det er "eneste utvei"

Ja, og da er vi faktisk enige, ser du

[Gjest Så klart det er mulig]

Ja, det er mulig!!!

Det er jeg og min mann levende bevis for... Vi møtte hverandre da vi var 19 og 20 år gamle og nå er vi 34 og 35. Det blir 16 år det. :-)

Vi er begge enige i at vi kommer til å være sammen livet ut. Jeg ser for meg når vi sitter på fellesrom på gamlehjemmet! ;-) Det bare ER oss, og slik er det for alltid.

Samme hva slags problemer eller trøbbel vi kommer opp i så vil forholdet bestå.

Det er noe med å tåle medgang OG motgang, og det har vi hatt nok av. Vi har kommet oss gjennom ting og forholdet har overlevd og bare blitt tryggere og sterkere...

Vi er veldig lykkelige sammen! :-)

Never give up, and good luck will find you...

[Gjest Elextra]

Greia for min del er at man skal haet fokus på å jobbe for at forholdet skal fortsette å være bra.

At man i stedet for å la tilfeldighetene styre er bevisste på at et forhold skal pleies.

At man skal gi hverandre oppmerksomhet, gi hverandre plass, gi hverandre frihet - og gi hverandre samhold og felles opplevelser.

At man fokuserer og jobber for å tilrettelegge best mulig for hverandre.

I mine øyne er det langt mer fruktbart enn å styres av tilfeldighetene og den enkeltes behov.

Om det viser seg at det ikke fungerer på et gitt tidspunkt - så er det greit nok det.

Men jeg stiller meg særdeles skeptisk til at flertallet av de parforholdene som ikke holder i dagens samfunn har nedlagt denne innsatsen.

Skal vi gifte oss?

[asterix]

16 lykkelige år her så langt. :-)

[Gjest Elextra]

16 lykkelige år her så langt. :-)

Og dere har rukket 8 barn på den tiden - imponerende! :-).