Gå til innhold

Et lykkelig samliv - er det mulig?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 55
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Cinnamona

    13

  • Hawkwind

    6

  • mrxx

    2

  • asterix

    2

Mest aktive i denne tråden

Nei dessverre har jeg ingen selvopplevd historie å dele med deg. Skulle ønske jeg hadde det. Men foreldrene mine, som er 70 år, traff hverandre da de var 17 og 18 år og er fremdeles lykkelig gift. Skulle ønske jeg kunne hatt det så godt som dem, men det løpet er kjørt. Jeg er allerede skilt og har akkurat gjort det slutt med samboeren min som var mitt andre seriøse forsøk. Tror det er vanskelig å få til et livslangt og lykkelig forhold i dagens samfunn.

Gjest Selma Sol

Mannen min og jeg flyttet sammen etter en måned, for 32 år siden. Vi har kranglet (ikke små, søte krangeler, men store, vonde) oss gjennom i alle fall 15-20 år av den tiden, fordi vi er ikke enkle mennesker noen av oss, og fordi hver av oss hadde mye å drasse på av tidligere liv.

Vi har to barn sammen og ett hver fra før. De er forlengst voksne.

Vi har vært utro (ikke letthjertet, men nesten "drevet til det" av et vanskelig, til tider nesten umulig samliv) vi har tilgitt hverandre etter lang tid.

I dag elsker vi hverandre mer enn i starten, enda vi elsket hverandre ganske mye da også. Vi krangler uhyre sjelden nå. Er aldri uvenner. Aldri mer utro. Savner hverandre når vi er borte fra hverandre.

Jeg blir glad når jeg ser han komme og det er gjensidig.

Dette bare for å rette opp statistikken!

:-)

Mannen min og jeg ble sammen da vi var 19 og 20 år - og det er 15 år siden :-)

Vi ventet forholdsvis lenge med å få barn - ville først studere, så jobbe noen år. Nå har ve tre barn, og har hatt en forholdsvis stri småbarnsfase de siste 7 årene.

Vi er temperamentsfulle begge to og kan virkelig krangle, men vi elsker hverandre dypt og inderlig, og jeg har virkelig tro på at vi kommer til å være sammen også i alderdommen.

Rundt oss er det FÅ skilsmisser. Ingen av vennene våre er skilt, få av naboene og barnas venner har skilte foreldre. Søstera mi hadde samboer og barn tidlig, og det ble slutt, men giftet seg for fem år siden, og de har det fint sammen.

Annonse

Min mor og far var gift til min far døde for noen år siden.

Svigermor og svigerfar har vært gift i nesten 40 år. De er virkelig søte sammen, og er tydeligvis veldig glade i hverandre.

Selv har jeg vært gift i 5 år, og vi har begge stor tro på at forholdet skal vare lenge.

Jo, jeg kjenner til mange som har vært sammen lenge, og som har det veldig bra sammen.

Men ellers synes jeg også at det er skremmendes mange som går i fra hverandre.

Foreldrene mine har vært gift i over 30 år, og besteforeldrene mine har vært gift i over 60 år.

Jeg skal ikke påstå at jeg tror disse ekteskapene har vært 100% lykkelige hele tiden, men de har gjort det beste ut av det og holdt ut.

Min mann og jeg har vært sammen i 12 år, bodd sammen i 10 og vært gift i 7.

Vi har absolutt hatt våre nedturer. Tanken på brudd har vi hatt begge to.

Men vi er jo glade i hverandre - sånn innerst inne.

Og plutselig, etter en skikkelig nedtur, så kommer følelsene igjen og vi kan ikke fatte at vi kunne tenke på å bryte.

Det kan jo tenkes at vi ikke hadde vært så stae hvis vi ikke hadde barn, jeg vet ikke.

Men vi er sammen og jeg tror nå definitivt at vi fortsetter å holde sammen.

De fleste jeg kjenner har vært sammen i over 10 år - kun et vennepar har skilt seg og det var etter et par år og ingen barn.

Vi er da ganske lykkelige - men selvfølgelig er det noen nedturer innimellom. Men så lenge vi begge vil at det skal gå og vi er veldig glade i hverandre så går det bra.

Annonse

Tja, selv har jeg vært sammen med mannen i ti år og gift i sju - og har ingen planer om å avslutte det i overskuelig fremtid.

Foreldrene mine har vært gift i 40 år så langt.

Svigerforeldrene mine var gift i nesten 30 år - til døden skilte dem ad.

Jeg tror det er fullt mulig, og mine foreldre (og avdøde besteforeldre) er gode eksempler i så måte.

Hadde jeg ikke trodd det var mulig, så ville jeg valgt et liv som singel - og latt være å forplikte meg.

Slik har jeg også hatt det i noen lengre perioder mellom forhold. Men når man så treffer noen som gjør at man får troen på at det vil kunne vare, så er det verdt sjansen - synes jeg:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...