Gjest Adna Skrevet 21. september 2006 Skrevet 21. september 2006 Jeg har blitt noe kjent med ei og trodde nærmest vi var blitt veninner. Hun er alltid blid og koselig og synes alltid det er hyggelig om jeg vil komme til henne. Problemet er at hun selv ikke tar så mye initiativ for kontakt, selv om hun sender en og annen melding. Vi er begge hjemmeværende med hver sin etåring og traff hverandre på helsstasjonen. Jeg snakket med henne i telefonen i dag. Hun har nesten aldri vært hos meg mens jeg har vært mange ganger hos henne. Jeg spurte så om hun ville komme til meg en liten tur i morgen, hun bor ikke langt unna. Da fikk jeg til svar at hun kunne ikke for da skulle hun bake boller. Dermed ble det også så mye rot at hun fikk ikke tid til å komme. Må si jeg stusset veldig over denne. Fikk en følelse av at her er det ikke så mye vits å satse på noe vennskap. Kjenner også jeg blir så usikker på meg selv. Overfladiske "venner" har jeg nok av men savner ei skikkelig god veninne. Men jeg er litt stolt også. Er det like godt å avslutte dette "vennskapet"? Hva hadde du gjort? 0 Siter
Gjest sdfdg Skrevet 21. september 2006 Skrevet 21. september 2006 Hvis en prioriterer bollebaking foran det å være litt sosial og treffes så er man kanskje ikke så veldig interessert?... 0 Siter
Soria Skrevet 21. september 2006 Skrevet 21. september 2006 Kanskje hun faktisk har litt angst for å gå på besøk til andre. Jeg har en venninne som alltid kommer til meg for jeg har det problemet. Jeg kan komme om jeg blir invitert, men går aldri uinvitert. 0 Siter
songbirdy Skrevet 22. september 2006 Skrevet 22. september 2006 Kanskje hun faktisk har litt angst for å gå på besøk til andre. Jeg har en venninne som alltid kommer til meg for jeg har det problemet. Jeg kan komme om jeg blir invitert, men går aldri uinvitert. Men da vet du årsaken, og det gjør det kanskje litt lettere? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.