Gjest forbannaleimeg!! Skrevet 21. september 2006 Skrevet 21. september 2006 "Er helt på styr, får ikke sove. Er lei meg. Savner. Er FORBANNA! Patetisk! FAEN I HELVETE!! Du kan ikke leke med meg på den måten! Jeg er for faen bare et menneske! Greit nok gutter mener jenter er kompliserte, men får faen være måte på hvor enkle det forventes vi skal være!! Hva skal jeg gjøre? Jeg tar et hint, men jeg vil gjerne vite HVORFOR I HELVETE? Så kan jeg gå videre med mitt liv... På samme måte som du tydeligvis har gjort helt uten videre... Men hvordan skal jeg finne ut HVORFOR? Hvor patetisk er det ikke å sende masse sippe meldinger og aldri få svar. Ikke særlig kult. Prøver å ta meg sammen. Skjerpe meg. Være sterk, move on. Men er ikke alltid så forbanna lett. Har ingen å snakke med. Du var en av mine beste venner her. Jeg trivdes så godt med deg. Trodde du følte noe av det samme. Det var hvertfall det inntrykket jeg fikk noen ganger. Hvorfor ga du meg det? Jeg vet du ikke er så ufølsom!! Jeg vil bare vite hvorfor... men HVORDAN?? Hvordan skal jeg klare å sove i natt.... Har aldri følt meg så lost før.... Aldri stått opp midt på natta fordi jeg ikke klarer å slutte å gråte..." - Dette er sånn jeg føler meg i skrivende stund. Vet ikke om det riktig å skrive dette her. Er bare fortvilet. Vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvem jeg skal snakke med! Kan noen gi meg et råd? eller et eller annet??? 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 22. september 2006 Skrevet 22. september 2006 Jeg tror du må være litt mer detaljert rundt dine problemer hvis du vil ha hjelp. Akkurat nå er det ikke enkelt å forstå hva du snakker om. 0 Siter
Gjest smallXL Skrevet 22. september 2006 Skrevet 22. september 2006 Ditt ustrukturerte og lite konkrete budskap kan tyde på at du virker litt ubalansert. Kanskje du rett og slett er litt slitsom for dine nærmeste? 0 Siter
Lillemus Skrevet 22. september 2006 Skrevet 22. september 2006 Kirkens SOS har en "nødhjelpstelefon" som du kan ringe når som helst på døgnet og få noen å snakke med. Du er anonym (de har ikke nummervisning der) og de har taushetspilkt også. 0 Siter
Gjest dina2 Skrevet 22. september 2006 Skrevet 22. september 2006 Kjærlighetssorg er tungt. Prøv å holde deg i aktivitet pluss å gjøre koselige ting. Hva med å rydde eller vaske, gå deg en tur i fjellet. Lån deg en fin film, se på tv, kjøp masse snop. Selv om alt virker meningsløst og tomt no, så vil det gå bedre etter hvert. Godta at du trenger tid for å komme over det og det er lov å gråte, men prøv som nevnt å holde deg sysselsatt. Ønsker deg masse lykke til 0 Siter
Surrehodet Skrevet 23. september 2006 Skrevet 23. september 2006 Har du forsøkt å snakke seriøst med dette mennesket? I tilfelle må du akseptere de svarene du har fått og komme over det. 0 Siter
Gjest Livet går videre... Skrevet 23. oktober 2006 Skrevet 23. oktober 2006 Kjærlighetssorg er tungt. Prøv å holde deg i aktivitet pluss å gjøre koselige ting. Hva med å rydde eller vaske, gå deg en tur i fjellet. Lån deg en fin film, se på tv, kjøp masse snop. Selv om alt virker meningsløst og tomt no, så vil det gå bedre etter hvert. Godta at du trenger tid for å komme over det og det er lov å gråte, men prøv som nevnt å holde deg sysselsatt. Ønsker deg masse lykke til Tok meg en måned, men nå er jeg tilbake til normalt igjen D hjalp som du sa og holde seg sysselsatt, har jobba, gjort skole arbeid, trent, festa, sett TV, vaska, rydda, gått tur, gjort mest mulig, tenkt minst mulig! Kan anbefales til andre! Ikke grav deg ned 0 Siter
Gjest MissYou Skrevet 9. november 2006 Skrevet 9. november 2006 Tok meg en måned, men nå er jeg tilbake til normalt igjen D hjalp som du sa og holde seg sysselsatt, har jobba, gjort skole arbeid, trent, festa, sett TV, vaska, rydda, gått tur, gjort mest mulig, tenkt minst mulig! Kan anbefales til andre! Ikke grav deg ned Må bare skrive dette, da jeg føler meg så utrolig truffet av det første innlegget ditt... med unntak av sippemeldinger, for de har jeg aldri sett noe til.... Verden er til for å misforstås...og særlig når to går rundt og ser på hverandre hele dagen og det kribler i hele kroppen...men det er fryktelig vanskelig å si det, spesielt fordi det liksom aldri passer, det dukker aldri opp noen riktig anledning...og så får man den sjansen da, men ødelegger den fordi det skjer så mye annet i livet at det går trill rundt i skallen!!! Du var også en av mine beste venner der,og jeg trivdes også utrolig godt sammen med deg, og har banna meg selv opp og ned fordi jeg aldri fikk snakket med deg om det...ble jo helt satt ut av flørtinga di, det ble rett og slett for intenst! Har savnet deg masse og lurt på om jeg har gjort min største tabbe noensinne ved å gi deg inntrykket av at jeg bare har lekt med deg, fordi det er helt feil...:-)men samtidig så må du ha sett at jeg var helt svimmel av forelskelse, tror alle rundt meg også så det.... Er i ferd med å komme over det, og det er helt riktig at det hjelper å holde seg i gang med noe å gjøre... Lykke til :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.