barn og skillsmisse

[Gjest morn]

Hvordan forteller man barn på 4 0g 2 år, at de nå skal bytte på å bo hos mor og far?

Og at de ikke lenger skal oppleve ting med mor og far sammen?

Dette vet jeg betyr mye for dem .Og hvordan takler man spørsmål som:Er mamma på jobb siden hun ikke er her hos oss?

og hvordan takler vi foreldre å se ungene mindre enn det vi er vant med?

Dette er spørsmål jeg stiller meg nå siden jeg vurderer å gå fra min mann.'

Jeg synest det høres veldig vondt og vanskelig ut uansett hva en velger.

Så hva gjør man , hvis forholdet er dødt og ungene mest sannsynnlig blir preget av ommstillingen?

Noen med erfaring?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Min erfaring er at det beste er å være ærlig mot barn om foreldres samliv og bosituasjon.

Ingen blir syke av å høre sannheten, selv ikke barn. Det er heller det vi pakker inn og ønsker å skjule som kan bli bli vanskelig å forstå.

Men når det er sagt sier det seg selv at det dere forteller barna må tilpasses barnas alder.

En toåring og en fireåring forstår ikke mye av voksnes samliv. Men de forstår om de er elsket og passet på. Det er viktig å si og vise dem.

Og de vil forstå at mor og far ikke bor sammen. Det merker de.

Mitt råd er at dere forteller barna at dere ikke elsker hverandre mer, og at dere derfor ikke vil bo sammen.

Fortell videre hvor barna skal bo og når barna skal være sammen med dere.

Barna vil som dere få reaksjoner på foreldres evt. samlivsbrudd. Dere må forsøke å møte barnas spørsmål og reaksjoner og hjelpe dem.

Jeg pleier å understreke at dere fortsatt er en familie, selv om dere bor på to steder.

[Gjest I samme båt]

Hei!

Jeg har ikke noen trøstens ord som kan hjelpe deg , men jeg tror jeg skjønner hvordan du har det...

Jeg har også to barn og vurderer sterkt å gå fra mannen min.

Men hva dette vil gjøre med barna , og mitt forhold til dem , og hvordan de og jeg vil takle å se mye mindre til hverandre o.s.v. er så skremmende.

Egentlig føler jeg at jeg står overfor et valg mellom to livssituasjoner jeg ikke vet om jeg kan leve med , og det hele virker jo da ganske håpløst...

Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler veldig med deg..

Lykke til , hva enn du gjør!