Venninne med matproblem

[DarkPink]

Bestevenninnen min er det man trygt kan kalle overvektig, og hun legger bare på seg. Før trodde jeg bare at hun virkelig sleit, men nå har vi flyttet mye nærmere hverandre, og jeg har oppdaget at hun nesten aldri trener, og at hun spiser bare usunne middager og godteri hver dag.

Både jeg og typen hennes (som også er godt overvektig) prøver å få henne med på å kjøpe frukt istedefor kaker og sånn til tv-kosen, men hun vil ikke, og jeg får meg ikke til å mase så mye da hun helt sikkert vil ta det som kritikk av utseendet hennes.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

[tøytiger]

Har hun bedt om hjelp eller gitt uttrykk for at hennes overvekt plager henne?

[Gjest venninne224245]

Tror ikke hun vil hjelpes. Hun må finne ut av det selv...

Jeg har ei ganske så overvektig venninne som jeg har prøvd å få med på svømming, spaserturer, treningsstudio - alt mulig. Men hun finner alltid på unnskyldninger. Det er ikke fordi hun er for feit til å vise seg at hun sier nei, for hun har blitt med på slikt før når hun var like tykk som nå. En gang i blant har det faktisk blitt svømming, men som hovedregel blir alle slike planer nedprioritert - hun avlyser så og si alltid. Tror hun bare har gitt opp og ønsker ikke gjøre noe med det lenger. Det er for stort for henne å gjøre noe med. Tror hun har blitt helt maktesløs. Skal sies at jeg vet hun har fått veiledning fra dietetiker, lege og psykolog. Også prøvd ulike medisiner...

Så det kan være at din venninne har innfinni seg med situasjonen, slik som jeg tror min venninne har.

[DarkPink]

Har hun bedt om hjelp eller gitt uttrykk for at hennes overvekt plager henne?

Nei, hvertfall ikke direkte, men det er ikke snakk om litt godt å ta i rundt magen. Jeg tror hun er større enn jentene i et lettere liv f.eks, og det er jo uansett ikke bra for kroppen.

Fortsetter hun som nå, er jeg alvorlig redd for helsen hennes.

[DarkPink]

Tror ikke hun vil hjelpes. Hun må finne ut av det selv...

Jeg har ei ganske så overvektig venninne som jeg har prøvd å få med på svømming, spaserturer, treningsstudio - alt mulig. Men hun finner alltid på unnskyldninger. Det er ikke fordi hun er for feit til å vise seg at hun sier nei, for hun har blitt med på slikt før når hun var like tykk som nå. En gang i blant har det faktisk blitt svømming, men som hovedregel blir alle slike planer nedprioritert - hun avlyser så og si alltid. Tror hun bare har gitt opp og ønsker ikke gjøre noe med det lenger. Det er for stort for henne å gjøre noe med. Tror hun har blitt helt maktesløs. Skal sies at jeg vet hun har fått veiledning fra dietetiker, lege og psykolog. Også prøvd ulike medisiner...

Så det kan være at din venninne har innfinni seg med situasjonen, slik som jeg tror min venninne har.

Ja, det virker sånn. Hun har vært god og rund siden barndommen, men nå synes jeg det begynner å gå over stokk og stein. Man kan ikke spise kebab og pizza til middag hver dag, og en hel kjøpekake på kvelden!

Jeg merker at jeg spiser mye mer godteri og slikt nå enn før v flyttet nærmere hverandre, og jeg skulle ønske jeg fikk oss sammen på min livsstil istedenfor hennes, jeg er for lat og svak selv til å passe på både meg og henne.

[Gemini]

Ja, det virker sånn. Hun har vært god og rund siden barndommen, men nå synes jeg det begynner å gå over stokk og stein. Man kan ikke spise kebab og pizza til middag hver dag, og en hel kjøpekake på kvelden!

Jeg merker at jeg spiser mye mer godteri og slikt nå enn før v flyttet nærmere hverandre, og jeg skulle ønske jeg fikk oss sammen på min livsstil istedenfor hennes, jeg er for lat og svak selv til å passe på både meg og henne.

Si akkurat det til henne. At du sliter med å holde på det gode kostholdet du har lagt opp til.

Kanskje er hun plaget av et enormt søtsug og blodsukkersvingninger som ødelegger både humør og psyken for øvrig. Jeg har vært helt jojo sånn sett sjøl, og hatt det ille. Nå har jeg - kun en ukes tid ennå - lagt om til lavkarbo-kosthold. Søtsug og humørsvingninger er nesten helt borte, jeg er mett lenger osv.

Du kan ikke forandre venninnen din, eller pushe henne for mye, men om det går an å snakke litt om ulike problemer, sånn som fx at man fyser noen vanvittig og bare MÅ ha et-eller-annet, så kan du jo pense inn på muligheten for lavkarbo-kosthold. Men om hun skal legge om kostholdet i den retning, bør hun kjøpe/låne noen bøker og sette seg litt inn i hva det hele går ut på.

Hun kan også kikke litt på lavkarbo.no - men det kan fort bli litt uoversiktlig på forumet der, hvis hun ikke på forhånd har satt seg litt inn i hva det går ut på, for det er en del brukere der som har valgt ulike retninger innen lavkarbo, samt noen som ikke tåler det ene og andre, så det som er riktig å spise for noen, er feil for andre.

Men kort sagt er det snakk om å kutte ut (eller spise minimalt med) raske karbohydrater, som sukker (som finnes i utrolig mye mat!), hvetemel, poteter, rotgrønnsaker, ris, pasta mm. Noen må også holde seg unna aspartam som gir søtsug.

Drikke mer vann. Spise naturlig fett, som i meierismør istedetfor margarin. Rene planteoljer. Minst mulig halvfabrikata og ferdigmat. Og sikkert litt mer som jeg ikke kommer på i farten.

Høres sikkert pyton ut, men det er mye enklere enn det høres ut, i alle fall føler jeg det så langt. Det fine er at man kan spise seg mett, ikke sulte seg. Egg, bacon, kjøtt/fugl/fisk, majones, smør, oljer, grønnsaker osv. Mange spiser også ekte fullkornbrød mm (ikke mørkt rugbrød som er fullt av sirup for å se grovere ut enn det er).

Det krever mer planlegging enn å spise det man er vant med, men det er utrolig mange variasjonsmuligheter innenfor dette.

Nå sporet jeg av (som vanlig...), og svaret ble langt lengre enn planlagt, men det er i alle fall noe som KAN funke for henne. Jeg har i alle fall stor tro på at dette er løsningen for meg.

[DarkPink]

Si akkurat det til henne. At du sliter med å holde på det gode kostholdet du har lagt opp til.

Kanskje er hun plaget av et enormt søtsug og blodsukkersvingninger som ødelegger både humør og psyken for øvrig. Jeg har vært helt jojo sånn sett sjøl, og hatt det ille. Nå har jeg - kun en ukes tid ennå - lagt om til lavkarbo-kosthold. Søtsug og humørsvingninger er nesten helt borte, jeg er mett lenger osv.

Du kan ikke forandre venninnen din, eller pushe henne for mye, men om det går an å snakke litt om ulike problemer, sånn som fx at man fyser noen vanvittig og bare MÅ ha et-eller-annet, så kan du jo pense inn på muligheten for lavkarbo-kosthold. Men om hun skal legge om kostholdet i den retning, bør hun kjøpe/låne noen bøker og sette seg litt inn i hva det hele går ut på.

Hun kan også kikke litt på lavkarbo.no - men det kan fort bli litt uoversiktlig på forumet der, hvis hun ikke på forhånd har satt seg litt inn i hva det går ut på, for det er en del brukere der som har valgt ulike retninger innen lavkarbo, samt noen som ikke tåler det ene og andre, så det som er riktig å spise for noen, er feil for andre.

Men kort sagt er det snakk om å kutte ut (eller spise minimalt med) raske karbohydrater, som sukker (som finnes i utrolig mye mat!), hvetemel, poteter, rotgrønnsaker, ris, pasta mm. Noen må også holde seg unna aspartam som gir søtsug.

Drikke mer vann. Spise naturlig fett, som i meierismør istedetfor margarin. Rene planteoljer. Minst mulig halvfabrikata og ferdigmat. Og sikkert litt mer som jeg ikke kommer på i farten.

Høres sikkert pyton ut, men det er mye enklere enn det høres ut, i alle fall føler jeg det så langt. Det fine er at man kan spise seg mett, ikke sulte seg. Egg, bacon, kjøtt/fugl/fisk, majones, smør, oljer, grønnsaker osv. Mange spiser også ekte fullkornbrød mm (ikke mørkt rugbrød som er fullt av sirup for å se grovere ut enn det er).

Det krever mer planlegging enn å spise det man er vant med, men det er utrolig mange variasjonsmuligheter innenfor dette.

Nå sporet jeg av (som vanlig...), og svaret ble langt lengre enn planlagt, men det er i alle fall noe som KAN funke for henne. Jeg har i alle fall stor tro på at dette er løsningen for meg.

Tusen takk for mange gode tips, det er hvertfall mye jeg selv kan bruke.

Problemet med henne er vel strengt tatt hvordan jeg skal komme inn på alt dette med henne først og fremst. Jeg kommer ikke lenger enn "viktig å holde seg sunn, vettu!", men det funker jo tydligvis ikke. Hun skal ha kake og kebab. Og hun nevner aldri selv at hun er tykk, så da vil ikke jeg si det heller.. =/

[Gemini]

Tusen takk for mange gode tips, det er hvertfall mye jeg selv kan bruke.

Problemet med henne er vel strengt tatt hvordan jeg skal komme inn på alt dette med henne først og fremst. Jeg kommer ikke lenger enn "viktig å holde seg sunn, vettu!", men det funker jo tydligvis ikke. Hun skal ha kake og kebab. Og hun nevner aldri selv at hun er tykk, så da vil ikke jeg si det heller.. =/

Men ta det fra DITT ståsted. At du jobber med å holde på dine sunne vaner, og at du ikke tåler å spise sånt (kaker, snop osv.), at du rett og slett får trøbbel med humørsvingninger, energimangel, fordøyelse, eller hva det nå går ut over hos deg. At du rett og slett blir smådårlig av å spise sånt. Nå husker jeg ikke om du er slank eller ei, men blodsukkersvingninger og sånne plager kan man jo ha helt uavhengig av om man faktisk har et overvektsproblem. Jeg har en venninne som sliter fælt med dette med søtsug og sånt, nettopp fordi hun er så var for blodsukkersvingninger.

Og man kan jo fint kose seg med masse godt uten at det er sukker i det.

Er sent for meg nå, skulle vært i seng for lengst, men om du vil finne tips om hva som er godt og sunt (iflg. lavkarbo-prinsipper, ikke lav-kalori-tankegang), så sjekk oppskriftene på lavkarbo.no.

Det er et hav av oppskrifter der, også i folks dagbøker, så søkfunksjonen er fin.

Vi kan evt. tastes mer om dette senere, om du ar interessert.

[flisa]

Nei, hvertfall ikke direkte, men det er ikke snakk om litt godt å ta i rundt magen. Jeg tror hun er større enn jentene i et lettere liv f.eks, og det er jo uansett ikke bra for kroppen.

Fortsetter hun som nå, er jeg alvorlig redd for helsen hennes.

jeg har også slike velmenende venninner -det er pyton!- Jeg klarer dette selv om folk kan skygge banen....

[Gjest Aviaana]

jeg tror ærlig talt ikke at du kan gjøre så mye med det. Dette er noe hun må finne ut av på egen hånd. Bare synd at hun vil bli Veeeldig overvektig før hun til slutt kommer til fornuft.

Men du trenger iallefall ikke å spise pizza og alt mulig usunt selv om hun gjør det. Kanskje din livsstil kan smitte over på henne?.

[DarkPink]

Men ta det fra DITT ståsted. At du jobber med å holde på dine sunne vaner, og at du ikke tåler å spise sånt (kaker, snop osv.), at du rett og slett får trøbbel med humørsvingninger, energimangel, fordøyelse, eller hva det nå går ut over hos deg. At du rett og slett blir smådårlig av å spise sånt. Nå husker jeg ikke om du er slank eller ei, men blodsukkersvingninger og sånne plager kan man jo ha helt uavhengig av om man faktisk har et overvektsproblem. Jeg har en venninne som sliter fælt med dette med søtsug og sånt, nettopp fordi hun er så var for blodsukkersvingninger.

Og man kan jo fint kose seg med masse godt uten at det er sukker i det.

Er sent for meg nå, skulle vært i seng for lengst, men om du vil finne tips om hva som er godt og sunt (iflg. lavkarbo-prinsipper, ikke lav-kalori-tankegang), så sjekk oppskriftene på lavkarbo.no.

Det er et hav av oppskrifter der, også i folks dagbøker, så søkfunksjonen er fin.

Vi kan evt. tastes mer om dette senere, om du ar interessert.

Tusen takk, tar en titt på siden og grubler litt og sånn, så tar jeg sikkert kontakt med deg igjen =)

[DarkPink]

jeg har også slike velmenende venninner -det er pyton!- Jeg klarer dette selv om folk kan skygge banen....

Men utifra det jeg har lest, så passer du faktisk på deg selv? Mener jeg leste noe om nøtter og tørket frukt og greier. Det gjør ikke hun. Hun spiser _bare_ det som er feil, og jeg er oppriktig bekymret for henne.

[DarkPink]

jeg tror ærlig talt ikke at du kan gjøre så mye med det. Dette er noe hun må finne ut av på egen hånd. Bare synd at hun vil bli Veeeldig overvektig før hun til slutt kommer til fornuft.

Men du trenger iallefall ikke å spise pizza og alt mulig usunt selv om hun gjør det. Kanskje din livsstil kan smitte over på henne?.

Det er det som er så vanskelig. Jeg er knapt nok sterk nok til å holde meg selv borte fra søtsakene.

Og så er det det at jeg føler det blir feil å si "_jeg_ må hvertfall kjøpe frukt, jeg kan ikke ha kake midt i uka", når hun trenger det så mye mer enn meg, hvis du skjønner? Åh, det er så vanskelig å forklare.

Det er som på videregående, så hadde jeg en venninne med perfekt hud, og jeg hadde mye kviser. Så stod hun i speilet ved siden av meg og "åå, jeg ser så stygg ut med disse kvisene", og da følte ikke jeg meg, som hadde ti ganger mer, særlig bra...

[Gemini]

Det er det som er så vanskelig. Jeg er knapt nok sterk nok til å holde meg selv borte fra søtsakene.

Og så er det det at jeg føler det blir feil å si "_jeg_ må hvertfall kjøpe frukt, jeg kan ikke ha kake midt i uka", når hun trenger det så mye mer enn meg, hvis du skjønner? Åh, det er så vanskelig å forklare.

Det er som på videregående, så hadde jeg en venninne med perfekt hud, og jeg hadde mye kviser. Så stod hun i speilet ved siden av meg og "åå, jeg ser så stygg ut med disse kvisene", og da følte ikke jeg meg, som hadde ti ganger mer, særlig bra...

Jeg skjønner på en måte at du tenker sånn, men på den annen side, fokuser på deg selv, og pass på deg selv.

Si - uten å være flau over det - at DU ikke kan spise det og det, fordi du blir SYK av det. For det er det jeg føler jeg har blitt. I alle fall i sterk ubalanse, både når det gjelder det vanvittige søtsuget, humørsvingninger, energimangel og fordøyelsen. Hvis det er så lite som litt andre matvaner som skal til for at jeg - og du? - får det bedre, så får det heller være at noen blir fornærmet. Sukker og stivelse er GIFT for en del av oss. Noen mennesker tåler det helt fint, og skjønner ikke hva som er problemet, men enkelte av oss kan bare ikke spise sånn mat uten at det påvirker allmenntilstand og velvære i svært negativ retning.

Som en på lavkarbo.no skrev, når folk nøder en og på død og liv vil ha en til å spise noe "for litt kan jo ikke skade", så trekk paralellen til tørrlagte alkoholikere. De fleste mennesker med vettet i behold ville aldri sagt til en tørrlagt alkoholiker at "en liten drink kan vel ikke skade".

Mulig du synes jeg er vel ekstrem nå, men for noen så ER dette med sukkeravhengighet så ekstremt.

Vel, som vanlig sporet jeg kanskje litt av, men poenget er at du må fokusere på hva som er bra for DEG. At venninnen din ikke orker ta tak i sitt eget problem, trenger ikke hindre deg, med mindre du LAR det hindre deg. :-)