Overreagerer jeg, eller er det hjerteløst fra ledelsen?

[Qwerty2]

Det var dårlig av dine kollegaer synes jeg, både overfor deg og lederen deres.

Ja mener det jeg også, men skal ikke ta det personlig. Det er ikke meg som det skal synes synd på her, men en mor og en datter. Jeg bare håper det går bedre med dem - føles langt unna for meg siden jeg ikke er på jobben nå om dagen.

[Gjest amparro....]

Jeg synes ikke du burde gi blomster fra deg som privatperson. Du burde heller ikke gi dem i barnehagen. Jeg er enig med barnehagen at det stedet bør være et friområde for barnet.

Jeg mistet selv mannen min da jeg var 25 år og alle d blomstene gjorde meg kvalm! En må ikke nødvendigvis gi blomster for å bry seg.....

Ikke tenk så mye på deg selv oppe i dette. Flytt fokuset ditt!!!

[Gjest amparro...]

Nei, her overreagerer du ikke i det hele tatt. Du tenker både flott, medmenneskelig og riktig når du vil vise at du føler med familien i en slik situasjon.

Og det er en tullete policy fra bhg at ikke du (som attpåtil har vært primærkontakt for barnet) skal få gi en liten oppmuntring.

Be om å få navnet til moren fra bhg. Jeg håper du får gitt moren gaven din.

Tror du virkelig en blomsterbukett virker som en oppmintring i en slik krise...??????

[Gjest amparro....]

Kan du ikke foreslå at dere samler sammen blomster fra alle som vil gi og sende dem hjem til henne samlet?

Da slipper jo mor å ta imot mange kondulanser i barnehagen, men kan se at dere bryr dere og føler med henne.

Helt enig med deg! Tenk på hvordan det er for moren og forholde seg til alle rundt henne i denne perioden. Det er forferdelig med alle som kondolerer og viser sin medlølelse.... jeg skjønner at folk må gjøre det, men det er grusomt!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest fin tanke]

Jeg synes ikke du burde gi blomster fra deg som privatperson. Du burde heller ikke gi dem i barnehagen. Jeg er enig med barnehagen at det stedet bør være et friområde for barnet.

Jeg mistet selv mannen min da jeg var 25 år og alle d blomstene gjorde meg kvalm! En må ikke nødvendigvis gi blomster for å bry seg.....

Ikke tenk så mye på deg selv oppe i dette. Flytt fokuset ditt!!!

...... syns absolutt at Qwerty2 hadde en fin tanke.

[Qwerty2]

Jeg synes ikke du burde gi blomster fra deg som privatperson. Du burde heller ikke gi dem i barnehagen. Jeg er enig med barnehagen at det stedet bør være et friområde for barnet.

Jeg mistet selv mannen min da jeg var 25 år og alle d blomstene gjorde meg kvalm! En må ikke nødvendigvis gi blomster for å bry seg.....

Ikke tenk så mye på deg selv oppe i dette. Flytt fokuset ditt!!!

Jeg prøvde ikke å tenke på meg selv i denne situasjonen - men moren og jeg sto hverandre nær som mor - ansatt og en liten oppmerksomhet mener jeg er på rett plass. Men slapp av, det er 4 dager siden saken og jeg har både fått gitt fra meg kortet og snakket med moren etter dette, kortet mitt gav mening sa hun og det føltes nært og godt. men jeg tenker absolutt ikke på meg her!!

[Mrs. Wallace]

Tror du virkelig en blomsterbukett virker som en oppmintring i en slik krise...??????

Jøss, det var da også en ting å henge seg opp i.

OK, så var kanskje ordet "oppmuntring" feil å bruke, men det er ingen tvil om at de fleste synes det er godt å vite at det er noen som tenker på dem i en slik situasjon. Om det er blomster, kort, eller bare en klem spiller vel mindre rolle.

[Gjest stoiker]

Når noe slikt skjer, kan jeg ikke forstå at det er noe som er riktig eller galt. Da mener jeg tvert imot at all sympati og alle små ting teller. Derfor synes jeg det er rart av ledelsen at de ikke klarte å gå for å gi din blomst, rett og slett! Særlig siden du hadde et spesielt forhold til barnet som har mistet faren sin.

Jeg husker hvor mye det varmet da ansatte på avdelingen der sønnen min var, samlet sammen til en tulipanbukett da jeg spontanaborterte og var veldig nedfor av den grunn. Jeg ville overhodet ikke ha tenkt over om det kom fra private eller fra institusjonen, poenget var at det varmet og at jeg trengte og fikk litt trøst!

Jeg synes faktisk at med det vi vet om sorg og sorgprosesser i dag, er vel konklusjonen at en reaksjon er bedre enn ingen reaksjon, en blomst eller et ord bedre enn taushet, kort sagt at ikke noe er galt eller riktig. Ja, da motsier jeg meg selv, merker jeg, men -

Jeg synes det er ledelsen som er for stivbent her, ikke du som overreagerer. Det barnet er heldig som har hatt en til å passe på seg som tør vise både følelser og empati.