antidepressiva- negativt eller positivt?

[Gjest (Anonymous)]

Jeg er litt usikker på noe ang antidperessiva.

Har forstått det slik at tablettene fungerer på sjelen, slik smertestillende gjør på kroppen. Den demper symptomene, men tar ikke vekk årsaken til smerten.

Er det da noe poeng i slike medisiner - uten samtaleterapi samtidig??

Og blir det ikke farlig å ta disse uten å komme til bunns i hva som egentig er problemene, og få fjernet den opprinnelige årsak med roten, fremfor å bare døyve smerten og skyve den foran seg?

Grunnen for at jeg spør er at jeg vet mange får medisiner så lett som bare det av lege, psykiater etc.- uten noe videre terapi (samtaler etc) Jeg for min del har ikke tro på KUN medisiner. Jeg tror det må tas tak i selve kjernen til problemet - også.

Men på den annen side, kan det være ok å ta tabletter i en overgangsperiode, tro, der man egentlig har fjernet det vonde med roten, men fremdeles har "etterdønninger" av smerte?

Meninger om dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dine synsinger er ganske vanlige og finnes også innen grupper som har utdannelse i psykiatri.

En vanlig vrangforestilling er at depresjonen må ha en "bakenforliggende, grunnleggende, dypereliggende grunn". Depresjon kan ha rent biologiske årsaker akkurat som diabetes eller lavt stoffskifte.

En annen vrangforestilling er at dersom en skulle finne en slik "dypereliggende" årsak, så vil depresjonen forsvinne. Hvis en snakker med de som virkelig er utdannet i dynamisk psykoterapi, og ikke alle kvasidynamikerene som psykiatrien er full av, vil en få høre at innsikt i de fleste tilfeller ikke fører til symtomlette eller bedring av lidelsen.

En tredje vrangforestilling er at denne "årsaken" skal være en bestemt opplevelse eller konflikt. Nyere forskning viser at depresjon sannsynligvis heller utløses av summen av utallige små belastninger.

Det er utrolig skadelig for behandlingen av en stor gruppe mennesker (5% av befolkningen har til en hver tid en depresjon) at det til stadighet er synsere som påberoper seg rett til å mene noe om psykiske sykdommer uansett hvor lite fakta de bygger sine synsinger på.

Hvorfor er det ikke like mange som synes noe om hva som er korrekt behandling av hjerterytmeforstyrrelser eller hjernesvulst?

[Gretchen]

Dine synsinger er ganske vanlige og finnes også innen grupper som har utdannelse i psykiatri.

En vanlig vrangforestilling er at depresjonen må ha en "bakenforliggende, grunnleggende, dypereliggende grunn". Depresjon kan ha rent biologiske årsaker akkurat som diabetes eller lavt stoffskifte.

En annen vrangforestilling er at dersom en skulle finne en slik "dypereliggende" årsak, så vil depresjonen forsvinne. Hvis en snakker med de som virkelig er utdannet i dynamisk psykoterapi, og ikke alle kvasidynamikerene som psykiatrien er full av, vil en få høre at innsikt i de fleste tilfeller ikke fører til symtomlette eller bedring av lidelsen.

En tredje vrangforestilling er at denne "årsaken" skal være en bestemt opplevelse eller konflikt. Nyere forskning viser at depresjon sannsynligvis heller utløses av summen av utallige små belastninger.

Det er utrolig skadelig for behandlingen av en stor gruppe mennesker (5% av befolkningen har til en hver tid en depresjon) at det til stadighet er synsere som påberoper seg rett til å mene noe om psykiske sykdommer uansett hvor lite fakta de bygger sine synsinger på.

Hvorfor er det ikke like mange som synes noe om hva som er korrekt behandling av hjerterytmeforstyrrelser eller hjernesvulst?

Vil bare komme med min erfaring med antidepressiva. Jeg var så langt nede av depresjon og angst at jeg ikke var i stand til å motta terapi eller andre former for hjelp utenom medisin.

Jeg mener altså at medisiner kan hjelpe deg til å komme såpass langt ut av hengemyra at du kan bli i stand til å motta andre former for hjelp og behandling.

I tillegg til Seroxat går jeg i gruppeterapi, og det har hjulpet meg veldig mye.

[Marix]

Dine synsinger er ganske vanlige og finnes også innen grupper som har utdannelse i psykiatri.

En vanlig vrangforestilling er at depresjonen må ha en "bakenforliggende, grunnleggende, dypereliggende grunn". Depresjon kan ha rent biologiske årsaker akkurat som diabetes eller lavt stoffskifte.

En annen vrangforestilling er at dersom en skulle finne en slik "dypereliggende" årsak, så vil depresjonen forsvinne. Hvis en snakker med de som virkelig er utdannet i dynamisk psykoterapi, og ikke alle kvasidynamikerene som psykiatrien er full av, vil en få høre at innsikt i de fleste tilfeller ikke fører til symtomlette eller bedring av lidelsen.

En tredje vrangforestilling er at denne "årsaken" skal være en bestemt opplevelse eller konflikt. Nyere forskning viser at depresjon sannsynligvis heller utløses av summen av utallige små belastninger.

Det er utrolig skadelig for behandlingen av en stor gruppe mennesker (5% av befolkningen har til en hver tid en depresjon) at det til stadighet er synsere som påberoper seg rett til å mene noe om psykiske sykdommer uansett hvor lite fakta de bygger sine synsinger på.

Hvorfor er det ikke like mange som synes noe om hva som er korrekt behandling av hjerterytmeforstyrrelser eller hjernesvulst?

Jeg ble noe forvirret av ditt svar på dette innlegget, og vil sette pris på om du kan utdype følgende:

Mener du at terapi, hos for eksempel psykolog, som ikke innbefatter medisiner ikke har noe særlig for seg for ved depresjon, siden det i ”de fleste tilfeller ikke fører til symtomlette eller bedring av lidelsen”, slik du skriver?

- og hvem omfatter kvasidymamikerene?

[Marix]

Dine synsinger er ganske vanlige og finnes også innen grupper som har utdannelse i psykiatri.

En vanlig vrangforestilling er at depresjonen må ha en "bakenforliggende, grunnleggende, dypereliggende grunn". Depresjon kan ha rent biologiske årsaker akkurat som diabetes eller lavt stoffskifte.

En annen vrangforestilling er at dersom en skulle finne en slik "dypereliggende" årsak, så vil depresjonen forsvinne. Hvis en snakker med de som virkelig er utdannet i dynamisk psykoterapi, og ikke alle kvasidynamikerene som psykiatrien er full av, vil en få høre at innsikt i de fleste tilfeller ikke fører til symtomlette eller bedring av lidelsen.

En tredje vrangforestilling er at denne "årsaken" skal være en bestemt opplevelse eller konflikt. Nyere forskning viser at depresjon sannsynligvis heller utløses av summen av utallige små belastninger.

Det er utrolig skadelig for behandlingen av en stor gruppe mennesker (5% av befolkningen har til en hver tid en depresjon) at det til stadighet er synsere som påberoper seg rett til å mene noe om psykiske sykdommer uansett hvor lite fakta de bygger sine synsinger på.

Hvorfor er det ikke like mange som synes noe om hva som er korrekt behandling av hjerterytmeforstyrrelser eller hjernesvulst?

Jeg ble noe forvirret av ditt svar på dette innlegget, og vil sette pris på om du kan utdype følgende:

Mener du at terapi, hos for eksempel psykolog, som ikke innbefatter medisiner ikke har noe særlig for seg for ved depresjon, siden det i ”de fleste tilfeller ikke fører til symtomlette eller bedring av lidelsen”, slik du skriver?

- og hvem omfatter kvasidymamikerene?

[Gjest Magna]

Vil bare komme med min erfaring med antidepressiva. Jeg var så langt nede av depresjon og angst at jeg ikke var i stand til å motta terapi eller andre former for hjelp utenom medisin.

Jeg mener altså at medisiner kan hjelpe deg til å komme såpass langt ut av hengemyra at du kan bli i stand til å motta andre former for hjelp og behandling.

I tillegg til Seroxat går jeg i gruppeterapi, og det har hjulpet meg veldig mye.

Dette var et veldig godt svar.

[Gjest Magna]

Jeg ble noe forvirret av ditt svar på dette innlegget, og vil sette pris på om du kan utdype følgende:

Mener du at terapi, hos for eksempel psykolog, som ikke innbefatter medisiner ikke har noe særlig for seg for ved depresjon, siden det i ”de fleste tilfeller ikke fører til symtomlette eller bedring av lidelsen”, slik du skriver?

- og hvem omfatter kvasidymamikerene?

Jeg synes du ikke skal uttrykke dine personlige meninger og frustrasjoner ift. problemstillinger innad i din fagprofesjon her, da det er folk her som er behandlet dem.

Vi som er pasienter har som regel liten mulighet til å velge behandlere. Vi må ta de vi får, enten de nytter psykodynamisk eller kognitive behandlingsmetoder.

Egentlig tenker jeg at det ikke er så viktig bare behandleren utviser respekt, og virkelig ønsker å hjelpe pasienten etter beste evne og med de kunnskaper vedkommende har.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ble noe forvirret av ditt svar på dette innlegget, og vil sette pris på om du kan utdype følgende:

Mener du at terapi, hos for eksempel psykolog, som ikke innbefatter medisiner ikke har noe særlig for seg for ved depresjon, siden det i ”de fleste tilfeller ikke fører til symtomlette eller bedring av lidelsen”, slik du skriver?

- og hvem omfatter kvasidymamikerene?

Psykoterapi i form av kognitiv terapi eller IPT (interpersonal therapy) har i en rekke studier vist å ha god effekt ved depresjon. Begge disse terapiformer tar utgangspunkt i situasjonen her og nå, og de prøver å finne mer hensiktsmessige måter å se og fortalke verden på samt finne mer konstruktive måter å omgås andre mennesker på. Ingen av disse terapiformene er på jakt etter "tidlige konflikter og dypereliggende årsaker".

"Kvasidynamikerne" er de som tross utdannelse forfekter meninger som i starten av denne tråden, men som ikke har satt seg grundig inn i den dynamiske teori og denne behandlingsforms fordeler og begrensninger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du ikke skal uttrykke dine personlige meninger og frustrasjoner ift. problemstillinger innad i din fagprofesjon her, da det er folk her som er behandlet dem.

Vi som er pasienter har som regel liten mulighet til å velge behandlere. Vi må ta de vi får, enten de nytter psykodynamisk eller kognitive behandlingsmetoder.

Egentlig tenker jeg at det ikke er så viktig bare behandleren utviser respekt, og virkelig ønsker å hjelpe pasienten etter beste evne og med de kunnskaper vedkommende har.

Jeg har registrert ditt syn.

Jeg viser til et innlegg i dag hvor en bruker beskriver en 2-4 år lang dynamisk gruppeterapi hvor innsikt er oppnådd uten at det har gitt bedring.

Jeg må fortsette å skrive det jeg maner er faglig korrekt. Jeg greier ikke tie med at mange pasienter blir ført bak lyset og bruker årevis i terapier uten at særlig mye oppnås. Jeg vet at for enkelte er det å gå i terapi en nytelse og selve meningen med livet, men for de fleste er det svært ressurskrevende både hva gjelder tid og penger.

Min veileder i psykodynamisk terapi sa følgende: Du skal være ærlige mot pasientene. Dersom deres ønske er å få innsikt i seg selv og forstå hvorfor de er som de er, er psykodynamisk terapi fint. Om de ønsker å bli kvitt sykdommen og bli frisk, bør de velge noe annet."

[shandy]

Jeg har registrert ditt syn.

Jeg viser til et innlegg i dag hvor en bruker beskriver en 2-4 år lang dynamisk gruppeterapi hvor innsikt er oppnådd uten at det har gitt bedring.

Jeg må fortsette å skrive det jeg maner er faglig korrekt. Jeg greier ikke tie med at mange pasienter blir ført bak lyset og bruker årevis i terapier uten at særlig mye oppnås. Jeg vet at for enkelte er det å gå i terapi en nytelse og selve meningen med livet, men for de fleste er det svært ressurskrevende både hva gjelder tid og penger.

Min veileder i psykodynamisk terapi sa følgende: Du skal være ærlige mot pasientene. Dersom deres ønske er å få innsikt i seg selv og forstå hvorfor de er som de er, er psykodynamisk terapi fint. Om de ønsker å bli kvitt sykdommen og bli frisk, bør de velge noe annet."

Dæven, du er steike rå. Bortsett fra å være ytterst frittalende og den mest aktive på dol for tiden er du særdeles underholdende.

[mally]

Dæven, du er steike rå. Bortsett fra å være ytterst frittalende og den mest aktive på dol for tiden er du særdeles underholdende.

Ja, er det noe jeg setter pris på så er det ærlige mennesker - det være seg de med høy utdannelse eller den vanlige mann i gata. Her gjelder det å si det slik det er fra egne erfaringer og kunnskaper, eller kunnskaper tilegnet gjennom grundige studier. Noe dill-dall er vi ikke tjent med.

[Gjest SNUPP]

Jeg har registrert ditt syn.

Jeg viser til et innlegg i dag hvor en bruker beskriver en 2-4 år lang dynamisk gruppeterapi hvor innsikt er oppnådd uten at det har gitt bedring.

Jeg må fortsette å skrive det jeg maner er faglig korrekt. Jeg greier ikke tie med at mange pasienter blir ført bak lyset og bruker årevis i terapier uten at særlig mye oppnås. Jeg vet at for enkelte er det å gå i terapi en nytelse og selve meningen med livet, men for de fleste er det svært ressurskrevende både hva gjelder tid og penger.

Min veileder i psykodynamisk terapi sa følgende: Du skal være ærlige mot pasientene. Dersom deres ønske er å få innsikt i seg selv og forstå hvorfor de er som de er, er psykodynamisk terapi fint. Om de ønsker å bli kvitt sykdommen og bli frisk, bør de velge noe annet."

Innlegget ditt var tydelig, saklig og nøye fundert, så den likte jeg!

La meg ellers få presentere det nye "følelses-tegnet" som skrives slik * "" *.

Det betyr:

"rynker øyebrynene sammen og er liksom ikke helt enig, dog bestemt og har fortsatt litt å gå på før man sprekker".

Jeg så det hele for meg, - og bare helt uten videre slo det meg at det sikkert var svært kledelig!

Rett synes jeg du hadde uansett; det er slett ikke alltid det hjelper "å snakke ut"! Slett ikke!

[Marix]

Psykoterapi i form av kognitiv terapi eller IPT (interpersonal therapy) har i en rekke studier vist å ha god effekt ved depresjon. Begge disse terapiformer tar utgangspunkt i situasjonen her og nå, og de prøver å finne mer hensiktsmessige måter å se og fortalke verden på samt finne mer konstruktive måter å omgås andre mennesker på. Ingen av disse terapiformene er på jakt etter "tidlige konflikter og dypereliggende årsaker".

"Kvasidynamikerne" er de som tross utdannelse forfekter meninger som i starten av denne tråden, men som ikke har satt seg grundig inn i den dynamiske teori og denne behandlingsforms fordeler og begrensninger.

Takk for utfyllende svar. Skjønner synspunket ditt nå, og ser fornuften i det. Syntes det virket vel krasst og ensfoldig i utgangspunket.

Får høre med psykologen jeg går til om det ikke snart er tid for en kognigtiv vinkling på mine problemer ;-))