Noen som kan gi meg tips til å komme videre etter MA?

[Gjest blåjenta]

Jeg var førstegangsgravid og forventningsfull da jeg begynte å blø i uke 10. På UL konstaterte de et dødt foster, Missed abortion. Var på utskrapning i går. Dette er tungt, men vi er to, og snakker og gråter sammen og med våre nærmeste.

Vi vil fortsatt ha barn, og legene sier vi kan gå i gang igjen etter en vanlig mensen. Det jeg tror blir det verste, er konstant bekymring i neste svangerskap.

Hvordan kommer jeg meg videre? Har dere tips? Hvordan slappe av i neste forsøk og redusere bekymring? (Jeg kan jo ikke fly på UL hver uke heller…). Akkurat nå kjennes det ut som om jeg ikke orker at dette skal hende igjen.

Takker for svar.

[Linnea78]

Uansett hva du får høre kommer du til å være nervøs neste svangerskap. Men når du hadde MA først går det sikkert fint neste gang. Prøv å slapp av og ikke bekymre deg for mye. Det er mange her som har opplevd MA og SA men heldigvis går det som regel bedre neste gang. Husk at det ikke er din feil at det ble MA!

[alida]

Jeg har hatt det på samme måte. Ble gravid etter første mens etter MA. Vi var på en tidlig UL fordi legen ikke trodde jeg var gravid. Heldigvis så vi et lite bankende hjerte. Fikk blødninger noen uker etterpå, men det gikk bra. Hadde blødninger da jeg var gravid med sistemann også, det gikk også fint.

Men, jeg klarte ikke helt å slappe av før jeg hadde passert 16 uker i graviditetene mine. Var alltid forberedt på at jeg kunne begynne å blø.

Lykke til, det går nok bra med dere også.

[*Snuppo*]

jeg opplevde SA for snart 6 uker siden. (var 5 uker på vei, førstegangs gravid).

Og nå er jeg gravid igjen, fikk aldri mensen tilbake etter SA. Så hvis jeg har regnet riktig, er jeg 5 uker på vei. (hvis man regner etter første dag i sist blødning,som var SA).

Men tror liksom ikke helt på det ennå. går nesten å venter på at jeg skal blø, men på en annen måte så føler jeg at dette går fint denne gangen.

kommer nok til å være bekymret helt til 12 fullgåtte uker.

Lykke til med deg også!!!

Gi oss oppdateringer om hvordan det går med deg...

[mil1365380270]

Du kan sette deg delmål, ul ved 8 uker f.eks, neste 12, og ta det derfra. Jeg fant meg en gynekolog jeg kunne få ul hos på kort varsel. Med vissheten om det, var det lettere å la dagene og ukene gå. Jeg kunne jo få hjelp på dagen om jeg ville.

Nå har jeg kommet så langt at jeg kjenner babyen hver dag, det hjelper mye. Selv om det kan gå galt hele tiden nå også, får ikke usikkerheten tid til å bygge seg opp like lenge som når man bare må gå etter hjerteslag.

Men jeg sjekker papiret nøye hver gang jeg er på do, i likhet med mange gravide. Selv om heller ikke det trenger si noe om hvordan det går. Man vet jo ting kan skje, vanskelig å skru angsten helt av ;-)

Tror det går bra med deg, jeg. Du er ikke alene om å ha opplevd mislykket svangerskap, og du er ikke alene om å tro du aldri vil klare å slappe av. Men bare vent og se, kanskje du som meg blir roligere enn du trodde var mulig :-)

[Linnea78]

Jeg har hatt det på samme måte. Ble gravid etter første mens etter MA. Vi var på en tidlig UL fordi legen ikke trodde jeg var gravid. Heldigvis så vi et lite bankende hjerte. Fikk blødninger noen uker etterpå, men det gikk bra. Hadde blødninger da jeg var gravid med sistemann også, det gikk også fint.

Men, jeg klarte ikke helt å slappe av før jeg hadde passert 16 uker i graviditetene mine. Var alltid forberedt på at jeg kunne begynne å blø.

Lykke til, det går nok bra med dere også.

Men du klarte å slappe av etter 16 uker? Wow, det har ikke jeg klart. Nå er Tulla 15 mnd, og jeg er fortsatt bekymra for alt mulig rart.

:-)

[KriH]

Hei, jeg føler med deg.

Hadde en SA for mange år siden, men det var egentlig greit for meg da, var ung. Men nå har jeg en sønn på 3,5 år og da jeg gikk gravid med han fikk jeg smerter i magen etter 8 uker. Var hos lege som tok innvendig UL og han sa jeg hadde en helt vanlig Cyste på eggstokken som ville forsvinne av seg selv. Det var veldig ålreit å få vite. Var på Legevakten dagen før som sa at jeg hadde abortert og at det "gikk flere" tok. Noe så ufølsomt og helt uten å undersøke meg...

Men det jeg skulle si til deg, er at grunnen til at man SA er at fosteret eller embyet som det heter i begynnelsen ikke er levedyktig. Det er naturens gang. Neste gang går det nok bra (vet ikke prosentvis hva sjansen er, men den er stor, vet jeg). Det blir nok litt tøft, men finn deg en jordmor/privat lege du kan få tatt UL hos og som du forklarer at du er redd for at det skal skje igjen. Blir nok noen tøffe første uker, kanskje, men når 12 uker har gått er du over det værste (få aborterer etter det, såkalt senabort). Uansett, det er ikke sjanse for at du aborterer fordi du er redd for at det skal skje (nervøs), det skjer når noe er galt med fosteret.

Lykke til videre!

Stor klem

[ingoen]

Heisann !

Trist å høre om MA'n din.

Jeg har fått oppdaget MA (helt uten forvarsel) på UL i uke 12 og så i uke 16. Var grusomt!

Nå når jeg ble gravid igjen, noen mnd etter MA nr 2, var jeg ganske nervøs. Fikk derfor komme til UL 5 ganger før den ordinære UL, det var ingen problem. Fikk kjempegod oppfølging fra en gynekolog som var virkelig opptatt av at ingen kvinner skal måtte gå og bekymre seg i svangerskapet.

Så jo; du kan faktisk fly til ultralyd hver uke (vertfall nesten) !

Jeg er nå 19 uker, har kjent liv hver dag de siste 2 ukene og er nå HELT totalt rolig for at dette skal gå bra. På den ordinære UL fikk vi vite at vi venter en gutt, noe som hjalp oss veldig til å virkelig kunne tro på at vi skal få være så heldige å få bli foreldre.

Uff, ble langt dette her! Har mye mer på hjertet, du får spørre viss det er noe du lurer på.

Lykke lykke til, neste gang skal det gå fint! Du må bare komme deg dithen at du kjenner liv hver dag, da kan du slappe av og nyte svangerskapet!

Klem fra

[Gjest blåjenta]

Heisann !

Trist å høre om MA'n din.

Jeg har fått oppdaget MA (helt uten forvarsel) på UL i uke 12 og så i uke 16. Var grusomt!

Nå når jeg ble gravid igjen, noen mnd etter MA nr 2, var jeg ganske nervøs. Fikk derfor komme til UL 5 ganger før den ordinære UL, det var ingen problem. Fikk kjempegod oppfølging fra en gynekolog som var virkelig opptatt av at ingen kvinner skal måtte gå og bekymre seg i svangerskapet.

Så jo; du kan faktisk fly til ultralyd hver uke (vertfall nesten) !

Jeg er nå 19 uker, har kjent liv hver dag de siste 2 ukene og er nå HELT totalt rolig for at dette skal gå bra. På den ordinære UL fikk vi vite at vi venter en gutt, noe som hjalp oss veldig til å virkelig kunne tro på at vi skal få være så heldige å få bli foreldre.

Uff, ble langt dette her! Har mye mer på hjertet, du får spørre viss det er noe du lurer på.

Lykke lykke til, neste gang skal det gå fint! Du må bare komme deg dithen at du kjenner liv hver dag, da kan du slappe av og nyte svangerskapet!

Klem fra

Takk for at du delte erfaringen din! Var godt å høre.. Lykke til!

[Gjest blåjenta]

Hei, jeg føler med deg.

Hadde en SA for mange år siden, men det var egentlig greit for meg da, var ung. Men nå har jeg en sønn på 3,5 år og da jeg gikk gravid med han fikk jeg smerter i magen etter 8 uker. Var hos lege som tok innvendig UL og han sa jeg hadde en helt vanlig Cyste på eggstokken som ville forsvinne av seg selv. Det var veldig ålreit å få vite. Var på Legevakten dagen før som sa at jeg hadde abortert og at det "gikk flere" tok. Noe så ufølsomt og helt uten å undersøke meg...

Men det jeg skulle si til deg, er at grunnen til at man SA er at fosteret eller embyet som det heter i begynnelsen ikke er levedyktig. Det er naturens gang. Neste gang går det nok bra (vet ikke prosentvis hva sjansen er, men den er stor, vet jeg). Det blir nok litt tøft, men finn deg en jordmor/privat lege du kan få tatt UL hos og som du forklarer at du er redd for at det skal skje igjen. Blir nok noen tøffe første uker, kanskje, men når 12 uker har gått er du over det værste (få aborterer etter det, såkalt senabort). Uansett, det er ikke sjanse for at du aborterer fordi du er redd for at det skal skje (nervøs), det skjer når noe er galt med fosteret.

Lykke til videre!

Stor klem

Takk! Ikke alle leger er følsomme nok, nei! Jeg skal finne noen hyggelige noen.. Hilsen

[Gjest blåjenta]

Du kan sette deg delmål, ul ved 8 uker f.eks, neste 12, og ta det derfra. Jeg fant meg en gynekolog jeg kunne få ul hos på kort varsel. Med vissheten om det, var det lettere å la dagene og ukene gå. Jeg kunne jo få hjelp på dagen om jeg ville.

Nå har jeg kommet så langt at jeg kjenner babyen hver dag, det hjelper mye. Selv om det kan gå galt hele tiden nå også, får ikke usikkerheten tid til å bygge seg opp like lenge som når man bare må gå etter hjerteslag.

Men jeg sjekker papiret nøye hver gang jeg er på do, i likhet med mange gravide. Selv om heller ikke det trenger si noe om hvordan det går. Man vet jo ting kan skje, vanskelig å skru angsten helt av ;-)

Tror det går bra med deg, jeg. Du er ikke alene om å ha opplevd mislykket svangerskap, og du er ikke alene om å tro du aldri vil klare å slappe av. Men bare vent og se, kanskje du som meg blir roligere enn du trodde var mulig :-)

Takk!! Det med delmål var lurt!!

[Gjest blåjenta]

jeg opplevde SA for snart 6 uker siden. (var 5 uker på vei, førstegangs gravid).

Og nå er jeg gravid igjen, fikk aldri mensen tilbake etter SA. Så hvis jeg har regnet riktig, er jeg 5 uker på vei. (hvis man regner etter første dag i sist blødning,som var SA).

Men tror liksom ikke helt på det ennå. går nesten å venter på at jeg skal blø, men på en annen måte så føler jeg at dette går fint denne gangen.

kommer nok til å være bekymret helt til 12 fullgåtte uker.

Lykke til med deg også!!!

Gi oss oppdateringer om hvordan det går med deg...

Masse lykke til du også! Vi får snakkes, ja!

[Gjest blåjenta]

Jeg har hatt det på samme måte. Ble gravid etter første mens etter MA. Vi var på en tidlig UL fordi legen ikke trodde jeg var gravid. Heldigvis så vi et lite bankende hjerte. Fikk blødninger noen uker etterpå, men det gikk bra. Hadde blødninger da jeg var gravid med sistemann også, det gikk også fint.

Men, jeg klarte ikke helt å slappe av før jeg hadde passert 16 uker i graviditetene mine. Var alltid forberedt på at jeg kunne begynne å blø.

Lykke til, det går nok bra med dere også.

Takk for det! Det er en "risiko-sport" vi driver med når vi prøver å lage barn..

[Gjest blåjenta]

Uansett hva du får høre kommer du til å være nervøs neste svangerskap. Men når du hadde MA først går det sikkert fint neste gang. Prøv å slapp av og ikke bekymre deg for mye. Det er mange her som har opplevd MA og SA men heldigvis går det som regel bedre neste gang. Husk at det ikke er din feil at det ble MA!

Takk for fin støtte! Jeg føler meg ikke så alene.. Det er visst mange av dere som har vært der jeg er nå. Takk igjen!!

[ekef]

Så dette innlegget først nå og kjente meg slik igjen. Jeg hadde en MA selv samtidig som deg - etter å ha hatt småblødninger i mange uker. Siste ultralyden så jeg med en gang at fosteret hadde vokst masse siden sist, så jeg ble så lettet. Men like raskt sa legen at han ikke så noe hjerteaktivtet, så barnet var altså dødt. Jeg var ekstremt lei meg - men på mange måter var det godt med utskrapningen - fordi jeg nå visste at det var noe galt. Uforutsigbarheten var faktisk verre.

Men nå - et par måneder senere - blir jeg tung og lei meg hver gang jeg ser en gravid mage. Tar mneg selv dessuten ofte i å klappe magen på gravides vis - føler meg tom og savner det bittelille frøet som vokste i meg.

Følelsene er så kontrastfylte. På den ene siden er jeg glad for at kroppen ordner opp når alt ikke er som det skal være. På den andre siden var dette enormt vondt å gå gjennom.

Og hvor mange sa ikke: Nå vet du jo at du kan bli gravid. Du kan få andre barn senere. Mens jeg tenkte i mitt stille sinn at det var jo nettopp DETTE barnet jeg ville ha. Ikke et hvilket som helst annet.

Uansett - føler jeg takler det greit nå. Men er redd jeg aldri skal bli gravid igjen, selv om jeg klarte det på første forsøk sist. Og som deg er jeg redd for at det skal skje igjen. At det er noe som ikke virker inni meg.

Er du blitt gravid igjen? Jeg krysser fingrene for deg!

Blir glad om du oppdaterer meg!

[Gjest blåjenta]

Så dette innlegget først nå og kjente meg slik igjen. Jeg hadde en MA selv samtidig som deg - etter å ha hatt småblødninger i mange uker. Siste ultralyden så jeg med en gang at fosteret hadde vokst masse siden sist, så jeg ble så lettet. Men like raskt sa legen at han ikke så noe hjerteaktivtet, så barnet var altså dødt. Jeg var ekstremt lei meg - men på mange måter var det godt med utskrapningen - fordi jeg nå visste at det var noe galt. Uforutsigbarheten var faktisk verre.

Men nå - et par måneder senere - blir jeg tung og lei meg hver gang jeg ser en gravid mage. Tar mneg selv dessuten ofte i å klappe magen på gravides vis - føler meg tom og savner det bittelille frøet som vokste i meg.

Følelsene er så kontrastfylte. På den ene siden er jeg glad for at kroppen ordner opp når alt ikke er som det skal være. På den andre siden var dette enormt vondt å gå gjennom.

Og hvor mange sa ikke: Nå vet du jo at du kan bli gravid. Du kan få andre barn senere. Mens jeg tenkte i mitt stille sinn at det var jo nettopp DETTE barnet jeg ville ha. Ikke et hvilket som helst annet.

Uansett - føler jeg takler det greit nå. Men er redd jeg aldri skal bli gravid igjen, selv om jeg klarte det på første forsøk sist. Og som deg er jeg redd for at det skal skje igjen. At det er noe som ikke virker inni meg.

Er du blitt gravid igjen? Jeg krysser fingrene for deg!

Blir glad om du oppdaterer meg!

Hei, leit å høre at du hadde MA du også. Det er bare en uke og fire dager siden min utskrapning, så jeg blør fortsatt og har ikke kommet i gang med hverken syklus eller nye forsøk. Vi har lyst til å prøve igjen, men jeg synes det er tungt psykisk fortsatt, og vet ikke om jeg orker med en gang.

En venninne trøstet meg med at alle barn får en unik plass i foreldrenes liv, uavhenging av hvor lenge de får leve. Det er ikke dager eller år som er avgjørende, men håp, drømmer og kjærlighet den tiden de faktisk får leve. Dermed vil barnet huskes og savnes for det det var, og kan ikke erstattes av et annet foster. Du og jeg vet dette, selv om andre slektninger og venner ser mer kynisk på det. Lykke til med savnet av ditt lille mini-barn! Vi kommer til å huske på dem for alltid.

Hilsen

[hidi]

Jeg begynte å blø litt sparsomt og legen ba meg hvile. Endte opp på sykehuset og fosteret var dødt (13 uker). Det ble utskraping på meg òg, men for et utrolig herlig personale! De visste ikke hva godt de kunne gjøre.

Jeg var knust, men måtte tenke at dette barnet kanskje ikke ville være levedyktig, det hjalp litt.

Ble gravid etter noen måneder og var nervøs, men hadde en flott lege som støttet meg veldig.

Har i dag 3 barn (13, 16 og 22), men glemmer selvsagt aldri det lille nøstet som ikke fikk leve,

Du kommer til å klare deg fint med tiden som hjelp!

Ønsker deg alt godt.

klem

[ekef]

Hei, leit å høre at du hadde MA du også. Det er bare en uke og fire dager siden min utskrapning, så jeg blør fortsatt og har ikke kommet i gang med hverken syklus eller nye forsøk. Vi har lyst til å prøve igjen, men jeg synes det er tungt psykisk fortsatt, og vet ikke om jeg orker med en gang.

En venninne trøstet meg med at alle barn får en unik plass i foreldrenes liv, uavhenging av hvor lenge de får leve. Det er ikke dager eller år som er avgjørende, men håp, drømmer og kjærlighet den tiden de faktisk får leve. Dermed vil barnet huskes og savnes for det det var, og kan ikke erstattes av et annet foster. Du og jeg vet dette, selv om andre slektninger og venner ser mer kynisk på det. Lykke til med savnet av ditt lille mini-barn! Vi kommer til å huske på dem for alltid.

Hilsen

Det var utrolig fint sagt - jeg skal ta med meg! Lykke til videre!