Har fosteret stoppet å vokse?

[Qwerty2]

Har fosteret stoppet å vokse?

Er det noen av dere foreldre som har fått beskjed av jordmor at fosteret ikke vokser mer?

Jeg var på jordmorbesøk i dag, og hun viste litt bekymring. Ikke stor, men nok til å få meg til å tenke litt.

Jeg har 37 uker i dag. Var hos jordmor for ei uke siden og da målte hun livmoren til 36-37 cm. I dag målte hun den til 31-32 og følte hun måtte gi beskjed til sykehuset at det kunne være tegn på at barnet ikke vokser noe? Setter et spm tegn der da det kan ha vært noe annet hun mente.

Jeg fikk ikke vite om barnet selv før i uke 26+3 da jeg oppdaget liv og har derfor en meget usikker termindato. Hun ønsket derfor å spørre sykehuset om dette da de satte datoen etc.

Jeg har også begynt å klø noe innmari på magen/armene/hode og skal ta blodprøve i morgen for å sjekke leveren.

Noen som vet om dette kan ha en årsak sammen med barnets str? Eller noe sånt?

Jeg er førstegangsfødende og vet egentlig ganske lite. Både jeg selv og min mann var ganske små selv ved fødsel, jeg var 48 cm og veide 3050 mannen min var også 48 og veide ?? (antakeligvis ikke så mye mer enn meg..?) Vi var altså begge to små så det kan være arvelig. Men å høre fra jordmor at barnet kanskje har sluttet å vokse reagerte jeg litt på - og er det noen som vet hva som egentlig vil skje nå?

Må jeg kanskje ha noe intravanøs til barnet for å hjelpe med veksten? Kan det resultere i keisersnitt? Jeg har bare 3 uker igjen og bør jo ikke bekymre meg, barnet lever jo, hjertelyd og bevegelser er helt normalt - så jeg har etter at jeg forlot jordmor undret litt på hva hun egentlig mente..?

[Gyda]

Jeg hadde ni dager igjen til termin, og fikk samme beskjed som deg av jordmor. Magen hadde ikke vokst i det hele tatt den siste uka.

Jeg ble rekviret til ultralyd på Ullevål og fikk time dagen etter. Der ble det konstatert at barnet var mellom 2550 og 2600 g (nøyaktige greier, gett), og at det ikke var mer næring å få.

Legen konkluderte med at barnet ville få det bedre utenfor magen enn inni, og bestemte at fødselen skulle settes i gang. Men ikke før to dager etter (1. mai kom mellom, og da var de kanskje få på vakt - hva vet jeg?)

2. mai troppa jeg alså opp kl 8, og jeg ble smurt med en modningskrem. Dagen gikk, og jeg gikk (rundt omkring i gangene), helt til kl 16 da jordmoren sa at jeg kunne dra hjem og komme tilbake neste morgen for en lik behandling.

Akkurat da jeg begynet å gjøre meg klar til hjemreise kjente jeg mistenkelige murringer. Jeg sa fra, og vi ble enige om at jeg skulle drøye litt og se.

Det stemte at veene var i gang, og kl 2030 kom det ei lita, frisk tulle på første pressrie. 47 cm og 2560 g.

Jeg fikk aldri noen god forklaring på årsaken til dette, men morkaka dugde i alle fall ikke til så mye lenger. Det var kanskje en begynnende svangerskapsforgiftning, jeg vet ikke - og husker ikke hva som ble sagt heller. :-) Det er åtte og et halvt år siden nå.

I alle fall var alt helt udramatisk - og i ditt tilfelle kan det jo være enda mer udramatisk slik at du får gå tida ut og føde når du skal.

Vi får være glade for at vi blir så godt tatt vare på og det går nok helt fint, skal du se.

Lykke til!

[Qwerty2]

Jeg hadde ni dager igjen til termin, og fikk samme beskjed som deg av jordmor. Magen hadde ikke vokst i det hele tatt den siste uka.

Jeg ble rekviret til ultralyd på Ullevål og fikk time dagen etter. Der ble det konstatert at barnet var mellom 2550 og 2600 g (nøyaktige greier, gett), og at det ikke var mer næring å få.

Legen konkluderte med at barnet ville få det bedre utenfor magen enn inni, og bestemte at fødselen skulle settes i gang. Men ikke før to dager etter (1. mai kom mellom, og da var de kanskje få på vakt - hva vet jeg?)

2. mai troppa jeg alså opp kl 8, og jeg ble smurt med en modningskrem. Dagen gikk, og jeg gikk (rundt omkring i gangene), helt til kl 16 da jordmoren sa at jeg kunne dra hjem og komme tilbake neste morgen for en lik behandling.

Akkurat da jeg begynet å gjøre meg klar til hjemreise kjente jeg mistenkelige murringer. Jeg sa fra, og vi ble enige om at jeg skulle drøye litt og se.

Det stemte at veene var i gang, og kl 2030 kom det ei lita, frisk tulle på første pressrie. 47 cm og 2560 g.

Jeg fikk aldri noen god forklaring på årsaken til dette, men morkaka dugde i alle fall ikke til så mye lenger. Det var kanskje en begynnende svangerskapsforgiftning, jeg vet ikke - og husker ikke hva som ble sagt heller. :-) Det er åtte og et halvt år siden nå.

I alle fall var alt helt udramatisk - og i ditt tilfelle kan det jo være enda mer udramatisk slik at du får gå tida ut og føde når du skal.

Vi får være glade for at vi blir så godt tatt vare på og det går nok helt fint, skal du se.

Lykke til!

Takk for fine ord!

Jeg håper jo det ikke er noe å bekymre seg for. Har ingenting imot å få fødselen i gang fortidlig, jeg er jo "klar" sånn sett, så den behandlingen du fikk var jo fin, som kariKruskakli skrev så ble hun satt til keisersnitt, og det håper jeg ikke skjer med meg. Jeg ønsker å få ungen ut den rette veien, hvilken dag spiller ingen rolle, barnet må jo få mat:)

[Gyda]

Takk for fine ord!

Jeg håper jo det ikke er noe å bekymre seg for. Har ingenting imot å få fødselen i gang fortidlig, jeg er jo "klar" sånn sett, så den behandlingen du fikk var jo fin, som kariKruskakli skrev så ble hun satt til keisersnitt, og det håper jeg ikke skjer med meg. Jeg ønsker å få ungen ut den rette veien, hvilken dag spiller ingen rolle, barnet må jo få mat:)

Det er selvsagt best å få det ut den rette veien, men samtidig får du prøve å tenke på at legene vet best.

Prøv å legge alle dine bekymringer over i deres hender om du greier det - og så blir du med på det de bestemmer seg for med tanken om at deres valg er det beste for deg og babyen.

Dette går så fint, så. :-)

[Qwerty2]

Det er selvsagt best å få det ut den rette veien, men samtidig får du prøve å tenke på at legene vet best.

Prøv å legge alle dine bekymringer over i deres hender om du greier det - og så blir du med på det de bestemmer seg for med tanken om at deres valg er det beste for deg og babyen.

Dette går så fint, så. :-)

Ja det gjør nok det.

Hun sa jeg ikke skulle bekymre meg og det vil ta noen dager før en eventuell innkallelse fra sykehuset. Hadde det vært krise ville hun sendt meg direkte dit - så om barnet får næring til DEN dagen klarer det nok noen dager til også..

[Gyda]

Ja det gjør nok det.

Hun sa jeg ikke skulle bekymre meg og det vil ta noen dager før en eventuell innkallelse fra sykehuset. Hadde det vært krise ville hun sendt meg direkte dit - så om barnet får næring til DEN dagen klarer det nok noen dager til også..

Nettopp. Du har den helt riktige instillingen, og som du skriver så ville jordmor ha sendt deg rett til sykehuset om hun var veldig bekymret.

De er veldig raske om de er i tvil.

[Atene]

Jeg opplevde også fallende sf-mål, men det skyldtes bare at barnet lå mye lavere i bekkenet, slik det gjerne skjer en stund før fødsel.

Legen sendte meg til ultralyd for sikkerhets skyld, og alt var helt fint. Du blir vel også fulgt opp nå?

[Qwerty2]

Jeg opplevde også fallende sf-mål, men det skyldtes bare at barnet lå mye lavere i bekkenet, slik det gjerne skjer en stund før fødsel.

Legen sendte meg til ultralyd for sikkerhets skyld, og alt var helt fint. Du blir vel også fulgt opp nå?

Ja, jeg blir fulgt opp. Er hos jordmor en gang i uka. Er i uke 37 så kort tid igjen - heldigvis.

Håper på det beste:)

[Gjest mij]

Ja, jeg blir fulgt opp. Er hos jordmor en gang i uka. Er i uke 37 så kort tid igjen - heldigvis.

Håper på det beste:)

Det går helt sikkert bra!

Hadde samme erfaring som Atene. De trodde i tillegg gutten min var løiten av vekst, men det var han slett ikke ;-)

[Gjest mij]

Ja, jeg blir fulgt opp. Er hos jordmor en gang i uka. Er i uke 37 så kort tid igjen - heldigvis.

Håper på det beste:)

Hørtes ut som et dialektord fra sørlandet eller no - eg e så løiten..! :-P

[morsan]

Hørtes ut som et dialektord fra sørlandet eller no - eg e så løiten..! :-P

Eller som i "Løitens Brænderi"! ;-)

[Gjest mij]

Eller som i "Løitens Brænderi"! ;-)

Je æ løiten i dag, je. Mæssom! :-)