Hvem er sjefen?

[Gjest "hun med buksene"]

Satt og så på TV hvor noen unge menn pratet om at det var damene som stort sett bestemte i forholdet. Og det stemmer jo godt med egen erfaring. I min familie er mennene sterke personligheter, men det er damene som får det som de vil ha det. Jeg har det slik med min kjæreste også. Han er tøff og bestemt, men det er meg som styrer.

Hvem er "sjefen" hos dere?

[Gjest "hun med buksene"]

... og dette innlegget kom faktisk FØR jeg så innlegget rett under. Merkelig!!!!

[bugge -jenta]

... og dette innlegget kom faktisk FØR jeg så innlegget rett under. Merkelig!!!!

Det høres kanskje litt sleivete ut, men min erfaring ved å titte litt bak kulisser, er at menn tilsynelatende kanskje kan virke som sjefen, men kona lurer bak buskene. Stille og rolig(noen vil kanskje kalle det manipulativ til tider) uten at menn helt vet det. Spesielt gjelder dette foreldregenerasjonen hvor kjønnene ble utpekt til mer ulike roller enn vi har nå.

Etterhvert utjevner det seg tror jeg. Begge er sjefen, eller ingen. Eller på ulike områder.

[Åsemor]

Vi er stort sett sjefer på hvert vårt område. Hvis jeg virkelig går inn for det så får jeg det stort sett som jeg vil, hvis jeg setter alle kluter til. Men det gjør han også. Ingen av oss har "overtaket" i det daglige, men det er jo helt tydelig at jeg har oversikt over alt mulig mye mer enn han, så sånn sett blir det mange ganger til at jeg er beskjed-giveren og han den som bare hører etter eller utfører ting og tang. Uten at han er en dott av den grunn.

[Gjest Hilsen lei av å ta alle avgjørelsene.]

Jeg er den som tar de fleste avgjørelser, små og store.

Men vil han ikke noe, så setter han foten ned.

Men det er JEG som får ting gjort. Og bestemmer NÅR de skal gjøres.

Han bare utfører dem.

Er egentlig ganske drittlei det. Han kan gjerne styre litt også spør du meg.

[Gjest mallet]

Heldigvis er jeg i et forhold nå der begge bestemmer og tar initiativ. Ikke alltid på de samme tingene, men det er en god balanse. Har vært i et forhold tidligere der han var en tøffel som bare nikket og gikk med på alt jeg foreslo og mente at jeg måtte bestemme. Han tok aldri initiativ til noe. Diskuterte vi noe endte det alltid opp med å bli som jeg ville. Det var fryktelig frustrerende.

[Gjest GA]

Må det være en sjef da? bedre å gi og ta litt, vel?

[Gjest togli]

Hmm, det er nok jeg som oftest får siste ordet, men det er fordi jeg argumenterer ham i senk ;-)

[kaffepiken]

Jeg tror jeg kunne ha overkjørt ham og vært "sjef" om jeg hadde gått inn for det. Han er rund i kantene og gidder ikke krangle så mye om trivialiteter. Men jeg vil ikke ha en sånn rolle.

En god grunn (blant mange flere) til å la være å overkjøre ham, er at jeg aldri ville akseptert at _han_ skulle fått ha en slags sjefsposisjon i vårt hjem og alltid forlangt å ha siste ordet om smått og stort. Og da kan jo ikke jeg det heller.

[Gjest eneste høna blandt haner]

Min mann er en rolig sjel som heller gir seg enn konfronterer, men han har virkelig bein i nesa og vilje når det gjelder.

Derfor kan det meget vel være at han får "sitt gjennom" de tidene det virkelig gjelder for ham.

Men til daglig så er jeg sjefen om du vil kalle det det. Alle dyr, unger og partner i huset er hannkjønn, jeg er altså eneste hunnkjønn, men den som holder orden på ting, ordner opp i ting og styrer til daglig er meg.

Og alle hannkjønna synes det er beroligende og meget greit med en kvinnelig sjef

De sier det også, "sjef", "supermamma" osv.

Noen ganger vet jeg ikke om jeg skal le eller grine

[Lillemus]

Hjemme hos meg er jeg sjefen og hjemme hos ham er han sjefen når det gjelder innredning og slike fysiske ting, Men i forholdet er vi likestilte begge to. )

Vi har snakket litt om akkurat dette og synes det er veldig greit å være likestilte, men selvfølgelig fleiper vi begge med at vi selv egentlig er sjefen, men lar den andre bare tro at vedkommende er det. ;o)

[Gjest Luskelita]

Hos oss er det vel jeg som er sjefen i det daglige, jeg tror kanskje det er temmelig vanlig.

Fra naturens side (dyreriket) er det slik at det individet som skaffer mat og tar initiativ til aktiviteter og lek f.eks er den suverene lederen. Og dette kan trekkes videre til oss mennesker der mor ofte er den som sørger for organisering av det daglige som middag, husarbeid, div aktiviteter o.l.

Derfor tror jeg det er naturlig at det er mor i huset som er "sjefen".

PS! Bare så det er sagt så er "sjefen" i mine ører ikke noe negativt, det sier bare noe om hvem som tar ansvar og sørger for at ting blir gjort!

[Gjest Indigo turkis]

Det er jo litt opp og ned, det er ikke en som bestemmer alt, men min mann besemmer MYE mer enn meg.

[Gjest Elextra]

Tror ingen av oss ville trives i et forhold der én var sjef, uansett om det var oss selv eller den andre.