Jesper Juuls svar om adoptert

[sammfunnskritiker]

Jeg siterer bare hva jeg har fått med meg fra media i løpet av de siste årene. Ikke blant teoretikeren, men de som jobber i skolen til daglig. Mange store Oslo-skoler blant annet.

En av tingene jeg har bitt meg merke i er at trivselen blant elevene har blitt bedre etter at de fikk strengere regler. Rett og slett fordi det blir triveligere av en passelig dose ro og orden framfor bråk og kaos.

mvh

Det kan nok muligens stemme. Norsk senter for atferdsforskning legger lista på at dersom elevene har oppgaver som utfordre, vil en ha minmalt med elever ,ed atferd som utfordrer. Tenkt om løsningen er så enkel!

[sammfunnskritiker]

Hvor står det at de er fosterrforeldre? Snakker vi om samme innlegg?

For dersom du likestiller fosterforeldre og adoptivforeldre, har du virkelig mye å lese deg opp på.

Har jeg diskutert med deg tidligere i dag?

Vi snakker om artikkelen "å forsnevre et menneske", der link til intervju/svar fra JJ ligger.

I artikkelen snakker de om adoptivforeldre. Har jeg skrevet noe annet beklager jeg det.

[hidi]

Det kan nok muligens stemme. Norsk senter for atferdsforskning legger lista på at dersom elevene har oppgaver som utfordre, vil en ha minmalt med elever ,ed atferd som utfordrer. Tenkt om løsningen er så enkel!

Det er ikke sjelden at enkle løsninger er de beste.

Mine barn har alltid mislikt seg i bråkete klasser. Ro og orden har alltid vært å foretrekke for dem.

[Mrs. Wallace]

Jeg siterer bare hva jeg har fått med meg fra media i løpet av de siste årene. Ikke blant teoretikeren, men de som jobber i skolen til daglig. Mange store Oslo-skoler blant annet.

En av tingene jeg har bitt meg merke i er at trivselen blant elevene har blitt bedre etter at de fikk strengere regler. Rett og slett fordi det blir triveligere av en passelig dose ro og orden framfor bråk og kaos.

mvh

PÅ skolen til guttungen har de en del absolutte regler i forhold til hvordan de kan oppføre seg mot andre. Alle vet utmerket godt at det følger konsekvenser av å bryte disse reglene. Det fungerer veldig godt. Skolen kommer merkbart bedre ut av trivsel- og mobbeundersøkelser. Dette er en større skole i Oslo-området.

[Mrs. Wallace]

Har jeg diskutert med deg tidligere i dag?

Vi snakker om artikkelen "å forsnevre et menneske", der link til intervju/svar fra JJ ligger.

I artikkelen snakker de om adoptivforeldre. Har jeg skrevet noe annet beklager jeg det.

Ja, du skrev fosterforeldre. Jeg håper virkelig ikke du likestiller dette. Da har du lite i debatten å gjøre.

[Mrs. Wallace]

Jeg ble bare nyskjeerig på å høre hvilet pedagogoisk utgangspunkt du har for barn og barneoppdragelse, relasjon og samhandlingskompetanse?

Og hvilket praksisfelt har evt farget ditt ståsted?

Hahaha, skjønner at du liker JJ. Samme faguttrykk-onanien.

[sammfunnskritiker]

Hahaha, skjønner at du liker JJ. Samme faguttrykk-onanien.

En del av teorien til JJ, syns jeg er helt brukbar. Men jeg tror det er skummelt om man låser seg til en teori/praksis. JJ er en av få pedagoger som skiller mellom selvfølelse og selvtillitt blant annet. Det konseptet liker jeg.

[PieLill]

Professorer har for vane å bli gamle. Tror du JJ er gått ut på dato hva angår adopterte barn og annen pedagogikk?

I grunn er mange av han bøker oversatt til mange språk, og og er pensum ved en rekke studier.

KAnskje har vi utdanningsinstitusjoner og en professor som er gått ut på dato?

Jeg har aldri ansett Herr Juuls problem å ha noe med dato å gjøre.

;-)

mvh

[Gjest Aviaana]

ok. da er det at barnet er adoptert som lager bristene for deg i dette caset.

Hadde caset blitt anerledes om JJ sa at dette var et barn som ikke var adoptert, men som han likevell ville svart likt?

JJ er jo veldig kjent for sin teori om identiteskrenkende prosesser hos barn og hvordan disse virker på barna.

Han tar jo ofte utgangspunkt i helt vanlige adskilelsesprosesser mellom mor og barn. F. eks første gangen et barn er hos andre enn hos foreldrene, første overnattingen borte, sammen med trillepiken, barnehagen etc...

Noe av hans poeng er jo at alle slike prosesser, gjør noe med oss. Og at som voksne kan vi hjelpe barna til å komme styrket ut av disse.

Jeg tror ikke JJ mener å skille adoptivbarna fra andre barn, men at han mener risikoen for at adoptivbarna ikke er blitt trygget på atskillelsesprosessene,slik det helst bør gjøres "etter boka"

Det blir for enkelt å skylde på adopsjonen i dette tilfellet. Her er det også svært sparsomme opplysninger om adopsjonen. Man vet ikke hvor gammel barnet var ved overtakelsen. Det er stor forskjell på en toåring og en som er tre måneder. Man vet ikke noen ting om hvor han har vært i mellomtiden eller hva slags forhold han har levd under. Det er veldig mye man ikke vet her. Hadde det vært flere opplysninger fra foreldrene hadde jeg nok sett på svaret til JJ på en annen måte.

Svaret han gir blir en voldsom overgeneralisering av adoptivbarn. Ut fra dette svaret så skulle søsteren også ha tilsvarende problemer. Det er tydeligvis ikke tilfellet her. Ser ikke bort fra at problemene kan ha noe med tidlig barndom å gjøre. Men jeg tror også at miljøfaktorer og gener spiller en rolle her. Hvordan er samspillet i familien? Hvordan er guttens rolle i familien?, Er aggressiviteten en måte å dekke over egne nederlag på?.Er han født med et hissig gemytt?.

For å konkludere med at guttens problemer ene og alene skyldes adopsjonen må de andre faktorene kunne utelukkes.

[sammfunnskritiker]

Det blir for enkelt å skylde på adopsjonen i dette tilfellet. Her er det også svært sparsomme opplysninger om adopsjonen. Man vet ikke hvor gammel barnet var ved overtakelsen. Det er stor forskjell på en toåring og en som er tre måneder. Man vet ikke noen ting om hvor han har vært i mellomtiden eller hva slags forhold han har levd under. Det er veldig mye man ikke vet her. Hadde det vært flere opplysninger fra foreldrene hadde jeg nok sett på svaret til JJ på en annen måte.

Svaret han gir blir en voldsom overgeneralisering av adoptivbarn. Ut fra dette svaret så skulle søsteren også ha tilsvarende problemer. Det er tydeligvis ikke tilfellet her. Ser ikke bort fra at problemene kan ha noe med tidlig barndom å gjøre. Men jeg tror også at miljøfaktorer og gener spiller en rolle her. Hvordan er samspillet i familien? Hvordan er guttens rolle i familien?, Er aggressiviteten en måte å dekke over egne nederlag på?.Er han født med et hissig gemytt?.

For å konkludere med at guttens problemer ene og alene skyldes adopsjonen må de andre faktorene kunne utelukkes.

Et poeng er jo kanskje at alder ved adopsjon ikke har allt å si. Barnet på tre mnd kan kanskje være mer sårbar for atskillelsesprosesser enn 3 åringen (Personligheten og overlevelsesstrategiene er jo ulike hos alle individ).

Individuelle forskjeller ser en jo også hos msk som opplever katastrofer og hvordan hver enkelt mestrer dem.

Jeg tror JJ sier at alle mennesker har sine sårheter- og graden av dem avhenger av personlighet og mestring av disse.

[Gjest abrahamsen]

Biography

I was born in Vordingborg, Denmark, on April 18, 1948 and spent my childhood there, as well as in Herning and Ebeltoft, in the company of my parents and my brother Peter. My free time was spent on athletics, badminton, Scouts and ornithology studies in the woods around Ebeltoft and Mols.

After graduation from Ebeltoft public school for secondary education, I was hired on Ø.K.'s CAMBODIA and sailed as a server/cook's helper in the Far East. Worked thereafter as an unskilled laborer during the building of Ebeltoft Ferry Harbor, as a cement layer and then as a dishwasher, counterman and bartender at the White House Hotel.

Began in 1966 at Marselisborg teacher's college and got my teaching certificate in 1970, concentrating on history and religion. Thanks to my wonderful religion teacher - theologist Bent Schmidt Hansen - I began to study the history of ideas on the side at Århus University in Denmark. I got Prof. Johannes Sløk as a personal adviser and thrived in the charged interaction between philosophy, politics and the history of religion. Concluded the first part of my studies with an assignment on the discussion between Martin Luther and Erasmus of Rotterdam about "free will".

My studies were partially financed by vacation jobs as a waiter/bartender in Germany, as a reviewer of children's books in the Randers, Denmark, community newspaper and towards the end of my studies as night watchman at the Bøgholt youth treatment center in Viby, Denmark. The latter made me realize that I thrived best with practical work, and my idea of an academic career was shelved.

Worked the following 3+ years at Bøgholt as a teacher and social worker and discovered the necessity of actively working with children's families. Met at a course the American psychiatrist and family therapist W. Kempler, M.D. and the Danish child psychiatrist Mogens A. Lund, both of whom became my teachers, therapists and friends.

Worked thereafter for nine years at Århus Community Youth Center with groups of single mothers, along with two good colleagues from Bøgholt, and at the same time began an education in family therapy in Denmark, Holland and the USA. At the same time I began to work freelance as a group therapist and personnel trainer - the latter mainly in experimental psychiatric departments and various projects for drug addicts - supported and supervised by Mogens Lund and his wife Lis Keiser.

In 1979 we felt it was time to establish an institute with the objective of creating a truly post-graduate educational program in the type of family therapy which Kempler had developed and described, and with him as leader (www.kempler.dk).

A few years later I became leader of the Kempler Institute of Scandinavia due to a variety of circumstances and have since devoted my working life to getting it to thrive and develop.

Personally, I've seen it as an important part of my function to make the institute's underlying values, thoughts and experiences available both to professional groups to whom therapeutic competence traditionally is not attributed, and not least of all to laypeople – first and foremost parents.

I got married for the first time in 1971. We lived together until 1990 and had our son Nicolai in 1973.

In 1991 I married Suzana, who has her roots in Zagreb, Croatia, and, among other good things, that has led to my using about 3 months a year on volunteer work with refugees, war veterans and the post-graduate education of Croatian and Bosnian professionals, as well as serving as a leadership and development consultant for local non-governmental organizations.

I was managing and clinical director of The Kempler Institute of Scandinavia from 1979 to 2004 and maintain my work as teacher and supervisor at the institute. Together with Scandinavian colleagues I am now engaged in a world wide program for parent education consisting of seminars for parents as well as internet based courses. (see: www.famlab.no)

OK... TAkk.