Flytt inn eller forsvinn...

[LarsLur]

Jeg og min kjære bor desverre halve landet fra værandre. Vi har kjent værandre noen år før det ble noe mer. Nå har vi vært sammen i over et år og hun har fått nok... Nå har jeg fått ultimatumet, enten flytter jeg til henne, ellers er det over.

Jeg forstår henne såå godt, hun takler avstanden mye dårligere enn jeg gjør. Jeg er bare så rådvill. Det er ikke lett å avslutte livet som jeg kjenner det. Si opp fast jobb, forlate venner og kollegaer, for å reise til en annen by der jeg ikke har noe.

Jeg føler meg ikke klar for dette enda, men det forandrer ikke noe for henne. Jeg fikk et brev som svart på hvitt forklarte saken.

Hun er flink å ordlegge seg, plukker alle mine argumenter og forklaringer i småbiter til jeg selv ikke forstår hva jeg prøver å forklare.

Jeg fikk en frist på 6 mnd, men jeg ser ikke på noe slags vis hvordan jeg skal klare å gjennomføre dette på en fornuftig måte. Jeg føler jeg i alle fall må finne en tilsvarende jobb slik at jeg ikke kaster bort verdifull erfaring, men det er ikke så lett å finne sånt i en annen by.

Det jeg er ute etter her er vel mest en måte å hale ut tiden litt. Jeg vil gjerne at hun skal forstå at jeg ikke bruker henne som et leketøy, men at jeg ikke kan klare det hun ber meg om.

Jeg er ikke så flink å ordlegge meg, så visdomsord mottas med takk...

[NeaNoor]

Jeg synes du er veldig flink til å ordlegge deg, i allefall skriftlig.

Men hvorfor må du flytte til henne? Kan ikke hun flytte til deg? Hvordan ville hun ha reagert da? Hadde det vært enkelt for henne å bare forlate alt og flytte til en helt ny plass?

Noe må noen av dere uansett "ofre" om dere skal få det til å funke. Du må kanskje vurdere om du noen gang vil bli klar for å flytte på deg? Hvis svaret er nei, bør du si det til henne slik at dere kan ta stilling til om dere i det hele tatt ønsker å fortsette forholdet.

Men at hun _krever_ at du flytter, når du prøver å forklare din side av saken, synes jeg er mye forlangt, selv om jeg selvsagt skjønner at hun ønsker at dere skal bo sammen.

[mrxx]

Dette var da ikke noen dårlig måte å ordelegge seg på.

Jeg likte ikke helt det du skrev her, likte ikke den personligheten jeg fikk inntrykk av henne.

Jeg tror at du vil bli styrt ganske kraftig i det forholdet der.

Dette her hadde ikke jeg gått inn i, det er helt sikkert. Jeg hadde trukket meg vekk og sagt i klartekst at da er dette greit, jeg flytter ikke, så ha det fint.

[Gjest faen heller]

Styr unna her. Damer er det nok av.

[Qwerty2]

Kan ikke hun flytte til deg da?

Motargumenter tilbake med hennes egne argumenter.

Hvorfor skal akkurat du flytte på deg? Er hun ikke flyttbar?

Jeg bodde i Alta da jeg traff gubben, vi bor nå i Sarpsborg. Gjett hvem som flytta på seg?

Jeg var riktig nok student og hadde flytta uansett, men jeg kommer fra vestlandet så hvorfor kunne ikke vi begge flyttet dit?

Nei, han hadde jobb og jeg hadde ikke. Lettest for meg å flytte på meg. Jeg hadde absolutt ingenting imot det, men tilbake til deres forhold: gi henne dagens avis fra stedet ditt og be henne finne seg en jobb i ditt området. Greier hun ikke det så motargumenter med det: klarer ikke hun finne noe hos deg, hvordan kan du da klare å finne en jobb hos henne?

Like for like som shakespear sier. Han har nok noe rett. Begge er likeverdige og bør derfor "behandles" likt.

Lykke til!

[Gjest bare en tanke]

Jeg synes du er veldig flink til å ordlegge deg, i allefall skriftlig.

Men hvorfor må du flytte til henne? Kan ikke hun flytte til deg? Hvordan ville hun ha reagert da? Hadde det vært enkelt for henne å bare forlate alt og flytte til en helt ny plass?

Noe må noen av dere uansett "ofre" om dere skal få det til å funke. Du må kanskje vurdere om du noen gang vil bli klar for å flytte på deg? Hvis svaret er nei, bør du si det til henne slik at dere kan ta stilling til om dere i det hele tatt ønsker å fortsette forholdet.

Men at hun _krever_ at du flytter, når du prøver å forklare din side av saken, synes jeg er mye forlangt, selv om jeg selvsagt skjønner at hun ønsker at dere skal bo sammen.

Kanskje hun har barn?

[Gjest enda en tanke]

Kanskje hun har barn?

Kanskje hun er jomfru?

[org]

Kanskje hun har barn?

Ja, det var det første jeg også tenkte. Da _er_ hun ikke flyttbar på samme måte.

Og for alt vi vet, kan LarsLur ha barn han også. Men det hadde han mest sannsynlig nevnt i innlegget.

[Lillemus]

Hvis hun ikke er flyttbar heller så er forholdet ikke liv laga mener jeg. Jeg hadde ikke orket / klart å vedlikeholde et slikt forhold i alle fall.

Hva er vitsen med å ha en kjæreste man ser veldig sjeldent og heller ikke kommer til å flytte nærmere i løpet av de nærmeste par årene?

[NeaNoor]

Kanskje hun har barn?

Kanskje, og da er det mer forståelig.

[Gjest Vinteren]

Jeg forstår henne kjempegodt, fordi jeg er akkurat lik selv. Jeg kan ikke bo et annet sted enn hjemstedet mitt, her hvor familien min er. Jeg kan ikke være lykkelig, og gi min kjæreste det han trenger, dersom jeg ikke bor her.

MEN, han har også sine absolutte ting som jeg må "godta" dersom jeg vil ha ham.

Så siden de fleste mennesker har sine "absolutter" blir det feil å si at "dersom hun ikke er flyttbar er ikke forholdet liv laga", fordi vi er så forskjellige.

Man må rett og slett se om man kan godta hverandres viktige saker. Det må selvfølgelig gå begge veier.

Man må stille seg spørmålet: Kan jeg godta hennes viktigste ting, og kan hun godta mine viktigste ting (som f.eks. bosted).

[avtrykk]

Hva med å søke om permisjon fra jobben en tid, slik at det er mulighet til å komme tilbake hvis det ikke funker? Da har du mulighet til å finne en midlertidig jobb, teste ut dama og terrenget;)

En får mange sjanser her i livet, noen er det verdt å ta, andre ikke. Det verste er å sitte i ettertid å angre på at en ikke våget å satse litt...

Lykke til!!!

[Gjest ikke sign]

For å være ærlig synes jeg at hun virker som en skikkelig manipulerende kjerring.. "Jeg vil gjerne at hun skal forstå at jeg ikke bruker henne som et leketøy" - det er jo hun som bruker deg, ved å prøve å presse deg(ved å tvinge deg til å flytte innen 6mnd.) til å flytte om du ikke vil..Hvorfor ikke være litt hard og heller kreve at hun skal flytte til deg, ellers er det slutt og se hva hun sier(bruke hennes egen medisin mot henne)? Hva slags argumenter er det du bruker som hun plukker fra hverandre da, som du ikke kan snu andre veien? Fatter ikke hvorfor det er akkurat du som skal flytte..og hvis du ikke er like mye verdt for henne om du velger å bli boende der du bor er det virkelig verdt å fortsette å være sammen med henne? Jeg ville aldri vært sammen med noen som forsøkte å tvinge meg til en beslutning om noe så viktig som å flytte fra jobb og venner..

[LarsLur]

Takker for støtten!

Joda, hun har barn som ikke vil flytte og eier leilighet. Jeg har ikke barn og leier. All logikk tilsier at det er jeg som må flytte. Og i kveld skal avgjørelsen være tatt. Det er den ikke enda...

[Gjest Luskelita]

Vel, dette forholdet er vel ikke liv laga egentlig? Dere har vært sammen et helt år? Og du har fått et halvt år på å bestemme deg??

Med all respekt; jeg syns IKKE det er dama her som er vanskelig som noen antyder! Dere har vært sammen lenge, og det er på tide å finne ut om dere skal satse på hverandre - og DET kan dere jo ikke så lenge dere bor på hver deres kant av landet.

Jeg hadde aldri taklet et slikt avstandsforhold, noen uker (evt måneder)kanskje, men aldri i verden over år!!

Hun er temmelig bofast i og med at hun har barn og egen leilighet. Du derimot har ingen verdens ting (bortsett fra en jobb) som tvinger deg til å være akkurat der du er nå.

Hvis du er usikker etter et helt år så er kanskje ikke dette kvinnen for deg. Jeg tror at hvis hun hadde vært det så ville du ikke tvilt, og du ville heller ikke taklet avstanden såpass "godt".

Det beste for deg - og henne(!) - er antakelig å bryte - NÅ! På den måten får dere en avslutning på denne "farsen" (joda, jeg har faktisk selv vært sammen med en som bodde på en annen kant av landet, og det var en farse - ikke et ordentlig forhold). Hun får da mulighet til å komme seg videre i livet, og du får selv muligheten til å møte en kvinne som betyr alt for deg.

Lykke til!

[Gjest ikke sign]

Takker for støtten!

Joda, hun har barn som ikke vil flytte og eier leilighet. Jeg har ikke barn og leier. All logikk tilsier at det er jeg som må flytte. Og i kveld skal avgjørelsen være tatt. Det er den ikke enda...

Ok, barn endrer bildet litt. Men jeg synes fremdeles at det er helt uholdbart fra hennes side å sette press på deg med 6mnd bestemmelsesfrist..om hun hadde vært ordentlig glad i deg så kunne hun vel tåle det om du ønsket å bo der du bor nå en stund til - hva sier hun til at du ikke er klar til å flytte da? Et år sammen er tross alt ikke lang tid, og om dere er "ment for hverandre" (at dere har et for the rest of life forhold) så har dere jo masse tid på dere, men det virker det jo ikke som hun mener..Føler du selv at hun virkelig er ordentlig 100% glad i deg?(virker jo ikke sånn siden hun plukker fra hverandre argumentene dine - ikke villig til å se din side av saken - og i tillegg gir deg tidsfrister..) Om du ikke vil flytte fra venner og jobb synes jeg du skal si det, også hvis hun var like bestemt da på at det er slutt så er hun kanskje ikke noe å satse på? Ønsker deg lykke til, ikke noe lett avgjørelse du må ta..

[LarsLur]

Da er avgjørelsen tatt. Jeg tror det er på tide å forsøke å slå seg til ro igjen. Nå har jeg levd singellivet ganske lenge og føler meg litt sliten. Kanskje er det på tide å være to om å dra lasset igjen.Jeg sa ja, men at tidsfristen ikke var mulig å holde. Går alt etter planen flytter vi sammen til våren. Det får bære eller briste. Jeg bare håper jeg ikke roter det til igjen.

Takk for all støtte folkens.