Skal jeg kontakte barnevernet?

[meningen med livet]

Jeg har skrevet noen innlegg her tidligere ang. en stesønn.

Nå har jeg blitt oppfordret til å kontakte barnevernet av en som jobber der, men min kone truer med å gå fra meg dersom jeg tar den telefonen.

Men hun jeg har snakket med er ikke i tvil om at gutten trenger hjelp, og at det foreligger omsorgsvikt fra moren sin side.

Skal jeg satse ekteskapet mitt på å ta den telefonen??

[Gjest spørreren?]

Kan du leve med en kone som vanskjøtter sitt barn?

[meningen med livet]

Kan du leve med en kone som vanskjøtter sitt barn?

vi har to jenter sammen, og jeg vet at hun er veldig glad i dem og jeg vet at hun er oppriktig glad i meg selv om hun viser det på mange merkelige måter?

[ShitDiddelyDo]

Du bor sammen med denne dama og hennes barn?

Klarer du ikke å snakke fornuft i henne uten å måtte ty til noe så drastisk som barnevernet? Hvis du bor sammen med dem burde du jo ha gode muligheter til å påvirke hennes barneoppragelse?

[sammfunnskritiker]

Telefonen kan være anonym og du trenger ikke si hvem du er. Jeg ville gjort det.

Ta barnets perspektiv, og la barnevernet ta vurderingen ang omsorgsvikt eller ikke.

[Gemini]

vi har to jenter sammen, og jeg vet at hun er veldig glad i dem og jeg vet at hun er oppriktig glad i meg selv om hun viser det på mange merkelige måter?

Det er ikke deg eller kona di du skal ta hensyn til i en slik situasjon, kun barnas beste.

Har de en god oppvekst under slike forhold?

[Gjest LOTUS78]

Telefonen kan være anonym og du trenger ikke si hvem du er. Jeg ville gjort det.

Ta barnets perspektiv, og la barnevernet ta vurderingen ang omsorgsvikt eller ikke.

*skrik* hvilket tillitsbrudd er ikke det å melde sin egen kone til barnevernet mot hennes vilje.

Han må prøve igjen å få henne til å forstå at barnevernet er til for å hjelpe barn og familier som sliter med problemer.

[sammfunnskritiker]

*skrik* hvilket tillitsbrudd er ikke det å melde sin egen kone til barnevernet mot hennes vilje.

Han må prøve igjen å få henne til å forstå at barnevernet er til for å hjelpe barn og familier som sliter med problemer.

Tilittsbrudd og stakkars Mor!

Jeg mener tvert om stakkar barn!

Som voksen må vi ivareta barnets behov først og fremst, ikke mor.Å innta barnets perspektiv sier vell, hvilken valg vi pliktes til å ta- koste hva det koste vil...

[Gjest Stemor nå]

Jeg er stemor, og kontaktet barnevernet for noen år siden. Men jeg hadde heldigvis faren på min side. Men mora reagerte. Da situasjonen var så alvorlig i mine øyne hadde jeg ikke noe valg.

Jeg ble veldig godt tatt i mot der.

Jeg synes du skal ringe dem og høre hva de sier. Om de mener at dette er alvorlig så sier du at du ønsker at de skal følge det opp. Om de ikke mener det er så alvorlig så er det jo bare å blåse i det.

Men barna går føre ekteskapet.

[frosken]

Jeg synes du først må brukte mye tid og energi på å overbevise din kone om at dere bør søke hjelp.

Jeg vet ikke hva gutten sliter med, men hadde nok først bedt om en henvisning til bup før jeg evt. kontaktet barnevernet. Bup skal ha kompetanse på å hjelpe til med å finne tiltak for ungdom og familien rundt ungdommen.

[Gjest amparro..]

Tenk på barna! Kun barna!!!!

Ring barnevernet og drøft situasjonen. De kan vurdere om det bør gjøres noe eller ikke. De kan henvise videre eller gi annen hjelp.

[Mistera]

Det jeg hadde gjort var å prøve å få mora til å forstå at det er ikke alltid at man makter å ta det ansvaret som bør taes, da er det bra at vi har noe som heter barnevern, som kan være der å støtte dere i en tid der dere har det vanskelig.

Aner jo ikke hvilke problem gutten hennes har, hadde vært fint med den oppdattering her.

Men det er ofte at barn i tenårene ikke er så enkle å ta vare på, være seg de har problemer som ikke kommer til overflaten, de kan være depresive, og ha tanker som hun aldri kan tenke seg at han har.

Snakk sammen! Komunikasjonssvikt er et viktig poeng her.

[ariadne]

Du påtar deg et veldig stort anvar ved ikke å melde fra.

[meningen med livet]

Det er ikke deg eller kona di du skal ta hensyn til i en slik situasjon, kun barnas beste.

Har de en god oppvekst under slike forhold?

akkurat dette sa dame jeg kjenner som jobber i barnevernet også. Jeg måtte tenke på påvirkningen våre felles barn fikk, og at gutten trenger hjelp!

[meningen med livet]

Telefonen kan være anonym og du trenger ikke si hvem du er. Jeg ville gjort det.

Ta barnets perspektiv, og la barnevernet ta vurderingen ang omsorgsvikt eller ikke.

Jeg har aldri vært av den typen som klarer å lyve eller holde noe skjult, så hun vet hva jeg mener og når jeg tar telefonen vill hun skjønne og få vite at jeg har ringt.

[meningen med livet]

Det jeg hadde gjort var å prøve å få mora til å forstå at det er ikke alltid at man makter å ta det ansvaret som bør taes, da er det bra at vi har noe som heter barnevern, som kan være der å støtte dere i en tid der dere har det vanskelig.

Aner jo ikke hvilke problem gutten hennes har, hadde vært fint med den oppdattering her.

Men det er ofte at barn i tenårene ikke er så enkle å ta vare på, være seg de har problemer som ikke kommer til overflaten, de kan være depresive, og ha tanker som hun aldri kan tenke seg at han har.

Snakk sammen! Komunikasjonssvikt er et viktig poeng her.

Siste året på ungdomsskolen hadde han en vanvittig fravær, ble truet med barneværnet og tilbudt alternativ undervisning, han jobbet tre dager i uken. Ingen ting fungerte, han ville være hjemme, sove på dagen spille pc på natten, Han har ikke venner, er ikke ute av huset, han spiller pc, spiser, går på do og sover når han må, som oftest med klærne på. Ikke gidder han å prøve å få en jobb, gå mer på skole etc.

Det må være noe som er gale med han, mora skyver ting hele tiden foran seg, og er ikke intr. i å se realiteten i øynene?

[meningen med livet]

Du påtar deg et veldig stort anvar ved ikke å melde fra.

Vi har to jenter sammen, og de elsker jeg over alt på denne jord. Jeg har så langt kunne vært stolt av dem!

Damen jeg snakket med tryglet om at hun måtte ta den telefonen selv eller fikk hun ikke en gang treffe sin egen sønn??

Hva vil skje da med de to barna vi har i sammen, morsrollen blir frarøvet henne?

Som damen jeg kjenner sa: hun er avhengig av deg, hun trenger deg!

[ariadne]

Vi har to jenter sammen, og de elsker jeg over alt på denne jord. Jeg har så langt kunne vært stolt av dem!

Damen jeg snakket med tryglet om at hun måtte ta den telefonen selv eller fikk hun ikke en gang treffe sin egen sønn??

Hva vil skje da med de to barna vi har i sammen, morsrollen blir frarøvet henne?

Som damen jeg kjenner sa: hun er avhengig av deg, hun trenger deg!

Hvis døtrene dine er tatt vel vare på, så vil hun ikke miste omsorgen for dem. Barnevernet har for mange å hjelpe, det er ikke slik at de konstruerer saker. Men gutten må få hjelp.

[Gjest Stemora]

Siste året på ungdomsskolen hadde han en vanvittig fravær, ble truet med barneværnet og tilbudt alternativ undervisning, han jobbet tre dager i uken. Ingen ting fungerte, han ville være hjemme, sove på dagen spille pc på natten, Han har ikke venner, er ikke ute av huset, han spiller pc, spiser, går på do og sover når han må, som oftest med klærne på. Ikke gidder han å prøve å få en jobb, gå mer på skole etc.

Det må være noe som er gale med han, mora skyver ting hele tiden foran seg, og er ikke intr. i å se realiteten i øynene?

Forstår det som om gutten er hennes fra et tidligere forhold. Bor han sammen med dere?

Hvilken rolle har du i livet hans. Er det slik at det bare er hun som har ansvaret for han?

Har dere vært i kontakt med Bup?

Det ble mange spørsmål dette, og kanskje er det svart på dem i tidligere tråder, men greitt å få en oversikt.

Grunnen til at jeg spør er at jeg selv er stemor til ei jente som i de siste årene har gitt f... i skolen og de regler som var her hjemme. Jeg har kun bodd sammen med henne det siste året, så min påvirkning på hennes oppdragelse har hatt liten innvirkning, selv om faren nok har praktisert mer grensesetting nå når jeg er inne i bildet.

Jenta bodde halvparten hos far og hos mor, og det som var problemet var at mor ikke orket å ta tak i problemene og lot henne gjøre som hun ville når hun var hos henne. Ingen lekser og innetider kl. 23, selv om hun i fritida kun hang ved stengte kjøpesenter og leksa ikke var gjort. HAdde ingen nære venner, men en drøss av bekjente.

For tre år siden kontaktet de selv barnevernet for å få hjelp av fagpersoner BUP, og selv om hjelpen til slutt opphørte så var det bedring.

Hun ble testet for ADHD, hun fikk time hos psykolog for å kartlegge hva som plaget henne, og det ble satt i gang oppfølging på skolen osv.

Slik du beskriver din stesønn så tror jeg det er viktig at det blir tatt tak i problemet ved hjelp av fagpersoner, og få han utredet for ADHD, Asberger el.l., slik at en kan utelukke, eller ta hensyn til at han har en sykdom. Fortsetter det slik vil han være lite rustet til voksenlivet. Det vil også være for vanskelig å ta tak i dette på egen hånd.

[meningen med livet]

Forstår det som om gutten er hennes fra et tidligere forhold. Bor han sammen med dere?

Hvilken rolle har du i livet hans. Er det slik at det bare er hun som har ansvaret for han?

Har dere vært i kontakt med Bup?

Det ble mange spørsmål dette, og kanskje er det svart på dem i tidligere tråder, men greitt å få en oversikt.

Grunnen til at jeg spør er at jeg selv er stemor til ei jente som i de siste årene har gitt f... i skolen og de regler som var her hjemme. Jeg har kun bodd sammen med henne det siste året, så min påvirkning på hennes oppdragelse har hatt liten innvirkning, selv om faren nok har praktisert mer grensesetting nå når jeg er inne i bildet.

Jenta bodde halvparten hos far og hos mor, og det som var problemet var at mor ikke orket å ta tak i problemene og lot henne gjøre som hun ville når hun var hos henne. Ingen lekser og innetider kl. 23, selv om hun i fritida kun hang ved stengte kjøpesenter og leksa ikke var gjort. HAdde ingen nære venner, men en drøss av bekjente.

For tre år siden kontaktet de selv barnevernet for å få hjelp av fagpersoner BUP, og selv om hjelpen til slutt opphørte så var det bedring.

Hun ble testet for ADHD, hun fikk time hos psykolog for å kartlegge hva som plaget henne, og det ble satt i gang oppfølging på skolen osv.

Slik du beskriver din stesønn så tror jeg det er viktig at det blir tatt tak i problemet ved hjelp av fagpersoner, og få han utredet for ADHD, Asberger el.l., slik at en kan utelukke, eller ta hensyn til at han har en sykdom. Fortsetter det slik vil han være lite rustet til voksenlivet. Det vil også være for vanskelig å ta tak i dette på egen hånd.

Adhd er det definitivt ikke, han er lat som et esel, og har kun en intresse her i livet. pc og internet. Og voksenlivet er han IKKE laget til, det vet jeg. Vi har hatt mye bråk i vårt samliv grunnet han, men nå er det nok fra min side. Det er bare så vondt å risikere samlivet grunnet 3part??

Hva moren tenker på oppe i sitt hodet er umulig å vite, jeg har aldri forstått hennes tankemåte! Og jeg har aldri fått sluppet til når det kommer til påvirkning, konsekvenser etc.?