Skal jeg kontakte barnevernet?

[meningen med livet]

Hvis døtrene dine er tatt vel vare på, så vil hun ikke miste omsorgen for dem. Barnevernet har for mange å hjelpe, det er ikke slik at de konstruerer saker. Men gutten må få hjelp.

Det virker som hun er avhengig av meg for å få ha omsorgen for våre felles barn, dersom saken er så alvorlig som hun trodde?

I samlivet vårt fungerer alt greit med tanke på våre felles barn, men vi er jo da to til å ta ansvar for det skjønneste på jord???

[Mistera]

Siste året på ungdomsskolen hadde han en vanvittig fravær, ble truet med barneværnet og tilbudt alternativ undervisning, han jobbet tre dager i uken. Ingen ting fungerte, han ville være hjemme, sove på dagen spille pc på natten, Han har ikke venner, er ikke ute av huset, han spiller pc, spiser, går på do og sover når han må, som oftest med klærne på. Ikke gidder han å prøve å få en jobb, gå mer på skole etc.

Det må være noe som er gale med han, mora skyver ting hele tiden foran seg, og er ikke intr. i å se realiteten i øynene?

Vel, dette ligner ganske mye på meg da jeg var i tenårene, ikke ville jeg høre på mamma, ikke ville jeg høre på andre enn meg selv, jeg visste best og kunne best...

Dette er noe som de fleste tenåringer går igjenom, på forskjellige måter.

Så det behøver ikke være noe galt med han?

Annet enn at han er skolelei, eller lei generelt sett!

Får han ukepenger forresten? dette kan dere ta i fra ham om han ikke skaffer seg en jobb.

Dere må lære han verdien av penger, at de ikke dukker opp bare ved å sitte hjemme forran pc, lær han at pc også kan gjøre andre ting for han, som skole, kurs, søke jobb osv...

Han kommer nok til å greie seg til slutt:)

[Gjest En mor og stemor]

Adhd er det definitivt ikke, han er lat som et esel, og har kun en intresse her i livet. pc og internet. Og voksenlivet er han IKKE laget til, det vet jeg. Vi har hatt mye bråk i vårt samliv grunnet han, men nå er det nok fra min side. Det er bare så vondt å risikere samlivet grunnet 3part??

Hva moren tenker på oppe i sitt hodet er umulig å vite, jeg har aldri forstått hennes tankemåte! Og jeg har aldri fått sluppet til når det kommer til påvirkning, konsekvenser etc.?

Jeg synes det høres ut som om denne gutten er avhengig av pc spill. Hvis du leser om spilleavhengige ungdommer så tor jeg du kanskje vil se at han har en adferd som ligner på dette. Han høres ut som han er svært deprimert. Selvfølelsen hans er trolig veldig lav. Han vet sikkert selv at han lever et miserabelt liv. Og jeg synes å merke en negativ og nedlatende holdning hos deg i forhold til denne gutten, du snakker veldig nedsettende om ham. Han er sannsynligvis svært fortvilet. Moren er sannsynligvis også klar over at han trenger hjelp, men hun kan være redd for at gal hjelp vil være skadelig for sønnen sin. Kanskje du bør granske dine holdninger og motiver, gå litt i deg selv. Sett at det var en av dine døtre det gjaldt, som du forøvrig ikke unnlater å fortelle hvor toppen de er for deg. Tror du at du hadde beskrevet henne så plumt som du beskriver sønnen til din kone? Jeg tror at du hadde vært mer fokusert på at hun hadde det vanskelig, enn at hun var et lat esel. Jeg tror at hvis du skal oppnå gehør hos moren så må du vise henne at du bryr deg om gutten hennes og at du ønsker å være morens støttespiller. Det ser ut som om at du må ta tak i oppgaven det er å bygge tillit mellom dere. Jeg tror ikke at gutten kan få hjelp ved at du kontakter barnevernet anonymt og at de kommer inn i hjemmet med mor og stefar på kollisjonskurs. Tror du egentlig på det selv?.

[Gjest Stemora]

Jeg synes det høres ut som om denne gutten er avhengig av pc spill. Hvis du leser om spilleavhengige ungdommer så tor jeg du kanskje vil se at han har en adferd som ligner på dette. Han høres ut som han er svært deprimert. Selvfølelsen hans er trolig veldig lav. Han vet sikkert selv at han lever et miserabelt liv. Og jeg synes å merke en negativ og nedlatende holdning hos deg i forhold til denne gutten, du snakker veldig nedsettende om ham. Han er sannsynligvis svært fortvilet. Moren er sannsynligvis også klar over at han trenger hjelp, men hun kan være redd for at gal hjelp vil være skadelig for sønnen sin. Kanskje du bør granske dine holdninger og motiver, gå litt i deg selv. Sett at det var en av dine døtre det gjaldt, som du forøvrig ikke unnlater å fortelle hvor toppen de er for deg. Tror du at du hadde beskrevet henne så plumt som du beskriver sønnen til din kone? Jeg tror at du hadde vært mer fokusert på at hun hadde det vanskelig, enn at hun var et lat esel. Jeg tror at hvis du skal oppnå gehør hos moren så må du vise henne at du bryr deg om gutten hennes og at du ønsker å være morens støttespiller. Det ser ut som om at du må ta tak i oppgaven det er å bygge tillit mellom dere. Jeg tror ikke at gutten kan få hjelp ved at du kontakter barnevernet anonymt og at de kommer inn i hjemmet med mor og stefar på kollisjonskurs. Tror du egentlig på det selv?.

Jeg kan være enig med deg at gutten kan være avhengig av pc-spill. Men tror nok at årsaken til problemene kan være mer omfattende og dyptgående. Som du nevner så kan det godt være at han er deprimert. Derfor mener jeg det er viktig at de rette hjelpeinstanser blir koblet inn før det er for sent.

Barnevernet bør ikke ses på som den store stygge ulven som gjør deg udugelig forelder og tar fra deg barna dine, men de er støttespillere som kan hjelpe deg til å finne de rette instansene, som først og fremst vil veilede familien til å takle foreldrerollen bedre når det oppstår slike problem.

Jeg mener at du er urettferdig når du indirekte legger skylden på stefar i denne sammenheng. Han har jo som han sier hatt liten påvirkning på oppdragelsen til denne gutten. Jeg mener som deg at han bør lete etter gode sider ved gutten, men kan forstå at han blir negativt innstilt til en ungdom som oppfører seg slik. Dette er noe som de fleste som har vært i en slik situasjon vil innrømme.Syns også at en ikke skal lete etter skylden hos enkeltpersoner i sånn situasjon, da årsakssammenhengen kan ligge i samspillet i familien.

[meningen med livet]

Jeg synes det høres ut som om denne gutten er avhengig av pc spill. Hvis du leser om spilleavhengige ungdommer så tor jeg du kanskje vil se at han har en adferd som ligner på dette. Han høres ut som han er svært deprimert. Selvfølelsen hans er trolig veldig lav. Han vet sikkert selv at han lever et miserabelt liv. Og jeg synes å merke en negativ og nedlatende holdning hos deg i forhold til denne gutten, du snakker veldig nedsettende om ham. Han er sannsynligvis svært fortvilet. Moren er sannsynligvis også klar over at han trenger hjelp, men hun kan være redd for at gal hjelp vil være skadelig for sønnen sin. Kanskje du bør granske dine holdninger og motiver, gå litt i deg selv. Sett at det var en av dine døtre det gjaldt, som du forøvrig ikke unnlater å fortelle hvor toppen de er for deg. Tror du at du hadde beskrevet henne så plumt som du beskriver sønnen til din kone? Jeg tror at du hadde vært mer fokusert på at hun hadde det vanskelig, enn at hun var et lat esel. Jeg tror at hvis du skal oppnå gehør hos moren så må du vise henne at du bryr deg om gutten hennes og at du ønsker å være morens støttespiller. Det ser ut som om at du må ta tak i oppgaven det er å bygge tillit mellom dere. Jeg tror ikke at gutten kan få hjelp ved at du kontakter barnevernet anonymt og at de kommer inn i hjemmet med mor og stefar på kollisjonskurs. Tror du egentlig på det selv?.

Mor og stefar er ikke på kollisjonskurs, det er det første. Jeg har heller ikke tenkt å ta kontakt med barnevernet anonymt, det er det andre!

Jeg har gjenntatte ganger snakket med moren om hvor stor dust jeg synes hennes sønn er, og hvorfor, jeg har gjenntatte ganger forsøkt å snakke med og vise gutten at det kan være en god ide å være hjelpsom, samarbeidsvillig etc.

Men verken moren eller sønnen skjønner at man må gi og ta?

Jeg stiller krav til meg selv, mine barn og min kone og hennes barn, er ikke det lov?

Og når jeg prøver å kjefte på han som jeg gjør med mine egne barn, blir ikke bare gutten sur på meg men moren også. Jeg har liksom ingen ting med hennes sønn å gjøre, jeg har liksom ingen ting med henes verden å gjøre.

Nå er jeg kommet på det stadiet at jeg har gitt opp, og JA, synes at sønnen hennes er en stor IDIOT. Og jeg stiller ikke opp på en drit av hva han trenger, men han har seg selv og takke og moren selvsagt.

Og om du leser tidligere innlegg skjønner du at problemet har vedvart lenge og ja jeg synes at min kone og er idiotisk. Men jeg skiller meg ikke fordi jeg har en kone som lyver om det økonomiske, skjuler det hun kan for meg og har stor gjeld på sin rygg. Det kan jeg gjøre noe med, regningene kommer i mitt navn, og de som kommer i hennes navn gir jeg faen i. Vil ikke hun betale de, er det hennes sak?

Men hun er moren til mine barn og det ønsker jeg at hun skal være resten av livet, men alt har en grense og den grensen har nå hennes egen sønn satt og det vet hun og HAN.

[Gjest Mor og stemor]

Jeg kan være enig med deg at gutten kan være avhengig av pc-spill. Men tror nok at årsaken til problemene kan være mer omfattende og dyptgående. Som du nevner så kan det godt være at han er deprimert. Derfor mener jeg det er viktig at de rette hjelpeinstanser blir koblet inn før det er for sent.

Barnevernet bør ikke ses på som den store stygge ulven som gjør deg udugelig forelder og tar fra deg barna dine, men de er støttespillere som kan hjelpe deg til å finne de rette instansene, som først og fremst vil veilede familien til å takle foreldrerollen bedre når det oppstår slike problem.

Jeg mener at du er urettferdig når du indirekte legger skylden på stefar i denne sammenheng. Han har jo som han sier hatt liten påvirkning på oppdragelsen til denne gutten. Jeg mener som deg at han bør lete etter gode sider ved gutten, men kan forstå at han blir negativt innstilt til en ungdom som oppfører seg slik. Dette er noe som de fleste som har vært i en slik situasjon vil innrømme.Syns også at en ikke skal lete etter skylden hos enkeltpersoner i sånn situasjon, da årsakssammenhengen kan ligge i samspillet i familien.

Prøvde ikke å legge skylden på guttens problemer på stefaren. Jeg syntes hans karakteristikker av gutten var ensidig negative. Det fremgår av hans innlegg at de har hatt konflikter i lang tid på grunn av gutten.Synes da det kan være hensiktsmessig av stefaren å reflektere over sin rolle og hvordan han håndterer denne situasjonen siden han ikke når frem med sin fremgangsmåte. Jeg kan forestille meg at moren føler sorg og avmakt over sønnens livssituasjon og at hun er i forsvarsposisjon i forhold til sin sønn. Hvorfor skal hun ellers reagere som hun gjør? Det er jo hennes barn som hun ser har det dårlig. Jeg tror kanskje at familien kunne trenge hjelp fra en familierådgiver. Deretter eller samtidig synes jeg som frosken at bup er et egnet sted for guttens problemer.

[Gjest kvitsymra]

Voksne er faktisk pliktige til å kontakte bernevernet hvis de mistenker at barn trenger hjelp!

mvh

[Gjest Stemora]

Prøvde ikke å legge skylden på guttens problemer på stefaren. Jeg syntes hans karakteristikker av gutten var ensidig negative. Det fremgår av hans innlegg at de har hatt konflikter i lang tid på grunn av gutten.Synes da det kan være hensiktsmessig av stefaren å reflektere over sin rolle og hvordan han håndterer denne situasjonen siden han ikke når frem med sin fremgangsmåte. Jeg kan forestille meg at moren føler sorg og avmakt over sønnens livssituasjon og at hun er i forsvarsposisjon i forhold til sin sønn. Hvorfor skal hun ellers reagere som hun gjør? Det er jo hennes barn som hun ser har det dårlig. Jeg tror kanskje at familien kunne trenge hjelp fra en familierådgiver. Deretter eller samtidig synes jeg som frosken at bup er et egnet sted for guttens problemer.

Tror nok som deg at han har bygd opp en aggresjon mot gutten over tid, kanskje på grunn av at han føler avmakt på grunn av at hans innspill til grensesetting til gutten har blitt tatt hensyn til.

At moren føler avmakt overfor situasjonen kan jeg forstå, hun føler seg nok i dette tilfellet nokså mislykket som mor, noe som jeg tror de rette fagfolkene kunne ha hjulpet henne å rette på om hun ville innrømme det. De ville sikkert også kunne avkreftet overfor henne at det ikke bare behøver å være hennes skyld at gutten har det som han har det, men at det er flere ting som har skylden.

Jeg er også enig i at Bup kan være den rette plassen å søke hjelp, men at det kan være lettest å komme inn i dette hjelpeaparatet gjennom barnevernet.

[Gjest jeppsk]

du bør ta den tlf! hvis det er ille nok kan det ødelegge mange år fremover for gutten! det er de voksnes ansvar å ta tak i situasjonen, barn kan ikke alltid gjøre det selv..

[meningen med livet]

du bør ta den tlf! hvis det er ille nok kan det ødelegge mange år fremover for gutten! det er de voksnes ansvar å ta tak i situasjonen, barn kan ikke alltid gjøre det selv..

Til alle som har svart meg vil jeg si tusen takk!

Jeg har nå snakket med barnevernet, og som de sa selv: Vi har definitivt en sak!

Har nå i lengre tid prøvd å snakke med min kone uten at det har ført til noe, har faktisk ikke ført til noen sure oppstøt fra hennes side heller og det er jeg veldig glad for. Men det er et diskusjonsområde som er skjørt og jeg prøver å holde meg unna.

Jeg avtalte med barnevernet at vi skulle gi gutten litt mer tid, for å se om han selv tok kontakt med arbeidskontoret for å få en praksisplass og at han gikk inn for å snu sin egen tilværelse?

Det er nå 14 dager siden han fylte 16 år, og moren har ikke klart å få han ut av huset til arbeidskontoret. Så om noen få uker til tar jeg siste kontakten men barnevernet og spiller hele "problemet" over til dem.

Det har gått opp for meg at jeg kan ikke leve på denne måten, men jeg har en konstant kul i halsen og føler meg ikke så energisk og glad som jeg burde. Mine egne unger er vel det som går at jeg går gjennom ukene på noenlunde måte. Tenker mange ganger på hvor lett livet hadde vært om jeg ikke hadde dem, men i virkeligheten er det de som gir meg et liv og en fremtid?

Var vel bare litt uheldig i valg av kone??

Håper å få flere tanker rundt denne saken, både positive og negative?

[Terka]

Adhd er det definitivt ikke, han er lat som et esel, og har kun en intresse her i livet. pc og internet. Og voksenlivet er han IKKE laget til, det vet jeg. Vi har hatt mye bråk i vårt samliv grunnet han, men nå er det nok fra min side. Det er bare så vondt å risikere samlivet grunnet 3part??

Hva moren tenker på oppe i sitt hodet er umulig å vite, jeg har aldri forstått hennes tankemåte! Og jeg har aldri fått sluppet til når det kommer til påvirkning, konsekvenser etc.?

Du har tydeligvis en nokså stereotyp forestilling om hvordan adhd kan arte seg.

En variant av dette er ADD, som ofte kjennetegnes av passivitet, manglende evne til å ta initiativ, organiseringsproblemer, unngåelse av krevende oppgaver , utsetting av ubehagelige aktiviteter, manglende evne til å se konsekvensene av egen atferd, kverulantisk atferd osv.

Hvor lenge har han vært en "idiot", som du omtaler han?

Har han sklidd gjennom skolen uten større problemer inntil nylig eller har det alltid vært "noe" ved han?

Jeg hadde definitivt kontaktet BUP før barnevernet. Det kan jo hende at gutten sliter med f.eks. add, asperger eller kanskje en depresjon?

[meningen med livet]

Du har tydeligvis en nokså stereotyp forestilling om hvordan adhd kan arte seg.

En variant av dette er ADD, som ofte kjennetegnes av passivitet, manglende evne til å ta initiativ, organiseringsproblemer, unngåelse av krevende oppgaver , utsetting av ubehagelige aktiviteter, manglende evne til å se konsekvensene av egen atferd, kverulantisk atferd osv.

Hvor lenge har han vært en "idiot", som du omtaler han?

Har han sklidd gjennom skolen uten større problemer inntil nylig eller har det alltid vært "noe" ved han?

Jeg hadde definitivt kontaktet BUP før barnevernet. Det kan jo hende at gutten sliter med f.eks. add, asperger eller kanskje en depresjon?

Verbalt definerer jeg han som en idiot, det gjør jeg også mot moren!

Men det er en gutt som har hatt problemer gjennom hele skoletiden, det ble truet med bekymringsmelding til barnevernet helt tilbake til barneskolen.

Pcen har vært hans lekekamerat så lenge jeg husker, venner har han aldri hatt så jeg har vist om.

Og moren har altid gjort med han som hun har gjort med regningene, stukket hodet i sanden og trodd at problemene ville forsvinne??

Så spørsmålet er hvor lenge skal "jeg" være idiot og bare sitte på sidelinjen og se på dette eller hvor lenge jeg skal betrakte han som en idiot fordi han lever et liv som i mine øyne er helt hinsides det normale?

[Terka]

Verbalt definerer jeg han som en idiot, det gjør jeg også mot moren!

Men det er en gutt som har hatt problemer gjennom hele skoletiden, det ble truet med bekymringsmelding til barnevernet helt tilbake til barneskolen.

Pcen har vært hans lekekamerat så lenge jeg husker, venner har han aldri hatt så jeg har vist om.

Og moren har altid gjort med han som hun har gjort med regningene, stukket hodet i sanden og trodd at problemene ville forsvinne??

Så spørsmålet er hvor lenge skal "jeg" være idiot og bare sitte på sidelinjen og se på dette eller hvor lenge jeg skal betrakte han som en idiot fordi han lever et liv som i mine øyne er helt hinsides det normale?

Nei, det er helt tydelig at han ikke lever et "normalt" liv.

Hva har problemene han vært tidligere, da?

Har det vært at han ikke klarer å konsentrere seg, ikke gjør leksene, er frekk mot lærerne, krangler og slåss med andre barn, tuller og forstyrrer i timene eller har det vært av typen kommer på skolen med skitne klær, uten mat e.l.

Den første gruppen problemer er nemlig typisk for barn med add/adhd.

Det er også svært vanlig at de er hekta på pc. de har ofte problemer med sosiale koder, og faller derfor lett utenfor og blir venneløse.

Din beskrivelse av din kone, forteller meg at hun kanskje burde utredes for dette, hun også.

Økonomisk surr er et stort problem for mange voksne med add/adhd. Sammen med manglende evne til å planlegge og organisere dagene sine, høy grad av glemsomhet, manglende evne til å fullføre det man begynner på, tendens til ikke å komme i gang med det man skal gjøre.

Hvis du kjenner igjen disse trekkene kan det kanskje være noe slikt som ligger bak den "idiotiske" oppførselen til både mor og sønn.