Utro, kan man leve videre med det uten å fortelle

[Gjest planlagtutro ?]

På lørdag var jeg utro...for første gang i mitt nåveærende forhold, som har vart i seks år.

Det var ikke et tilfeldig sidesprang på byen, det var med en mann jeg har kjent i mange år, men ikke hatt kontakt med og bare sett av og til og vi har "rotet" noen ganger sammen før.

Egentlig angrer jeg ikke (sikkert mange som blir sinte nå), men kan jeg leve videre med det uten å fortelle om det hjemme ?

Hva sier dere som har vært i samme situasjon ?

[Gjest vært i samme situasjon]

Hvis du vet at det var en engangsforeteelse og du er sikker på at kjæresten din aldri får vite det, ville jeg ikke sagt noe.

Hvis du tror at det kommer til å skje igjen, eller at han kommer til å få høre det av noen andre, ville jeg tatt oppgjøret først som sist.

[Gjest planlagtutro ?]

Hvis du vet at det var en engangsforeteelse og du er sikker på at kjæresten din aldri får vite det, ville jeg ikke sagt noe.

Hvis du tror at det kommer til å skje igjen, eller at han kommer til å få høre det av noen andre, ville jeg tatt oppgjøret først som sist.

I utg pkt er dette kun noe som skjedde på lørdag. Men jeg er forelsket i han jeg var utro med, og jeg sitter og vurderer å gå fra forholdet mitt. Men vi har et barn sammen på 5 år...

Jeg tror ikke det kan bli noe mer med han jeg var utro med, da han er gift, men de bor ikke sammen og har ingen barn sammen, men de har heller ikke tatt ut seperasjon.

Jeg vet ikke om jeg nå skal satse på å se om det kan bli noe, eller satse på forholdet hjemme. Dersom jeg skal satse å se om det kan bli noe med denne mannen, må jeg gå fra forholdet hjemme da jeg ikke kan holde på med dobbeltspill. Det er ikke meg.

[Gjest Elextra]

Umulig for meg å forstå hvordan du ikke kan angre på det, dersom du respekterer mannen din og ikke ønsker å såre ham.

[Gjest vært i samme situasjon]

I utg pkt er dette kun noe som skjedde på lørdag. Men jeg er forelsket i han jeg var utro med, og jeg sitter og vurderer å gå fra forholdet mitt. Men vi har et barn sammen på 5 år...

Jeg tror ikke det kan bli noe mer med han jeg var utro med, da han er gift, men de bor ikke sammen og har ingen barn sammen, men de har heller ikke tatt ut seperasjon.

Jeg vet ikke om jeg nå skal satse på å se om det kan bli noe, eller satse på forholdet hjemme. Dersom jeg skal satse å se om det kan bli noe med denne mannen, må jeg gå fra forholdet hjemme da jeg ikke kan holde på med dobbeltspill. Det er ikke meg.

Husk bare på at du vet hva du har, men ikke hva du får. Kanskje er den andre mannen veldig spennende akkurat nå, men etter en stund strør han om seg med akkurat de samme sure sokkene og promper foran tven som alle andre mannfolk.

Tenk deg godt om!

[Gjest planlagtutro ?]

Umulig for meg å forstå hvordan du ikke kan angre på det, dersom du respekterer mannen din og ikke ønsker å såre ham.

Jeg angrer ikke fordi jeg føler at min mann ikke har gitt meg noe på lenge og at jeg virkelig har prøvd å gi han hint etc om at nå trengte jeg mer oppmerksomhet etc. Jeg er den praktiske maskinen hjemme, som fikser, ordner etc etc og han er mye borte, og er han hjemme sitter han foran pc'n og jobber...

Føler vel at forholdet vårt er over, det er bare vanskelig å gå...

Dessuten har jeg drømt om denne andre mannen fra tid til annen i over ti år, og når muligheten var der, ville jeg ikke nekte meg selv å oppleve det om det så ble med denne ene gangen. Vi lever bare en gang. Hvem bryr seg egentlig når vi er døde ?

Jeg savner, flørt, oppmerksomhet, nærhet, interesse for meg som person....

Ikke bare være en som er der og ordner pluss at vi har dette barnet sammen da....

[Gjest I dine sko]

Ja, du kan leve med det. Men vær forberedt på at det kan bli vanskeligere enn du tror.

Selvom mannen din aldri får vite dette, betyr det ikke at du slipper lett unna.

Du må være forberedt på at anger og dårlig samvittighet kan komme senere, og det er også en vond tanke å vite at forholdet du lever i er basert på en løgn.

Dette er hardere å takle enn jeg trodde. Men jeg ser på det som prisen jeg må batale for det jeg gjorde.

Jeg unner ikke mannen min smerten og konsekvensene det kan få hvis han får vite dette, bare for å lette min egen samvittighet.

[Gjest planlagtutro ?]

Husk bare på at du vet hva du har, men ikke hva du får. Kanskje er den andre mannen veldig spennende akkurat nå, men etter en stund strør han om seg med akkurat de samme sure sokkene og promper foran tven som alle andre mannfolk.

Tenk deg godt om!

Ja gresset er nødvendigvis ikke så mye grønnere, er klar over det. Men jeg var hjemme hos han, og det var veldig ryddig der, og han bor alene tross alt. Han visste ikke at han skulle få med seg noen hjem...

Men det er vel slik at man passer bedre sammen med noen enn noen andre.

ja, jeg vet hva jeg har, men vi har det ikke noe bra, og jeg føler jeg går til grunne i forholdet. Jeg er mye lei meg, blir fort sint, føler meg ulykkelig og drømmer om noe annet.

[Gjest monkey boy]

Har du et godt forhold til den du er sammen med nå da? Det kan du jo ikke ha om du ikke angrer...

Du burde uansett fortelle det, han bør jo vite hvordan ting er.

Det kan virke som du har tenkt å gjøre det igjen, og igjen.. så kanskje bedre å bryte?

[Gjest vært i samme situasjon]

Ja gresset er nødvendigvis ikke så mye grønnere, er klar over det. Men jeg var hjemme hos han, og det var veldig ryddig der, og han bor alene tross alt. Han visste ikke at han skulle få med seg noen hjem...

Men det er vel slik at man passer bedre sammen med noen enn noen andre.

ja, jeg vet hva jeg har, men vi har det ikke noe bra, og jeg føler jeg går til grunne i forholdet. Jeg er mye lei meg, blir fort sint, føler meg ulykkelig og drømmer om noe annet.

Høres ut som du mentalt er ferdig med forholdet ditt. Synes du skal si det som det er til han du er sammen med, men ikke nødvendigvis styrte inn i et nytt forhold med en gang. Denne mannen du var utro med, var jo også utro mot sin kone, er det en person du kan stole på, tror du?

[Gjest planlagtutro ?]

Ja, du kan leve med det. Men vær forberedt på at det kan bli vanskeligere enn du tror.

Selvom mannen din aldri får vite dette, betyr det ikke at du slipper lett unna.

Du må være forberedt på at anger og dårlig samvittighet kan komme senere, og det er også en vond tanke å vite at forholdet du lever i er basert på en løgn.

Dette er hardere å takle enn jeg trodde. Men jeg ser på det som prisen jeg må batale for det jeg gjorde.

Jeg unner ikke mannen min smerten og konsekvensene det kan få hvis han får vite dette, bare for å lette min egen samvittighet.

Jeg har tatt beslutningen egentlig at jeg ikke vil fortelle han det. Forholdet vårt er ikke noe bra, så det jeg egentlig må finne ut av er skal jeg gå, eller skal jeg gi oss en siste sjanse. Men uansett kan jeg leve med å ikke fortelle dette. Jeg vil heller ikke vite om han har vært det.

Men fortalte du det aldri til noen ? Ingen venninner ingenting ?

Ja jeg er fryktelig lei meg om dagen, men det er nok mest fordi jeg ikke klarer å ta den endelige beslutningen, fordi jeg er forelsket og ikke klarer å la være å tenke på denne andre mannen, noe som gjør meg lei meg og frustrert.

[Gjest kårebråkk]

I utg pkt er dette kun noe som skjedde på lørdag. Men jeg er forelsket i han jeg var utro med, og jeg sitter og vurderer å gå fra forholdet mitt. Men vi har et barn sammen på 5 år...

Jeg tror ikke det kan bli noe mer med han jeg var utro med, da han er gift, men de bor ikke sammen og har ingen barn sammen, men de har heller ikke tatt ut seperasjon.

Jeg vet ikke om jeg nå skal satse på å se om det kan bli noe, eller satse på forholdet hjemme. Dersom jeg skal satse å se om det kan bli noe med denne mannen, må jeg gå fra forholdet hjemme da jeg ikke kan holde på med dobbeltspill. Det er ikke meg.

"da jeg ikke kan holde på med dobbeltspill. Det er ikke meg."

*ler rått*

Ikke helt konsekvent her vel? Det er jo nettopp dobbeltspill du er inne i da.

[Gjest planlagtutro ?]

Høres ut som du mentalt er ferdig med forholdet ditt. Synes du skal si det som det er til han du er sammen med, men ikke nødvendigvis styrte inn i et nytt forhold med en gang. Denne mannen du var utro med, var jo også utro mot sin kone, er det en person du kan stole på, tror du?

Jeg visste faktisk ikke at han fortsatt var gift, men han kommer ikke til å ringe min samboer. Han bor jo ikke sammen med sin kone og de er ikke sammen sånn jeg skjønte det, men han snakket veldig lite om akkurat det. Vi bor ikke i samme by heller.

Så svaret er ja, jeg kan stole på at han ikke forteller det videre.

[Gjest planlagtutro ?]

"da jeg ikke kan holde på med dobbeltspill. Det er ikke meg."

*ler rått*

Ikke helt konsekvent her vel? Det er jo nettopp dobbeltspill du er inne i da.

Ja det jeg mente da for å være helt presis er at jeg vil ikke fortsette med noe dobbeltspill. Skal jeg satse på å se om det blir noe med meg og han andre, og bestemmer meg for det, så kommer jeg til å bryte hjemme først, uansett. Jeg kommer ikke til å treffe han en gang til bak min samboer sin rygg !

[Gjest vært i samme situasjon]

Jeg visste faktisk ikke at han fortsatt var gift, men han kommer ikke til å ringe min samboer. Han bor jo ikke sammen med sin kone og de er ikke sammen sånn jeg skjønte det, men han snakket veldig lite om akkurat det. Vi bor ikke i samme by heller.

Så svaret er ja, jeg kan stole på at han ikke forteller det videre.

Det jeg mener er: Kan du stole på at han er trofast mot deg hvis dere blir sammen, når han har vært utro mot sin kone sammen med deg? Jeg hadde vært skeptisk.

[Gjest larkollen]

Ja, du kan leve med det. Men vær forberedt på at det kan bli vanskeligere enn du tror.

Selvom mannen din aldri får vite dette, betyr det ikke at du slipper lett unna.

Du må være forberedt på at anger og dårlig samvittighet kan komme senere, og det er også en vond tanke å vite at forholdet du lever i er basert på en løgn.

Dette er hardere å takle enn jeg trodde. Men jeg ser på det som prisen jeg må batale for det jeg gjorde.

Jeg unner ikke mannen min smerten og konsekvensene det kan få hvis han får vite dette, bare for å lette min egen samvittighet.

Du tror du gjør mannen din en tjeneste altså? Er du så dum at du virkelig TROR det?? Dere lever på en løgn, han går rundt og tror alt er bra og at du er snill og god, og det er du i virkeligheten ikke. Ville du likt om det var omvendt? At han går rundt og har vært utro uten å si det, at du er gjort til latter men vet det ikke?

Hvordan folk kan ha så liten respekt for sine partnere at de ikke forteller sånt det skjønner jeg ikke, men ekte kjærlighet er det hvertfall ikke da. For hadde du virkelig elsket og respektert ham hadde du latt ham vite, vært ærlig og tatt konsekvensene. Feigt er det, rett og slett.

En dag kommer det kanskje for dagen, og hvor står du da?

[Gjest planlagtutro ?]

Du tror du gjør mannen din en tjeneste altså? Er du så dum at du virkelig TROR det?? Dere lever på en løgn, han går rundt og tror alt er bra og at du er snill og god, og det er du i virkeligheten ikke. Ville du likt om det var omvendt? At han går rundt og har vært utro uten å si det, at du er gjort til latter men vet det ikke?

Hvordan folk kan ha så liten respekt for sine partnere at de ikke forteller sånt det skjønner jeg ikke, men ekte kjærlighet er det hvertfall ikke da. For hadde du virkelig elsket og respektert ham hadde du latt ham vite, vært ærlig og tatt konsekvensene. Feigt er det, rett og slett.

En dag kommer det kanskje for dagen, og hvor står du da?

Han kan ikke gå rundt å tro at alt er bra. Jeg har sagt til han i lengre tid at jeg synes ikke vi har det noe bra og at vi må sette oss ned å snakke sammen om hva vi skal gjøre. Om vi eventuelt skal gå til fam kontoret, eller om vi skal satse. Men han har jo aldri tid til å sette seg ned å snakke med meg. Akkurat som han ikke vil, eller er redd for samtalen, ikke vet jeg.

[Gjest planlagtutro ?]

Det jeg mener er: Kan du stole på at han er trofast mot deg hvis dere blir sammen, når han har vært utro mot sin kone sammen med deg? Jeg hadde vært skeptisk.

Tja, akkurat der er vi på en måte "like" da. Har tenkt at det vil vel han tenke om meg også, men ja jeg tror han er en mann til å stole på. Jeg sendte han en sms en gang for to år siden, da han var sammen med henne, han svarte aldri. Det tar jeg som et tegn på at er han i et forhold så er han det.

Vet ikke, problemet er jo at jeg vet ikke hvorfor det er slutt mellom dem, hvem som har tatt steget og hvorfor de forstatt er gift. Men for meg har han fremstått som singel hver gang jeg har møtt han. Og han går da heller ikke med gifteringen.

For å være ærlig så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Har lyst å snakke med ei veldig god venninne av meg, men føler at det heller ikke er noe lurt da.

Lyst å ringe han og spørre rett ut også, kan vi treffes igjen, er det noen mulighet ?

Hvis han sier nei, så er saken avklart, da kan jeg i allefall bare glemme han, men det betyr ikke at jeg blir i forholdet mitt for det.

[Gjest Elextra]

Jeg angrer ikke fordi jeg føler at min mann ikke har gitt meg noe på lenge og at jeg virkelig har prøvd å gi han hint etc om at nå trengte jeg mer oppmerksomhet etc. Jeg er den praktiske maskinen hjemme, som fikser, ordner etc etc og han er mye borte, og er han hjemme sitter han foran pc'n og jobber...

Føler vel at forholdet vårt er over, det er bare vanskelig å gå...

Dessuten har jeg drømt om denne andre mannen fra tid til annen i over ti år, og når muligheten var der, ville jeg ikke nekte meg selv å oppleve det om det så ble med denne ene gangen. Vi lever bare en gang. Hvem bryr seg egentlig når vi er døde ?

Jeg savner, flørt, oppmerksomhet, nærhet, interesse for meg som person....

Ikke bare være en som er der og ordner pluss at vi har dette barnet sammen da....

Høres ut til at du har bestemt deg for at forholdet til mannen din er over. Da synes jeg du bør handle deretter, og ikke rettferdiggjøre utroskapen din med situasjonen i dag.

[Gjest I dine sko]

Du tror du gjør mannen din en tjeneste altså? Er du så dum at du virkelig TROR det?? Dere lever på en løgn, han går rundt og tror alt er bra og at du er snill og god, og det er du i virkeligheten ikke. Ville du likt om det var omvendt? At han går rundt og har vært utro uten å si det, at du er gjort til latter men vet det ikke?

Hvordan folk kan ha så liten respekt for sine partnere at de ikke forteller sånt det skjønner jeg ikke, men ekte kjærlighet er det hvertfall ikke da. For hadde du virkelig elsket og respektert ham hadde du latt ham vite, vært ærlig og tatt konsekvensene. Feigt er det, rett og slett.

En dag kommer det kanskje for dagen, og hvor står du da?

Jeg har aldri sagt at jeg gjør mannen min en tjeneste!

Det det er snakk om her, er å begrense skaden som har skjedd, slik at mitt feilgrep ikke skal få større konsekvenser enn helt nødvendig!

Sjansen for at han skal få vite det, er forsvinnende liten. Så jeg er ikke redd for at dette plutselig skal komme frem.

Det er ikke slik at ALLE vet det unntatt ham, slik at han blir gjort til latter. (dine ord)

Dessuten var dette en engangs-hendelse med en mann jeg ikke har noen som helst kontakt med idag. 2 1/2 år etter.

Og faktisk, hvis min mann skulle ha gjort noe tilsvarende, så hadde jeg nok foretrukket å ikke vite noe.

Og bare for å ha det sagt: Ja jeg angrer. Ja, jeg føler meg som et dårlig menneske, Ja, jeg lærte noe av det og Nei, jeg gjør det nok ikke igjen..