Han sviktet venninna mi på selveste bursdagen hennes!!

[Gjest (Anonymous)]

Venninna mi har d ikke så lett for tiden. Jeg snakket nettopp m henne, ringte for å gratulere henne m dagen. Hun var helt oppløst i tårer. Jeg har ikke snakket med henne på en stund for vi begge har vært på hver vår hyttetur, hun på tur sammen med typen sin. Hun var ikke en gang i stand til å skrive innlegg her, så jeg gjør det for henne, for nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, og vil gjerne ha hjelp.

De har kranglet mer enn de fleste, de to,men på meg har det virket som om de var eksepsjonelt glad i hverandre. Gjennom det hun har fortalt, har ikke typen vist sine mest sjarmerende sider. I dag tok han kaka!!

Hun fortalte at de hadde vært på fjellet sammen, og at han hadde vært like tullete og unnvikende som han hadde vært i det siste, og hun hadde brukt en del tid på å få han til å forstå at hun ble sliten av det, og gjerne ville at de kunne planlegge litt fremover i tid. De har jo vært sammen i 2 år nå, og om de ikke i det minste kunne detalj-planlegge ferien litt framfor å utsette alt til "om og hvis" de fikk penger. Sånne små ting. Siste dagen på fjellet hadde han prestert å si en annens jente navn i søvne, stønnet mange ganger, og hun ble selvsagt veldig såret, hvem blir vel ikke det. For å "bevise" at han ikke hadde vært utro, slo han i stykker mobilen sin med en hammer, og hadde visst blitt veldig "syk"! Så hadde de skværet opp.

I dag på bursdagen hennes hadde han ikke gitt henne gave en gang. Hun laget noe på bursdagen hans. Hun hadde regnet med at han ville vise henne at hun betydde noe gjennom å gi henne en gjennomtenkt gave, særlig etter at han hadde sagt det navnet i søvne, men han hadde bare sagt ca "javel jeg får vel ta deg med ut å spise". Og ikke skjønt at hun ble skuffet. For det ble hun.

Uansett så ringte hun tilbake og ba voksent om unnskyldning, og tilbydde seg å ta HAN ut på middag i stedet. Det avviste han. Kom ikke på tale, siden "hun hadde vært så utakknemlig".

Det hun spør seg selv om og om igjen er, hvordan være takknemlig mot en "gave" det ikke ligger noe tanke bak? Hun sier hun syntes middag var en fin "gave", men måten han hadde sagt det på fikk henne til å føle seg verdiløs.

Det neste hun spør seg selv om er, hvorfor vil han ikke tilgi henne på sin egen bursdag. Han hadde avvist henne, sagt at hun kunne for at det ble som det ble. Skal man ikke tilgis på sin egen bursdag? Argumentet hans hadde vært at HAN ikek var i humør til noen middag, hun fikk være sammen med familien i stedet.

Men hun vil jo ikke at familien skal se henne så skuffet og lei seg.

Han Gjorde narr av henne fordi hun tok sin egen bursdag så høytidelig.

Enten er han drittsekk, eller så kan han umulig se seg selv. Hun har fortalt meg at han har funnet en del av innleggene hun har skrevet på Doktor Online, og påstått at hun manipulerte bare for å få medlidenhet. Men jeg og dem som kjenner henne vet d ikke er sant, for en gang var hun den psykisk mest sterke jenta jeg kjente, og nå sitter hun på sin egen bursdag og gråter over en drittsekk hun ikke har klart å komme seg bort fra.

[Gjest wow]

Hei - er dere 14 år eller noe sånt? Hvorfor tillegge bursdagen så stor betydning, saken er at fyren er en drittsekk som hun må kvitte seg med jo før jo heller, bursdag eller ikke!!

[Gjest Kosemamma]

Denne typen hørtes ikke helt god ut.

Hun er voksen nok til å si "at nå er det nok og jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre".

Hvis han ikke skjønner det hintet der så er han en eneste stor idiot.

Enkelte menn klarer alltid å snu alt og alle til sin fordel og han her høres ut som en av dem.

Hadde det vært meg, så hadde ikke jeg vært sammen med fyren i 1 sekund en gang.

Og når han oppfører seg sånn som han gjør så er det bare en ting å gjøre.

Bli kvitt han og finne seg en bedre fyr.

[Gjest Enni]

Beklager å si det, men jeg synes venninna di høres utrolig barnslig ut! Hvor gammel er hun? Jeg tipper rundt 15-16.

En bursdag er ikke all verdens greie, og det er ikke slik at man kan oppføre seg dårlig bare fordi man har bursdag eller forvente at kjæresten skal tilgi bare fordi hun har bursdag. Tull og tøys, slik er ikke verden!

Jeg forstår godt at han har gått lei og har liten tålmodighet etter at hun laget oppstyr bare fordi han sa en annen jentes navn i søvne. Hvis det er venninnen din som har skrevet det innlegget som handlet om det her på DOL, så forstår jeg ham inderlig godt. Slik jeg ser det, var det en gedigen overreaksjon av henne, og et tydelig bevis på at hun ikke er voksen.

Avslutt forholdet, gå videre i livet og ta dette som en av de lærepengene man får når man går fra å være barn til å bli voksen.

[Gjest Kosemamma]

Beklager å si det, men jeg synes venninna di høres utrolig barnslig ut! Hvor gammel er hun? Jeg tipper rundt 15-16.

En bursdag er ikke all verdens greie, og det er ikke slik at man kan oppføre seg dårlig bare fordi man har bursdag eller forvente at kjæresten skal tilgi bare fordi hun har bursdag. Tull og tøys, slik er ikke verden!

Jeg forstår godt at han har gått lei og har liten tålmodighet etter at hun laget oppstyr bare fordi han sa en annen jentes navn i søvne. Hvis det er venninnen din som har skrevet det innlegget som handlet om det her på DOL, så forstår jeg ham inderlig godt. Slik jeg ser det, var det en gedigen overreaksjon av henne, og et tydelig bevis på at hun ikke er voksen.

Avslutt forholdet, gå videre i livet og ta dette som en av de lærepengene man får når man går fra å være barn til å bli voksen.

Var ikke det litt stygt sagt?

Han stønnet samtidig som han sa en annens jente navn i søvne.

Tror jeg hadde begynt å tvile litt selv.

Han oppfører seg som en drittsekk synes nå jeg og det er han som ikke blir voksen.

Alle har vi vært unge og vet hvordan det er, så enkelt er det.

Hun her spør bare etter litt hjelp, ikke noe annet.

[Gjest (Anonymous)]

Beklager å si det, men jeg synes venninna di høres utrolig barnslig ut! Hvor gammel er hun? Jeg tipper rundt 15-16.

En bursdag er ikke all verdens greie, og det er ikke slik at man kan oppføre seg dårlig bare fordi man har bursdag eller forvente at kjæresten skal tilgi bare fordi hun har bursdag. Tull og tøys, slik er ikke verden!

Jeg forstår godt at han har gått lei og har liten tålmodighet etter at hun laget oppstyr bare fordi han sa en annen jentes navn i søvne. Hvis det er venninnen din som har skrevet det innlegget som handlet om det her på DOL, så forstår jeg ham inderlig godt. Slik jeg ser det, var det en gedigen overreaksjon av henne, og et tydelig bevis på at hun ikke er voksen.

Avslutt forholdet, gå videre i livet og ta dette som en av de lærepengene man får når man går fra å være barn til å bli voksen.

Nei hun er ikke 15-16. Hun er 20, smart, snill, rettferdig, men hun har en stor feil og det er at hun har mistet troen på seg selv! Hun er psykisk knekt av en drittsekk som har gitt henne rene helvete for mindre enn å si en annens navn i søvne. Syns ikke du skal være så snar med å si at folk overreagerer når du ikke kjenner bakgrunnen.

Før var hun en levanes jente. Nå sitter hun inne i en stol dagen lang, og dette med bursdagen var kun enda et bevis for henne hvor verdiløs hun er i hans øyne, og det er klart det er hardt å innse, hun er jo så glad i han! Jeg blir frustrert av å se venninna mi gå til grunne!! Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne si, enten til henne for å få henne til å komme seg vekk, eller til han, for å få ham til å behandle henne med respekt!

Hun har kommet til meg når det har vært som værst, jeg har sittet og hørt på henne, men alltid sitter hun og unnskylder seg selv og han, og sjemmes og tror ikke HUN fortjener HAN!

HAN Er grunnen til at hun hadde det vanskelig men det vil hun ikke innse, hun er helt oppslukt av d han forteller henne om hvor syk hun er. Hun har skyldt på seg selv om og om igjen, og jeg har prøvd så lenge nå å få henne til å forstå at det ikke er sant det han sier, om at hun er syk!! Hun vet hva han ikke tollererer, så hvorfor skulle ikke hun reagere på at han sa en annens navn.

Bursdager betyr dessuten mye hvis man ikke får oppmerksomhet fra den som står en nært. Har dette aldri vært mangelvare hos deg, er det vel lett å bagatelisere og gjøre narr av andres situasjon.

Jeg skrev dette for å få råd om hva jeg kan gjøre for henne, enten snakke henne til vett, eller si noe som får han til å se hva han har og sette pris på det.

[Gjest (Anonymous)]

Hei - er dere 14 år eller noe sånt? Hvorfor tillegge bursdagen så stor betydning, saken er at fyren er en drittsekk som hun må kvitte seg med jo før jo heller, bursdag eller ikke!!

Jeg ba om råd til hvordan jeg a) kan få henne til å ta til fornuft istedet for å blekne kan si han noen passende ord så han tar bedre vare på vennen min!

Først når oppmerksomhet blir mangelvare på bursdagen, merker man hvor mye bursdagen betyr. Det er da eneste dagen i året som er sin, og den må vel kunne nytes.

[Gjest (Anonymous)]

Denne typen hørtes ikke helt god ut.

Hun er voksen nok til å si "at nå er det nok og jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre".

Hvis han ikke skjønner det hintet der så er han en eneste stor idiot.

Enkelte menn klarer alltid å snu alt og alle til sin fordel og han her høres ut som en av dem.

Hadde det vært meg, så hadde ikke jeg vært sammen med fyren i 1 sekund en gang.

Og når han oppfører seg sånn som han gjør så er det bare en ting å gjøre.

Bli kvitt han og finne seg en bedre fyr.

Tusen takk for svar. Problemet er at hun tror ikke hun fortjener bedre, hun tror ikke hun fortjener han en gang. Så mye har han greid å "snu om" på sakene. Hun har vært så frustrert til tider, fordi han har snudd om ting hun har betrodd han og nesten brukt det mot henne, og han får henne til å tro at det er hennes feil at han oppfører seg som han gjør. Hun tror han hele tiden!! Han typen er så flink til å snakke for seg at han vrir vha som helst til at det er hennes feil!! Men faren hennes satt og hørte på da de snakket i telefonen, opp til flere ganger, og han ble kjempefortvila, han hørte jo at hun oppførte seg veldig voksent og saklig.

Jeg ønsker det var noe jeg kunne gjøre, snakke me han kanskje. Men hva kan jeg si, som gjør at han ser sin oppførsel bedre og er villig til å forandre på den. Jeg har prøvd å snakke vett i henne helt siden vi ble kjent, men hun unnskylder han hele tiden, og er overbevist om at hun ikke fortjener bedre, at hun er lite verdt. Samtidig så har hun jo "litt" vett igjen, det som gjør at hun blir skufet og lei seg når han ikke viser at han setter pris på henne på hennes bursdag.

[Gjest Kosemamma]

Tusen takk for svar. Problemet er at hun tror ikke hun fortjener bedre, hun tror ikke hun fortjener han en gang. Så mye har han greid å "snu om" på sakene. Hun har vært så frustrert til tider, fordi han har snudd om ting hun har betrodd han og nesten brukt det mot henne, og han får henne til å tro at det er hennes feil at han oppfører seg som han gjør. Hun tror han hele tiden!! Han typen er så flink til å snakke for seg at han vrir vha som helst til at det er hennes feil!! Men faren hennes satt og hørte på da de snakket i telefonen, opp til flere ganger, og han ble kjempefortvila, han hørte jo at hun oppførte seg veldig voksent og saklig.

Jeg ønsker det var noe jeg kunne gjøre, snakke me han kanskje. Men hva kan jeg si, som gjør at han ser sin oppførsel bedre og er villig til å forandre på den. Jeg har prøvd å snakke vett i henne helt siden vi ble kjent, men hun unnskylder han hele tiden, og er overbevist om at hun ikke fortjener bedre, at hun er lite verdt. Samtidig så har hun jo "litt" vett igjen, det som gjør at hun blir skufet og lei seg når han ikke viser at han setter pris på henne på hennes bursdag.

Jeg vet hvordan det er.

Jeg har selv vært sammen med en av samme typen.

Jeg forandret meg, men jeg hadde litt vett igjen og gjorde det slutt.

Hvis hun ikke orker mer, så må hun gjøre det slutt.

Uansett hvor hardt hun synes det er.

Det positive er at man lærer så lenge man lever og dette er et av de, ja hva kan man si, de "tøffe/harde" tilfellene.

Og siden hun har forandret seg så mye som du sier, så bør noe gjøres før han psyker henne helt ned.

Håper alt går bra med henne til slutt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kjente at en tung energiløshet kom over meg da jeg leste dette innlegget.

Her er det tydeligvis to svært umodne som har slått seg sammen. Kan noen gjøre noe for dem? Jeg tviler på det. Det må gå sin gang. Sorry.

[Gjest (Anonymous)]

Jeg kjente at en tung energiløshet kom over meg da jeg leste dette innlegget.

Her er det tydeligvis to svært umodne som har slått seg sammen. Kan noen gjøre noe for dem? Jeg tviler på det. Det må gå sin gang. Sorry.

Jeg kjenner venninna mi og d gjør ihvertfall familien. Er d ikke naturlig at et problemfylt liv munner ut i dette håpet om hans godkjennelse når han er den første hun har toret å åpne seg for og han bare har skuffet henne annenhver dag. Atpåtil omtrent tatt knekken på henne.

Jeg var i et slikt forhold selv for noen år siden,jeg kjenner mine egne tanker igjen fra det hun sier. I begynnelsen blir man frustrert fordi man ikke forstår hvorfor han er så urettferdig/skiftende. Etterhvert blir man kua og tror hvert ord han sier.

Dette har gått gradene og slekta som ikke har sett henne på en stund kjenner henne ikke igjen. Umoden er det siste folka sier om henne.

Ingen jenter vil vel gi slipp på det man blir innprentet med fra ung alder; om evig kjærlighet, og man tror alle menn er like snille som pappaen sin.

Jeg får bare håpe på at hun ikke ser ditt svar, det vil nok bare gjøre henne mer motløs.