Trenger råd fra noen som ikke kjenner oss

[Gjest sansara]

Hei. Har to gutter med en kjempesnill mann. Eller jeg trodde han var kjempesnill, eller er han kanskje litt splittet? Han gikk inn i et forhold til meg etter å ha vært alene en stund. Hadde brukt mye tid på nettet til sjekking osv, og bar litt preg av det det første året vi var sammen. Uansett, ting gikk fort for oss, og plutselig satt han der med samboer og ett barn. Nå har vi to. Han har ikke vært fysisk utro, tror jeg.... Men jeg finner stadig ut at han mailer og er på msn med ulike kvinner. Oppretter stadig nye mailadresser for å kommunisere med andre kvinner. Kanskje er dette den spenningen han trenger i hverdagen sin. Jeg mener bestemt at han ikke er fysisk utro mot noen, for han er alt for flink til å være hjemme til å få til det. Han er ikke mye borte, bortsett fra enkelte dager da han er i oslo i jobbsammenheng. Bor stort sett hos broren sin der, så jeg føler jeg har "kontroll" over den situasjonen også.

Spørsmålet mitt er om jeg overdramatiserer det når jeg ikke vet om jeg orker å leve med en mann som har liksom elskerinner på nettet og prater "dirty" med dem, eller om jeg faktisk må akseptere at dette er en del av hans privat Sfære som jeg faktisk ikke er en del av? Er det forholdsvis vanlig med "småeventyr" og drømme seg bort på den måten`?

Jeg lurte på å ta kontakt med familievernkontoret, for det gjør noe med meg. Men jeg ønsker heller ikke å stikke fra ekteskapsløftene mine og ta med meg to barn som trenger sin flotte pappa så lenge jeg elsker ham.

Saken er den at jeg ikke tror dette noengang kommer til å forandre seg. Han kommer alltid til å trenge den spenningen, og blir jeg så må jeg leve med det.

Hva mener du?

[Gjest salmiakk]

Synes ikke det er dumt å ta kontakt med familievernkontoret, nei.

Fullstendig respektløst mot deg og veldig trist at han ikke ser hvor ødeleggende det er for forholdet.

Kan ikke helt se hvorfor du skal godta dette. Er det virkelig nødvendig å rettferdiggjøre en voksen, gift manns behov for psykisk utroskap? "Han behøver det".Sikker på at han ikke er 17 år gammel?! Impulskontroll og respekt for sin partner er to ting han burde tatt seg et kurs for å lære seg.

Hadde jeg gjort det samme så hadde min mann gitt meg en fot i ræven og litt betenkningstid....

[skygge]

Nå må jeg bare innrømme at jeg er ganske A4 når det gjelder hva som er akseptabelt i mitt forhold. Og ikke så grei at jeg hadde tolerert det du beskriver her.

Tenk deg grundig om før du tar en avgjørelse, ville han likt at du gjorde det samme ? Hvis svaret er nei. Så syns han det selv ikke er akseptabel oppførsel. Så da vet han at det han driver med egentlig kan være skadelig for deres forhold.

Og ja, jeg mener også at han viser deg liten respekt med å holde på slik.

En tur til familiekontoret er å anbefale syns jeg, kansje greit å få inn en tredjepart i diskusjonen ?

Hva sier han selv ? Forstår han at du blir opprørt ? Er bare naturlig at du blir det, når mannen din har et sterkt behov for å snakke "dirty" med andre kvinnfolk.

Gjør han dette i skjul eller er han åpen om det ?

Hadde blitt fly forbannet selv. Men det er meg da

[Gjest anonym for anledningen]

Helt uakseptabelt!!

Jeg er samboer med en mann jeg har 2 jenter med.

De siste månedene har han brukt litt vel mye tid foran pc`n, så jeg gikk inn på mailen hans for å sjekke litt. (Hans mail har alltid vært åpen for pga at jeg ordner mye for han der)

Der finner jeg mailer fra ei dame han har "sjekket" på nettet. Han skriver til henne at han er forelsket og at alt han drømmer om er å treffe henne,

Jeg fant også mail fra henne med bilder. Bilder av hennes aller helligste!!! Holdt på å dette av stolen.

Konfronterte mannen min med dette, og ba ham deretter finne seg et annet sted å bo, så nå er vi midt opp i deling av bo og diverse.

Og for hver dag som går, går alt så mye lettere. Nå gleder jeg meg til å bli "fri".

Håper jeg kan finne meg mann etterhvert som ikke lar seg lokke av alskens fristelser på nettet.

[Gjest Humlepungen]

Helt uakseptabelt!!

Jeg er samboer med en mann jeg har 2 jenter med.

De siste månedene har han brukt litt vel mye tid foran pc`n, så jeg gikk inn på mailen hans for å sjekke litt. (Hans mail har alltid vært åpen for pga at jeg ordner mye for han der)

Der finner jeg mailer fra ei dame han har "sjekket" på nettet. Han skriver til henne at han er forelsket og at alt han drømmer om er å treffe henne,

Jeg fant også mail fra henne med bilder. Bilder av hennes aller helligste!!! Holdt på å dette av stolen.

Konfronterte mannen min med dette, og ba ham deretter finne seg et annet sted å bo, så nå er vi midt opp i deling av bo og diverse.

Og for hver dag som går, går alt så mye lettere. Nå gleder jeg meg til å bli "fri".

Håper jeg kan finne meg mann etterhvert som ikke lar seg lokke av alskens fristelser på nettet.

Godt å lese om en dame som vet sin egenverdi!

Stå på videre

[Gjest Humlepungen]

Jeg syns dette ikke skal godtas. Du kommer aldr til å greie å slappe av i forholdet om han skal holde på slik.

Jeg hadde dratt til samlivsterapi hvis jeg var deg. Vi har tross alt bare et liv her på denne jorden. Fortjener ikke du en mann som er voksen? Jeg syns han høres umoden og egoistisk ut

[Gjest sansara]

Nå må jeg bare innrømme at jeg er ganske A4 når det gjelder hva som er akseptabelt i mitt forhold. Og ikke så grei at jeg hadde tolerert det du beskriver her.

Tenk deg grundig om før du tar en avgjørelse, ville han likt at du gjorde det samme ? Hvis svaret er nei. Så syns han det selv ikke er akseptabel oppførsel. Så da vet han at det han driver med egentlig kan være skadelig for deres forhold.

Og ja, jeg mener også at han viser deg liten respekt med å holde på slik.

En tur til familiekontoret er å anbefale syns jeg, kansje greit å få inn en tredjepart i diskusjonen ?

Hva sier han selv ? Forstår han at du blir opprørt ? Er bare naturlig at du blir det, når mannen din har et sterkt behov for å snakke "dirty" med andre kvinnfolk.

Gjør han dette i skjul eller er han åpen om det ?

Hadde blitt fly forbannet selv. Men det er meg da

Jeg er enig i at det er totalt uakseptabelt. Det er det som er så vanskelig.

Jeg er gift for andre gang. Er kun 30 år. Har fått to flotte barn med denne karen. Har ikke lyst til å tape ansikt og gå fra noen igjen før det er tvingende nødvendig, men spør meg selv om jeg er villig til å være ulykkelig for ikke å tape ansikt. Det er vel litt tåpelig. Jeg er en alminnelig fin jente tror jeg, første mannen min ble narkoman, andre mannen min bedrar meg med "internettkjærester".

Spørsmålet mitt hele tiden er om jeg skal utsette barna mine for et brudd. De fortjener å være sammen med pappaen sin. Han er tross alt kjempeflink med dem. Jeg elsker ham også, men jeg er redd for at han aldri vil forandre seg. Det er det som er frykten min.

Hva om jeg gir det enda en sjanse nå og han fremdeles ikke forstår at han ikke kan fortsette sånn?

Ja, jeg vet mange ikke ville tolerert dette, men ekteskapsløftene betyr utrolig mye for meg, også fra et religiøst ståsted, og jeg ønsker ikke skilsmisse hvis han faktisk elsker meg.

Er det vanligere enn man tror det han holder på med er spørsmålet jeg stiller meg hele tiden.

[hidi]

Har vært på diverse chattesteder (er singel), og det er utrolig mange gifte menn som vil prate dirty.... Jeg avbryter samtalen tvert, finner det motbydelig.

Gir klar beskjed om hva jeg mener om saken.

Du elsker din mann og han er en god pappa til barna, men han kan fremdeles være en god far selv om dere skilles!

Forsøk å stille et ultimatum, han slutter eller du går.

For all del ikke finn deg i det! Jeg er ikke for skilsmisse i hytt og vær, men det finnes unntak.

For all del ikke ta det som et nederlag, det er faktisk hans skyld. Ikke din!

Som de andre sier ta kontakt med familierådet.

Ønsker deg så masse godt, sansara!

[skygge]

Jeg er enig i at det er totalt uakseptabelt. Det er det som er så vanskelig.

Jeg er gift for andre gang. Er kun 30 år. Har fått to flotte barn med denne karen. Har ikke lyst til å tape ansikt og gå fra noen igjen før det er tvingende nødvendig, men spør meg selv om jeg er villig til å være ulykkelig for ikke å tape ansikt. Det er vel litt tåpelig. Jeg er en alminnelig fin jente tror jeg, første mannen min ble narkoman, andre mannen min bedrar meg med "internettkjærester".

Spørsmålet mitt hele tiden er om jeg skal utsette barna mine for et brudd. De fortjener å være sammen med pappaen sin. Han er tross alt kjempeflink med dem. Jeg elsker ham også, men jeg er redd for at han aldri vil forandre seg. Det er det som er frykten min.

Hva om jeg gir det enda en sjanse nå og han fremdeles ikke forstår at han ikke kan fortsette sånn?

Ja, jeg vet mange ikke ville tolerert dette, men ekteskapsløftene betyr utrolig mye for meg, også fra et religiøst ståsted, og jeg ønsker ikke skilsmisse hvis han faktisk elsker meg.

Er det vanligere enn man tror det han holder på med er spørsmålet jeg stiller meg hele tiden.

Skjønner også at du nøler, barnas beste veier ofte tungt hos oss mødre når vi tar et valg for framtiden.

Er også en tilhenger av at man skal prøve alt for å forholdet til å fungere før man velger å avslutte forholdet. Men som regel så trengs det 2 som er villige til å kjempe for forholdet.

Så hvor står din mann ? Er han villig til å kjempe, bryte denne uvanen han har ? Høres nesten ut som han er avhengig ? kansje en 3.person kan få han til å innse hva han holder på med ?

Har han tenkt på hvilken belastning/konsekvenser denne oppførselen kan ha for familien ? Barna sine ?

Er han villig til å diskutere dette eller lukker han alle dører når du forsøker å snakke om dette ?

Hvis han ikke er villig til å snakke så kansje det hjelper deg å snakke med en 3.person. For å få ut tanker og frustrasjon der.

Men du må nok innse at hvis ikke han endrer sine vaner, så risikerer du at tilliten i forholdet forsvinner, hvis ikke den har gjort det allrede.

Du risikerer at miste selvtilliten din, og ikke minst så tror jeg at atmosfæren på hjemmebane kan bli spennt. Og det merker barna....

Og du risikerer at en dag så går dette over til mer fysisk utroskap og ikke bare psykisk.

Og kan du leve med det ?

Men personlig så hadde jeg ikke nølt med å miste ansikt hvis min mann hadde holdt på med det du beskriver.

Hadde blitt alene med 3 små, jeg da...Men hvis mannen hadde nektet å endre vaner, så hadde jeg avsluttet forholdet og ikke sett meg tilbake engang.

Mannen din er nødt til å innse hvor sårende oppførselen er, og at konsekvensene muligens er at han mister familien sin. Og for hva ? Hadde det vært verdt det ? Han høres svært umoden ut, hvis han ikke kan skjerpe seg for deres skyld.

huff,,, nå skrev jeg mye.. hehe..

Blir bare så utrolig frusterert på dine vegne også, ønsker deg uansett lykke til sansara....

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg er enig i at det er totalt uakseptabelt. Det er det som er så vanskelig.

Jeg er gift for andre gang. Er kun 30 år. Har fått to flotte barn med denne karen. Har ikke lyst til å tape ansikt og gå fra noen igjen før det er tvingende nødvendig, men spør meg selv om jeg er villig til å være ulykkelig for ikke å tape ansikt. Det er vel litt tåpelig. Jeg er en alminnelig fin jente tror jeg, første mannen min ble narkoman, andre mannen min bedrar meg med "internettkjærester".

Spørsmålet mitt hele tiden er om jeg skal utsette barna mine for et brudd. De fortjener å være sammen med pappaen sin. Han er tross alt kjempeflink med dem. Jeg elsker ham også, men jeg er redd for at han aldri vil forandre seg. Det er det som er frykten min.

Hva om jeg gir det enda en sjanse nå og han fremdeles ikke forstår at han ikke kan fortsette sånn?

Ja, jeg vet mange ikke ville tolerert dette, men ekteskapsløftene betyr utrolig mye for meg, også fra et religiøst ståsted, og jeg ønsker ikke skilsmisse hvis han faktisk elsker meg.

Er det vanligere enn man tror det han holder på med er spørsmålet jeg stiller meg hele tiden.

Jeg forstår hva du prøver å formidle, men jeg godtar det liksom ikke.

Du snakker om hellige ekteskapsløfter. Har ikke disse løftene for lengst blitt brutt av din mann? Disse løftene er noe man gir i fellesskap, og pga din manns oppførsel er ikke du lenger bundet av dem.

Jeg er i akkurat samme situasjon som du. Jeg er 37 år og jeg blir alenemamma for andre gang, så nå har jeg 3 barn med 2 fedre. Helt forferdelig!! Enig med deg der. Folk kan være utrolig dumme og fordømmende.

Men jeg ville heller tape ansikt for omverdenen enn å miste min egen selvrespekt!!