Kan hun miste forelskelsen så fort?!

[Gjest Pripps]

Jeg hadde et godt forhold til ei kjempeflott, jente, trodde at nå hadde jeg funnet "henne". Hun var veldig entusiastisk, presenterte meg for venner og familie, sendte meg meldinger hver dag vi var fra hverandre og sa hun savnet meg, var glad i meg. Så skrev hun et brev, veldig personlig, der hun åpnet seg mer enn tidligere og fortalte en del private ting. Hun skrev også at hun var så glad for å ha truffet meg, var glad i meg, gledet seg til å bli bedre kjent. Hun ville gjøre alt for at dette skulle fungere.

10 dager senere ville hun ikke mer, følte ikke lenger det samme. Jeg var totalt forvirra, dette har jeg ikke opplevd før.. Spurte om det hadde skjedd noe, om det var noe jeg hadde gjort, men det var det ikke..

Hvordan kan hun miste følelsene for meg så fort? Det gikk så bra, vi fungerte så godt sammen, og hun var så positiv... Nå savner jeg bare...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ikke rart du undrer deg over at så sterke følelser kan forsvinne nesten fortere enn de kom. Men det forteller noe om at den lunefulle forelskelsen. Og mange ser ut til å kunne bakke ut av en forelskelse, for så å havne rett inn i et nytt forhold.

Hvor de gjør av savn og minner er et annet spørsmål.

I ettertid ser du kanskje at det ikke var mye du rakk å bli kjent av jenta på 10 dager, annet enn lidenskapelige lyster.

At hun ikke kunne fortelle deg, noe jeg synes er sjofelt, hvorfor hun ikke ville mer, synes jeg er et dårlig tegn.

Selv om det handler om følelser, har vi jo hodet med oss og kan bruke det.

Jeg håper du finner en partner som kan gi deg mer enn bare følelser i fellesskapet.

[Gjest Pripps]

Hei!

Ikke rart du undrer deg over at så sterke følelser kan forsvinne nesten fortere enn de kom. Men det forteller noe om at den lunefulle forelskelsen. Og mange ser ut til å kunne bakke ut av en forelskelse, for så å havne rett inn i et nytt forhold.

Hvor de gjør av savn og minner er et annet spørsmål.

I ettertid ser du kanskje at det ikke var mye du rakk å bli kjent av jenta på 10 dager, annet enn lidenskapelige lyster.

At hun ikke kunne fortelle deg, noe jeg synes er sjofelt, hvorfor hun ikke ville mer, synes jeg er et dårlig tegn.

Selv om det handler om følelser, har vi jo hodet med oss og kan bruke det.

Jeg håper du finner en partner som kan gi deg mer enn bare følelser i fellesskapet.

Hei, takk for svar! Du misforstod litt; vi var sammen i 2,5 mnd (heller ikke så lenge, jeg vet) og alt gikk veldig bra. Hun ble dødsforelska i meg, og jeg blir ikke så lett forelska, men ble også veldig forelska i henne. Jeg fortalte henne at jeg var glad i henne, og hun var blitt glad i meg.

Det gikk veldig bra, alle syntes vi var et kjempeflott par, og vi begynte å prate litt framtid og planlegge sommeren sammen. Så skriver hun i et brev hvor glad hun er for å ha truffet meg, at denne gangen er det spesielt, og at hun vil gjøre alt for at dette skal fortsette. Det er det flotteste brevet jeg noensinne har fått, det var så vanvittig godt å høre det, og jeg så så lyst på fremtiden. Så, etter litt over en uke, vil hun plutselig ikke mer. Jeg visste det ville komme, jeg merket det den siste uka. Hun syntes det var vanskelig å fortelle meg det, og vi satt og prata noen timer, og jeg fikk bli hos henne den natta. Vi lå og prata litt, hun sovna (tror jeg), jeg lå og tenkte og gruet for neste dag.

Det var lettere for henne å bryte, hun hadde allerede tenkt på det en uke, og har en del forhold bak seg (hun er 21) Selv er jeg 24, og har noe mindre erfaring fra forhold.

Jeg forstår bare ikke hvorfor det tok slutt så fort? Er det så enkelt? Jeg sliter veldig fremdeles, det er en måned siden, og jeg savner henne. Vi har truffes et par-tre ganger siden det, og er jo på talefot. Jeg får bare ikke svar på hvorfor...

[sirene]

Hei, takk for svar! Du misforstod litt; vi var sammen i 2,5 mnd (heller ikke så lenge, jeg vet) og alt gikk veldig bra. Hun ble dødsforelska i meg, og jeg blir ikke så lett forelska, men ble også veldig forelska i henne. Jeg fortalte henne at jeg var glad i henne, og hun var blitt glad i meg.

Det gikk veldig bra, alle syntes vi var et kjempeflott par, og vi begynte å prate litt framtid og planlegge sommeren sammen. Så skriver hun i et brev hvor glad hun er for å ha truffet meg, at denne gangen er det spesielt, og at hun vil gjøre alt for at dette skal fortsette. Det er det flotteste brevet jeg noensinne har fått, det var så vanvittig godt å høre det, og jeg så så lyst på fremtiden. Så, etter litt over en uke, vil hun plutselig ikke mer. Jeg visste det ville komme, jeg merket det den siste uka. Hun syntes det var vanskelig å fortelle meg det, og vi satt og prata noen timer, og jeg fikk bli hos henne den natta. Vi lå og prata litt, hun sovna (tror jeg), jeg lå og tenkte og gruet for neste dag.

Det var lettere for henne å bryte, hun hadde allerede tenkt på det en uke, og har en del forhold bak seg (hun er 21) Selv er jeg 24, og har noe mindre erfaring fra forhold.

Jeg forstår bare ikke hvorfor det tok slutt så fort? Er det så enkelt? Jeg sliter veldig fremdeles, det er en måned siden, og jeg savner henne. Vi har truffes et par-tre ganger siden det, og er jo på talefot. Jeg får bare ikke svar på hvorfor...

For meg var det også mest nærliggende å tenke som deg at

det er en spesiell grunn som

hun ikke klarer å snakke om.

Noe hun selv sliter med (vonde

ubearbeidede opplevelser i forhold til menn),redsel for å

bli bundet i ung alder(ikke få

realisere sine drømmer).Eller

det kan også være noe ved deg

som har skremt henne.Det kan

jo arte seg som en plutselig

panikk som hun selv ikke i

første omgang vet hva kommer av.Jeg har selv opplevd at en forelskelse har forsvunnet som

dugg for sola,da jeg så hvor

avhengig han var av sin mors oppvarting.Uannsett så må du

godta hennes valg.De fleste av

oss må dessverre gjennom noen

forelskelser før vi roer oss.

[Gjest isabellina]

Hei,

Vil gjerne komme med en egen-erafring fra min tid før fylte 24.

Ved to anledninger har jeg blitt "dratt med" i forelskelsen av mine to kjærester. På en måte synes jeg synd på dem da, fordi de ikke hadde hatt gode forhold tidligere, og i følge meg, hadde de begge et snevert syn på forhold jente/gutt. Så jeg skulle liksom "lære" dem. I positive vendinger var jeg altså en slags Jeanne d'Arc på kjærlighet, på den andre siden en stor falsk drittsekk.

I begge tilfellene endte det med at jeg fikk kalde føtter (før det gikk for langt) og brutalt gjorde det slutt. Jeg vet at han ene gjorde forholdet vårt enda mer dramatisk ved å opphøye meg til en slags helgen... Jeg har pr. dag ikke fortalt han hvorfor (utenom at det ville vært et avstandsforhold).

Ville bare fortelle deg om mine dårlige samvittigheter (som hendte for nesten 10 år siden).

[Gjest Pripps]

For meg var det også mest nærliggende å tenke som deg at

det er en spesiell grunn som

hun ikke klarer å snakke om.

Noe hun selv sliter med (vonde

ubearbeidede opplevelser i forhold til menn),redsel for å

bli bundet i ung alder(ikke få

realisere sine drømmer).Eller

det kan også være noe ved deg

som har skremt henne.Det kan

jo arte seg som en plutselig

panikk som hun selv ikke i

første omgang vet hva kommer av.Jeg har selv opplevd at en forelskelse har forsvunnet som

dugg for sola,da jeg så hvor

avhengig han var av sin mors oppvarting.Uannsett så må du

godta hennes valg.De fleste av

oss må dessverre gjennom noen

forelskelser før vi roer oss.

Da jeg traff henne, var jeg i en ganske annen situasjon enn i dag, jeg tror det har hatt noe å si. Jeg bodde i Oslo, hadde spennende jobb, gikk fint kledd, reiste mye, kort sagt var selvstendig og aktiv. Nå har jeg skiftet jobb, bor midlertidig hjemme hos mine foreldre, har funnet frem dongeribuksa igjen osv. Tror dette kan ha hatt noe å si, jeg ble vel ikke så spennnende lenger, samt at vi er ganske forskjellige hva angår tidligere forhold. Hun har en del forhold bak seg, og jeg tror dette er mye lettere å komme over for henne enn for meg. Det kommer til å bli vanskellig å komme over henne, vi var begge så innstilt på hverandre, nå er det enveiskjøring... Vi kom hverandre ganske nær, og det er så vanskelig å bli avskåret sånn plutselig, jeg forstår det ikke.. Håpte det ville ordne seg, kanskje hun bare testet hvor seriøst interessert jeg var, men det kommer ikke til å bli noe mer mener hun.. Jeg forstår bare ikke hvordan hun kunne gå fra å være så interesssert og forelska, til nesten over natten å helt miste interessen. Jeg føler jeg har mistet en god venn, og min største kjærlighet..