Jeg - et dårlig menneske?

[Angel]

Jeg er ikke så flink til å takle motgang, jeg gjør den samme feilen igjen og igjen...jeg legger meg ned og depper. Jeg klarer ikke løfte hodet og si "til helvete med det...det går da på et vis..."

Hvorfor i all verden har jeg ikke gjort leksene mine? Jeg har hatt nesten hele påska på å gjøre alt jeg har vært på etterskudd med...men nei, jeg har ikke orka, giddi....har ikke følt for det...nå er jeg enda mer på etterskudd...

Jeg prøver å skjerpe meg, men forsøkene er ikke mer enn halvhjertede uansett...det går på trynet. Hvorfor? Jeg blir sint på lærere, stopper aldri opp og tenker på at det er min egen feil at jeg er på etterskudd...det er mitt tåpelige hode som får det for seg at alt som skal gjøres enten er for komplisert, tidkrevende eller kjedelig...

Jeg feiret 18 års dagen min her for litt siden. Jeg inviterte mine nærmeste venner til en koselig kveld i et bittelite hus. Jeg var overlykkelig for at selv ex'n min gadd å slepe seg helt hit fra Oslo. Alt gikk fint, helt til bestevenninna mi begynte å klå på han. Jeg ble skuffa over henne....det var jo bursdagen min, og det mennesket hun tilfeldigvis lå og klådde på var eks-kjæresten min. Jeg ble sur! Hvorfor? Jeg er jo ikke sammen med han mer...

Når jeg trodde DET var alt jeg skulle bli skuffa over den kvelden, trodde jeg så feil! Litt senere på kvelden fikk denne venninna mi for seg at fetteren min var ganske ålereit, da. Hun gikk bort til han(edru som hun var) og la hånda si på låret hans. Utover kvelden ble det ganske heftig klining og klåing mellom de to.

Igjen ble jeg skuffa over henne...for ikke å snakke om trist...jeg følte avsky mot henne...hun la seg jo etter min egen fetter...skjønte hun ikke at det føltes ekkelt for meg å se min beste venninne sammen med min egen fetter?

Nå er de sammen...så er jeg sur på meg selv for at jeg blir kvalm ved tanken på deres lykke...

Venninna mi har aldri hatt kjæreste. Hun hadde aldri kyssa en gutt eller sitti i armkroken på en gutt før bursdagen min. Jeg likte på en måte at hun ikke var særlig populær...på den måten kunne jeg undergrave mitt eget patetiske jeg i å trøste meg med at hun tross alt var mer patetisk enn meg. DET gjør meg til et dårlig menneske....at jeg blir dårlig og fra meg av å se hennes lykke på den måten, at jeg ikke takler det, og ikke kan være oppriktig lykkelig på hennes vegne...

Jeg drakk meg full den kvelden. Riktignok var jeg ikke den eneste, men jeg drakk nok mer enn jeg hadde gjort om ikke de to hadde sitti slik de gjorde. Jeg følte at den eneste måten å takle å være i samme rom som de to en hel kveld og natt, var å drikke meg såpass full som jeg var. Å løse slikt med alkohol er ikke riktig...

Jeg forelsker meg i en som kommer fra et land langt, langt unna....opplever ikke samme lykken selv. Forbanner mine foreldre for at de ikke liker at jeg vil ha et forhold med denne 29 år gamle egypteren jeg ble så forelska i....blir sint for at de nekter meg det..."jeg er jo myndig, for faen!"

Jeg er redd!! Redd og alene!

Jeg skal snart til tyskland. Jeg VIL ikke dit. Jeg blir tvunget fra alle hold... Tidligere har jeg dyttet det vekk...trøsta meg med at det er lenge til, men nå...nå ser jeg at dagen nærmer seg styggfort...det er under ei uke til...

Jeg blir desperat...føler meg så pressa at jeg vil ta livet av meg....! Det gjør meg til en feig, liten unge som ikke kan passe på meg selv... Jeg blir barnslig og dum, frykten gjør meg desperat etter å slippe å dra, og jeg tyr til alle desperate metoder for å slippe. Jeg hever stemmen og sier at jeg nekter å dra, og at ingen kan tvinge meg...

Jeg er liten og redd, jeg sier og føler ting et bra menneske ikke skal føle...så her sitter jeg... og jeg er et dårlig menneske!

[Gjest sunnydriver]

Synes da ikke du virker som et dårlig menneske, du virker heller som et reflektert menneske, som kanskje har det vondt...?

Tvinger noen deg til å reise utenlands? Går det an det da?

Håper at, om du reiser, at du får det bedre enn du forventer!

[frosken]

Hei Angel!

For å ta tak i det enkleste først : Hvorfor mener du at du må reise til Tyskland selv om du ikke ønsker det?

[Angel]

Synes da ikke du virker som et dårlig menneske, du virker heller som et reflektert menneske, som kanskje har det vondt...?

Tvinger noen deg til å reise utenlands? Går det an det da?

Håper at, om du reiser, at du får det bedre enn du forventer!

Joda, jeg blir tvunget til å reise til tyskland mot min vilje, enda så dumt det høres ut....

Du skjønner, skolen har nemlig kommet på den glupe ideen å arrangere en studietur til det tidligere øst-tyskland, der vi alle skal "få gleden av" å bo hos en tysk familie og gjøre masse oppgaver, snakke tysk, besøke klostre og jeg vet ikke hva....en tur der du ikke får gjøre noe du selv har lyst til...du blir tvunget til å skrive under på å bli med, samt at du skriver under på en kontrakt der du godtar at det er et skolearrangement og at du følger de regler skolen har gitt...

Med andre ord: En ganske kjip tur som jeg har null interesse av å være med på...

I tillegg er det jo så mye munn og klovsyke, og jeg bor på en gård, og får ikke lov av mine foreldre å komme hjem før enn tre dager etter at jeg har kommet tilbake til Norge... Jeg må bo hos noen kjente som bor enda lengre unna skolen enn jeg gjør(80 km fra skolen....) og pendle hver dag....

MEN det som jo er hovedårsaken er angsten for å dra....det er liksom det verste...jeg takler det liksom ikke...

Jeg er sær. Jeg liker ikke så mye forskjellig mat. Jeg er redd for å reise slik!! Jeg hater å snakke tysk, får det ikke til....jeg må bo hos fremmede....og jeg takler det ikke!!! *sukk* Dessuten går det så vannvittig mange fridager på det...de tar til og med 1.mai, som er en allmenn fridag, samt to helger...over halve studieturen bruker de fritida våres på....og det skulle ikke vært lov....

De sa vi trengte en veldig god grunn for å slippe, så måtte de vite årsaken og vurdere om den var god nok eller ikke....

Dette tok jeg opp med psykologen min(ho er klar over at jeg er redd), og ho sa at de ikke engang kunne kreve noen god grunn, men da var det for sent, for de hadde alt rukket å tvinge meg til å skrive under....

Jeg har ikke noe annet valg enn å dra, og det tar knekken på meg!! Alle som har angst skjønner hva jeg mener...at man blir så redd, og føler seg så truet og pressa opp i et hjørne...bare at det stort sett går an å trekke seg, og i dette tilfellet er det ikke mulig!!

Egentlig trenger jeg møte psykologen nå, for alt har tårnet seg opp, men siden jeg MÅ til Tyskland, har jeg ikke mulighet før enn i mai...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, du er ikke et dårlig menneske, men du har en del igjen å gjøre før sjelen tar igjen kroppen og dens 20-års modenhet.

1. Hvorfor skal det være et problem at venninna di blir kjærest med søskenbarnet ditt? De fleste ville syntes slikt var stas.

2. Du sier at skolen "tar" dine fridager og helger. Det er vel heller slik at skolen gir dere et godt tilbud.

3. Jeg leste ditt tidligere innlegg om kjæresten i Egypt. Hvordan kan det være helt trygt å reise til Egypt, men umulig å reise til Tyskland?

Hadde jeg vært dine foreldre, hadde jeg reagert minst like sterkt.

Det er kanskje på tid å prøve å få noe kontakt med de mer voksne delene av din personlighet.

[Angel]

Nei, du er ikke et dårlig menneske, men du har en del igjen å gjøre før sjelen tar igjen kroppen og dens 20-års modenhet.

1. Hvorfor skal det være et problem at venninna di blir kjærest med søskenbarnet ditt? De fleste ville syntes slikt var stas.

2. Du sier at skolen "tar" dine fridager og helger. Det er vel heller slik at skolen gir dere et godt tilbud.

3. Jeg leste ditt tidligere innlegg om kjæresten i Egypt. Hvordan kan det være helt trygt å reise til Egypt, men umulig å reise til Tyskland?

Hadde jeg vært dine foreldre, hadde jeg reagert minst like sterkt.

Det er kanskje på tid å prøve å få noe kontakt med de mer voksne delene av din personlighet.

Nå synes jeg ærlig talt at du ikke brukte så veldig mye av den kunnskapen du burde ha fått med deg etter en del års praksis(?) og skolegang...

1. Hvorfor jeg synes det er så ille at bestevenninna mi er blitt sammen med fetteren min? Er jeg ikke normal eller moden, siden jeg synes det er så ekkelt? Jeg mener, siden "de aller fleste hadde synes det var stas..."

Nei, du skjønner....jeg veit ikke hvorfor jeg ikke liker det...det føles bare kvalmende...og jeg skulle jo ønske jeg hadde klart å være glad for det, jeg sier jo selv at jeg skammer meg over at jeg ikke synes om det...

Jeg føler vel kanskje at det er urettferdig at "alle" finner kjærligheten såpass nærme seg, mens jeg selv alltid opplever en nærmest umulig kjærlighet over lange distanser....

2. Om det hadde vært et tilbud, hadde det vel vært frivillig? Jeg ser ikke på det som et tilbud fra skolen når de tvinger meg til det... Det er helt sikkert ment som et tilbud, men med den angsten jeg har for slikt så takler jeg det ikke, og jeg blir bare desperat etter å slippe unna....!! Bo hos fremmede mennesker og gjøre ting jeg ikke liker er ganske unødvendig når jeg kan unngå det...jeg ville heller vært på skolen hjemme og jobbet med aktuelt stoff innenfor læreplanen....slike situasjoner gjør at jeg reagerer umodent og barnslig, nettopp fordi jeg blir så maktesløs og redd....

3. Det med Egypt hadde vært annerledes...jeg hadde reist til en person jeg kjenner, jeg hadde ikke reist "alene" og jeg hadde ikke måttet snakke et språk jeg ikke behersker(han også kan engelsk, jeg har masse slekt i engelsktalende land og snakker språket flytende) ...dessuten har jeg vært der før, og da stiller det hele seg annerledes....

Jeg er villig til å gjøre litt mer for kjærligheten enn for skolen, tross alt...men tro ikke at jeg ikke hadde vært redd når det nærmet seg avreisedagen ned til Egypt heller, da, for jeg hadde nok vært redd....men jeg hadde likevel visst at noe kjent og hyggelig ventet meg, og ikke ukjente mennesker og slitsomme programmer....

Jeg fester ikke mye, selv om det kanskje hørtes sånn ut. Det er veldig sjelden jeg fester og drikker, men jeg har en følelse av at det er eneste måten jeg skal klare å holde ut i over en uke på et helt fremmed sted i et land jeg ikke liker overhodet....

Synes du fortsatt jeg er umoden og dum, så får du for all del synes det. Det er bare så merkelig at du er den eneste som har sagt det, da, og at alle andre sier de synes at jeg er moden for alderen. Tar virkelig to andre psykologer, tre leger, en drøss med lærere, en psykiatrisk sykepleier og to rådgivere så feil? Mulig det....men om jeg må få si det, synes jeg at svaret ditt også var ganske usaklig og uprofesjonelt, tatt i betraktning din utdannelse og alder....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå synes jeg ærlig talt at du ikke brukte så veldig mye av den kunnskapen du burde ha fått med deg etter en del års praksis(?) og skolegang...

1. Hvorfor jeg synes det er så ille at bestevenninna mi er blitt sammen med fetteren min? Er jeg ikke normal eller moden, siden jeg synes det er så ekkelt? Jeg mener, siden "de aller fleste hadde synes det var stas..."

Nei, du skjønner....jeg veit ikke hvorfor jeg ikke liker det...det føles bare kvalmende...og jeg skulle jo ønske jeg hadde klart å være glad for det, jeg sier jo selv at jeg skammer meg over at jeg ikke synes om det...

Jeg føler vel kanskje at det er urettferdig at "alle" finner kjærligheten såpass nærme seg, mens jeg selv alltid opplever en nærmest umulig kjærlighet over lange distanser....

2. Om det hadde vært et tilbud, hadde det vel vært frivillig? Jeg ser ikke på det som et tilbud fra skolen når de tvinger meg til det... Det er helt sikkert ment som et tilbud, men med den angsten jeg har for slikt så takler jeg det ikke, og jeg blir bare desperat etter å slippe unna....!! Bo hos fremmede mennesker og gjøre ting jeg ikke liker er ganske unødvendig når jeg kan unngå det...jeg ville heller vært på skolen hjemme og jobbet med aktuelt stoff innenfor læreplanen....slike situasjoner gjør at jeg reagerer umodent og barnslig, nettopp fordi jeg blir så maktesløs og redd....

3. Det med Egypt hadde vært annerledes...jeg hadde reist til en person jeg kjenner, jeg hadde ikke reist "alene" og jeg hadde ikke måttet snakke et språk jeg ikke behersker(han også kan engelsk, jeg har masse slekt i engelsktalende land og snakker språket flytende) ...dessuten har jeg vært der før, og da stiller det hele seg annerledes....

Jeg er villig til å gjøre litt mer for kjærligheten enn for skolen, tross alt...men tro ikke at jeg ikke hadde vært redd når det nærmet seg avreisedagen ned til Egypt heller, da, for jeg hadde nok vært redd....men jeg hadde likevel visst at noe kjent og hyggelig ventet meg, og ikke ukjente mennesker og slitsomme programmer....

Jeg fester ikke mye, selv om det kanskje hørtes sånn ut. Det er veldig sjelden jeg fester og drikker, men jeg har en følelse av at det er eneste måten jeg skal klare å holde ut i over en uke på et helt fremmed sted i et land jeg ikke liker overhodet....

Synes du fortsatt jeg er umoden og dum, så får du for all del synes det. Det er bare så merkelig at du er den eneste som har sagt det, da, og at alle andre sier de synes at jeg er moden for alderen. Tar virkelig to andre psykologer, tre leger, en drøss med lærere, en psykiatrisk sykepleier og to rådgivere så feil? Mulig det....men om jeg må få si det, synes jeg at svaret ditt også var ganske usaklig og uprofesjonelt, tatt i betraktning din utdannelse og alder....

Noen spørsmål bare:

*Var det helt ukjent da du begynte på skolen at skoleåret kunne inkludere et utenlandsopphold?

*Hvordan kan en slik lengre tur (som mange mener kan være positiv og lærerik) arrangeres uten at den omfatter helger?

*Har du vært i Tyskland flere ganger tidligere siden du vet at du ikke liker landet?

*Første gangen du reiste til Egypt hadde du vel ingen kjærest å reise til?

[frosken]

Nå synes jeg ærlig talt at du ikke brukte så veldig mye av den kunnskapen du burde ha fått med deg etter en del års praksis(?) og skolegang...

1. Hvorfor jeg synes det er så ille at bestevenninna mi er blitt sammen med fetteren min? Er jeg ikke normal eller moden, siden jeg synes det er så ekkelt? Jeg mener, siden "de aller fleste hadde synes det var stas..."

Nei, du skjønner....jeg veit ikke hvorfor jeg ikke liker det...det føles bare kvalmende...og jeg skulle jo ønske jeg hadde klart å være glad for det, jeg sier jo selv at jeg skammer meg over at jeg ikke synes om det...

Jeg føler vel kanskje at det er urettferdig at "alle" finner kjærligheten såpass nærme seg, mens jeg selv alltid opplever en nærmest umulig kjærlighet over lange distanser....

2. Om det hadde vært et tilbud, hadde det vel vært frivillig? Jeg ser ikke på det som et tilbud fra skolen når de tvinger meg til det... Det er helt sikkert ment som et tilbud, men med den angsten jeg har for slikt så takler jeg det ikke, og jeg blir bare desperat etter å slippe unna....!! Bo hos fremmede mennesker og gjøre ting jeg ikke liker er ganske unødvendig når jeg kan unngå det...jeg ville heller vært på skolen hjemme og jobbet med aktuelt stoff innenfor læreplanen....slike situasjoner gjør at jeg reagerer umodent og barnslig, nettopp fordi jeg blir så maktesløs og redd....

3. Det med Egypt hadde vært annerledes...jeg hadde reist til en person jeg kjenner, jeg hadde ikke reist "alene" og jeg hadde ikke måttet snakke et språk jeg ikke behersker(han også kan engelsk, jeg har masse slekt i engelsktalende land og snakker språket flytende) ...dessuten har jeg vært der før, og da stiller det hele seg annerledes....

Jeg er villig til å gjøre litt mer for kjærligheten enn for skolen, tross alt...men tro ikke at jeg ikke hadde vært redd når det nærmet seg avreisedagen ned til Egypt heller, da, for jeg hadde nok vært redd....men jeg hadde likevel visst at noe kjent og hyggelig ventet meg, og ikke ukjente mennesker og slitsomme programmer....

Jeg fester ikke mye, selv om det kanskje hørtes sånn ut. Det er veldig sjelden jeg fester og drikker, men jeg har en følelse av at det er eneste måten jeg skal klare å holde ut i over en uke på et helt fremmed sted i et land jeg ikke liker overhodet....

Synes du fortsatt jeg er umoden og dum, så får du for all del synes det. Det er bare så merkelig at du er den eneste som har sagt det, da, og at alle andre sier de synes at jeg er moden for alderen. Tar virkelig to andre psykologer, tre leger, en drøss med lærere, en psykiatrisk sykepleier og to rådgivere så feil? Mulig det....men om jeg må få si det, synes jeg at svaret ditt også var ganske usaklig og uprofesjonelt, tatt i betraktning din utdannelse og alder....

Hvorfor omtaler du deg selv som et dårlig menneske - mens du blir provosert over at en annen karakteriserer deg som umoden?

Jeg oppfatter også det du skriver som ganske umodent - men håper at ting vil ordne seg for deg etterhvert. Av og til er jeg litt redd for at rådgivere og andre i for stor grad "jatter med deg" . Håper derfor at du i større grad kommer til å gå til samtaler hos en profesjonell terapeut i fremtiden.

Lykke til med reisen til Tyskland!

[Gjest sunnydriver]

Joda, jeg blir tvunget til å reise til tyskland mot min vilje, enda så dumt det høres ut....

Du skjønner, skolen har nemlig kommet på den glupe ideen å arrangere en studietur til det tidligere øst-tyskland, der vi alle skal "få gleden av" å bo hos en tysk familie og gjøre masse oppgaver, snakke tysk, besøke klostre og jeg vet ikke hva....en tur der du ikke får gjøre noe du selv har lyst til...du blir tvunget til å skrive under på å bli med, samt at du skriver under på en kontrakt der du godtar at det er et skolearrangement og at du følger de regler skolen har gitt...

Med andre ord: En ganske kjip tur som jeg har null interesse av å være med på...

I tillegg er det jo så mye munn og klovsyke, og jeg bor på en gård, og får ikke lov av mine foreldre å komme hjem før enn tre dager etter at jeg har kommet tilbake til Norge... Jeg må bo hos noen kjente som bor enda lengre unna skolen enn jeg gjør(80 km fra skolen....) og pendle hver dag....

MEN det som jo er hovedårsaken er angsten for å dra....det er liksom det verste...jeg takler det liksom ikke...

Jeg er sær. Jeg liker ikke så mye forskjellig mat. Jeg er redd for å reise slik!! Jeg hater å snakke tysk, får det ikke til....jeg må bo hos fremmede....og jeg takler det ikke!!! *sukk* Dessuten går det så vannvittig mange fridager på det...de tar til og med 1.mai, som er en allmenn fridag, samt to helger...over halve studieturen bruker de fritida våres på....og det skulle ikke vært lov....

De sa vi trengte en veldig god grunn for å slippe, så måtte de vite årsaken og vurdere om den var god nok eller ikke....

Dette tok jeg opp med psykologen min(ho er klar over at jeg er redd), og ho sa at de ikke engang kunne kreve noen god grunn, men da var det for sent, for de hadde alt rukket å tvinge meg til å skrive under....

Jeg har ikke noe annet valg enn å dra, og det tar knekken på meg!! Alle som har angst skjønner hva jeg mener...at man blir så redd, og føler seg så truet og pressa opp i et hjørne...bare at det stort sett går an å trekke seg, og i dette tilfellet er det ikke mulig!!

Egentlig trenger jeg møte psykologen nå, for alt har tårnet seg opp, men siden jeg MÅ til Tyskland, har jeg ikke mulighet før enn i mai...

Oi, høres komplisert ut. Forstår så godt at det må være frustrerende, er også noen ganger skeptisk til reiser, og den turen der er jo ikke en vanlig ferie heller, så.....

Men, hvis du har en god grunn, som du har, ER det helt for sent å trekke seg? Er det ikke noe som heterr avbestillingsforsikring eller sykeforsikring eller noe, slik at du med legeerklæring kan slippe? Sjekk det ut!

[Angel]

Noen spørsmål bare:

*Var det helt ukjent da du begynte på skolen at skoleåret kunne inkludere et utenlandsopphold?

*Hvordan kan en slik lengre tur (som mange mener kan være positiv og lærerik) arrangeres uten at den omfatter helger?

*Har du vært i Tyskland flere ganger tidligere siden du vet at du ikke liker landet?

*Første gangen du reiste til Egypt hadde du vel ingen kjærest å reise til?

For å ta det første først:

Ja, jeg visste at skolen arrangerte en slik tur hvert år, men jeg sa fra helt fra begynnelsen at jeg ikke ønsket å være med, og ble forespeilet at det var greit.

En slik tur kan ikke arrangeres uten å omfatte helger, men jeg synes da at den/de helgen(e) skal kunne brukes litt mer som en privatperson i hvert fall....

De fleste får fri en-tre dager etter at de kommer hjem i slike tilfeller, det får ikke vi...

Jeg hadde ingen kjæreste å reise til i Egypt første gangen, men jeg reiste med mine foreldre, og det var en ren ferietur....

Uff, dette blir visst mye rot og surr...jeg ble bare litt lei meg når du sa det andre, og hissig som jeg er, tente jeg på alle pluggene et øyeblikk...håper dette innlegget ble litt klarere, da...

[Angel]

Oi, høres komplisert ut. Forstår så godt at det må være frustrerende, er også noen ganger skeptisk til reiser, og den turen der er jo ikke en vanlig ferie heller, så.....

Men, hvis du har en god grunn, som du har, ER det helt for sent å trekke seg? Er det ikke noe som heterr avbestillingsforsikring eller sykeforsikring eller noe, slik at du med legeerklæring kan slippe? Sjekk det ut!

Tusen takk, sunny!!

Skal se å få sjekka om det er et smutthull jeg kan klare å kråle meg gjennom her...jeg får jo legeerklæring om nødvendig, så....)

Det er jo ikke det at jeg ikke vil være med de andre og sånn, men når jeg er såpass engstelig og ustabil, så er det ikke like fristende å skulle reise og bo hos fremmede....*sukk*