Bare ligg unna, vær så snill!!

[Gjest Realistisk og oppegående]

Er så lei, så lei. Vært sammen med sambi i 6år. Kjøpt leilighet sammen og har det veldig bra. Eller dvs, det er en hake. Tviler ikke ett sekund på at han elsker meg. Vi er godt sammensveiset, og til tross for at vi har vært sammen siden tenårene har vi vokst sammen.

Men så må det jo være en hake. Ei sambo jobber med har i flere år vært oppover ørene forelsket i han. Jeg vet helt sikkert at det aldri har skjedd noe fysisk mellom dem, men blir så lei av at det kvinnemennesket ringer, sender sms og maser. Og ja da, sambo har lovt at han ikke skal ha noe med henne å gjøre osvosv. Men som den hysteriske damen jeg begynner å bli har jeg jo beveget meg inn i det ulovlige å sjekket mob. Og funnet ut at alle disse lovnadene egentlig ikke sto så høyt på prioriteringslista hans.

De kommer nok aldri til å "gjøre noe". Og hvem liker ikke å bli likt, smisket til osvosv. Men herregud - hva skal man godta? Han kommer aldri til å forlate meg for henne, såpass er jeg klar over. Men har lite lyst til å bli den sjalu, masete kjerringa som går hjemme og gneger (kommer dit om ikke lenge).

Prate har vi prøvd. Men sambo sier at det ikke har skjedd nå, at de ikke har kontakt osv. Men det har han jo sagt før. Nå har han begynt å skru av mob også når han sover. Hvor lite hyggelig er ikke det? Å måtte skru av mob i eget hjem for at kjærestenn ikke skal snoke? Skjemmes av meg selv.

Og så før alle rådene om å gå fra han kommer. Dette er ikke dumpegrunn. Er ikke ute etter å få råd om hvordan jeg skal kaste han ut. Dere kan si hva dere vil, men jeg kommer ikke til å gå fra han pga dette. Så hva vil jeg? Vet ikke helt. Vil bare høre synspunkter. Til tross hvor tilhenger man er av trofashet må man vel bare innrømme at de fleste har beveget seg i grenseland (fløret osv). Så skal jeg la han ha denne flørten i fred? For han er super mot meg, elsker meg, hjelper til på alle måter, er støttende....ja, kan godt se for meg at han blir far til mine barn. Men ingen blir hyggelig av å ha et hysterisk kvinnemenneske i hus. Eller er dette HELT uakseptabelt? Jeg gjentar, ingenting har skjedd mellom dem. Han liker vel egentlig bare å bli likt, og melker den oppmerksomheten han kan få. Angrer i bunn og grunn på at jeg noen gang sjekket den mob.

Vet dette kan provosere en del, for etter å ha lest her inne er responsen på slike innlegg "ha selvrespekt, dame og stikkk!" Men dette er bare kortversjonen av historien...Råd søkes

[ylvali1365381015]

jeg hadde som du, vært såret og utrygg. han har jo ikke holdt ord ang å kutte kontakt med henne.

jeg hadde på langt nær følt meg trygg på at det aldri har skjedd noe mellom dem. det må man bare innse at man ikke kan vite sikkert. bare velge om man vil stole på kjæresten eller ikke.

(jeg har sett så mye drit at jeg er skeptisk etterhvert. folk lyger så de tror det selv innimellom)

[Gjest Realistisk og oppegående]

jeg hadde som du, vært såret og utrygg. han har jo ikke holdt ord ang å kutte kontakt med henne.

jeg hadde på langt nær følt meg trygg på at det aldri har skjedd noe mellom dem. det må man bare innse at man ikke kan vite sikkert. bare velge om man vil stole på kjæresten eller ikke.

(jeg har sett så mye drit at jeg er skeptisk etterhvert. folk lyger så de tror det selv innimellom)

Jeg også har sett mye dritt. Vet faktisk ikke om noen som lever i et "perfekt" forhold. Det å ha en oppmerksom, snill, behjelpelig sambo som kjenner meg ut og inn, er liksom det nærmeste til perfekt jeg vet om. (Helt sykt at verden har blitt sånn). Defor så lurer jeg på om jeg bare skal gi opp mobilen, velge å stole på han, og lære meg og bli 100% glad når kjærlighetsærklæringene fosser på. Istedet for å bli skeptisk og hele tiden lete etter "feller".

Ikke helt funnet ut hvor grensene mine går. Folk aksepterer ulike ting, og jeg har allitd vært liberal, realistisk med en god posjon selvtillit. Så dette er absolutt ikke verdens undergang. Lurer bare på om det er OK for meg. Får jobbe litt mer med saken

[ylvali1365381015]

Jeg også har sett mye dritt. Vet faktisk ikke om noen som lever i et "perfekt" forhold. Det å ha en oppmerksom, snill, behjelpelig sambo som kjenner meg ut og inn, er liksom det nærmeste til perfekt jeg vet om. (Helt sykt at verden har blitt sånn). Defor så lurer jeg på om jeg bare skal gi opp mobilen, velge å stole på han, og lære meg og bli 100% glad når kjærlighetsærklæringene fosser på. Istedet for å bli skeptisk og hele tiden lete etter "feller".

Ikke helt funnet ut hvor grensene mine går. Folk aksepterer ulike ting, og jeg har allitd vært liberal, realistisk med en god posjon selvtillit. Så dette er absolutt ikke verdens undergang. Lurer bare på om det er OK for meg. Får jobbe litt mer med saken

synes din samboer er den heldige part her, du er jammen en meget klok og reflektert kvinne!

men som du sier: du må kjenne på egne grenser og også ta hensyn til egne følelser. om han ikke respekterer dem må du gjøre det likefullt.

du er også heldig, skulle selv gjerne hatt en mann både er blid og oppmerksom. ;-)

min tar i et tak på alle måter, ingen unnasluntring der i gården!

med det resultat at fyren ofte er sur og sliten. slikt blir det laber stemning av skal jeg si deg.. ;-)

[Gjest Lykke til, du]

Dette er ingen dumpegrunn? Så at han har kontakt med henne, nyter oppmerksomheten og faktisk nekter å gi slipp på den kontakten de har, er ingen dumpegrunn? Da har jeg ingen råd, for da fortjener du ikke bedre.

[Gjest Realistisk og oppegående]

Dette er ingen dumpegrunn? Så at han har kontakt med henne, nyter oppmerksomheten og faktisk nekter å gi slipp på den kontakten de har, er ingen dumpegrunn? Da har jeg ingen råd, for da fortjener du ikke bedre.

Deg om det. Men tviler faktisk litt på om det går an å leve lykkelig alle sine dager under krav om at partnerer _aldri_ flørter, har "ulovlig" kontakt med andre av det motsatte kjønn etc. Selvsagt, er det sex med i bildet, er det rett ut, men er det faktisk mulig å kreve at man _aldri_ får lov til å bevege seg i grenseland? Er trist og synd at jeg i det hele tatt tenker i slike baner, men nå har jeg vært så dum at jeg har skaffet meg full informasjon om hans fritidssysler, så har ikke mulighet til å leve lykkelig i uvitenhet.

Du sier jeg ikke fortjener bedre. Javel, men har det ikke så fælt som kanskje du ville hatt det i en slik situasjon. Men det er nettopp det jeg prater om her. Kommer man virkelig noen vei med å være streng, konservativ og kreve at partnerer i enhver sitauasjon oppfører seg 200% moralsk rett. Er det mulig i dagens samfunn, eller må jeg bare justere akseptgrensen min i forhold til dagens norm? JEg undrer videre...

[Gjest Lykke til, du]

Deg om det. Men tviler faktisk litt på om det går an å leve lykkelig alle sine dager under krav om at partnerer _aldri_ flørter, har "ulovlig" kontakt med andre av det motsatte kjønn etc. Selvsagt, er det sex med i bildet, er det rett ut, men er det faktisk mulig å kreve at man _aldri_ får lov til å bevege seg i grenseland? Er trist og synd at jeg i det hele tatt tenker i slike baner, men nå har jeg vært så dum at jeg har skaffet meg full informasjon om hans fritidssysler, så har ikke mulighet til å leve lykkelig i uvitenhet.

Du sier jeg ikke fortjener bedre. Javel, men har det ikke så fælt som kanskje du ville hatt det i en slik situasjon. Men det er nettopp det jeg prater om her. Kommer man virkelig noen vei med å være streng, konservativ og kreve at partnerer i enhver sitauasjon oppfører seg 200% moralsk rett. Er det mulig i dagens samfunn, eller må jeg bare justere akseptgrensen min i forhold til dagens norm? JEg undrer videre...

Selvsagt kan ikke oppføre seg moralsk riktig 200% av tiden, og jeg forventer heller ikke det av samboeren min.

Men jeg forventer at han respekterer meg såpass at han ikke gjøre slik ting når han vet at jeg ikke setter pris på det og når jeg ber ham om å la være. Det gjør jo ikke samboeren din.

[skygge]

Ser ikke at han gjør noe galt sålenge han kun har kontakt med dama på et normalt nivå. Og ikke sender kjærlighets erklæringer tilbake til henne.

Eller sex chatter via mobilen.

Sålenge han holder seg på matta og ikke gir denne dama falske forhåpninger så... hva er problemet ? ...

[ylvali1365381015]

Deg om det. Men tviler faktisk litt på om det går an å leve lykkelig alle sine dager under krav om at partnerer _aldri_ flørter, har "ulovlig" kontakt med andre av det motsatte kjønn etc. Selvsagt, er det sex med i bildet, er det rett ut, men er det faktisk mulig å kreve at man _aldri_ får lov til å bevege seg i grenseland? Er trist og synd at jeg i det hele tatt tenker i slike baner, men nå har jeg vært så dum at jeg har skaffet meg full informasjon om hans fritidssysler, så har ikke mulighet til å leve lykkelig i uvitenhet.

Du sier jeg ikke fortjener bedre. Javel, men har det ikke så fælt som kanskje du ville hatt det i en slik situasjon. Men det er nettopp det jeg prater om her. Kommer man virkelig noen vei med å være streng, konservativ og kreve at partnerer i enhver sitauasjon oppfører seg 200% moralsk rett. Er det mulig i dagens samfunn, eller må jeg bare justere akseptgrensen min i forhold til dagens norm? JEg undrer videre...

jeg er klar over at dette er en dialog jeg ikke nødvendigvis er velkommen i,

men jeg ta sjansen...

jeg tror du har evig rett, det perfekte og fullstendig lojale forhold er en utopi! og man er kommet et godt stykke på vei når man har innsett dette.

jeg sier heller ikke at det du skiserer er dumpegrunn! så langt derifra... det er jo kun din magefølelse du kjenner på, du har ingen indisier på at noe uakseptabelt har funnet sted.

i tillegg er han en oppmerksom og god kjæreste, så dermed føler du det litt problematisk at du kjenner

en utrygghet her?

har jeg forstått deg rett?

jeg hadde ikke nødvendigvis dumpet min mann dersom han hadde gjort seg skyldig i "utroskap". til det har vi for mange gode og forpliktende prosjekter, opplevelser og følelser overfor hverandre.

jeg mener til og med at han kunne ha lov til det. men under det viktige kriterium at jeg ikke føres bak lyset, at jeg kan føle meg respektert og informert, og i kontroll over eget (sam-)liv. jeg håper min mann verdsetter tilliten og ikke har en skjult agenda, dersom han noensinne skulle komme utfor en situasjon der mulighetene åpner for seksuell omgang med en annen.

nå aner ikke jeg om det faktisk er så lett, dersom dette skulle bli tilfelle en gang. kanskje blir jeg knudt og sjalu og redd. men det er uansett viktig å forholde seg til hverandre og være åpne om flørt og følelser overfor andre.

det er her jeg synes du kunne forlange litt mer av din kjæreste-

dersom han skjuler en utstrakt kontakt med en annen, er det i mine øyne galt. hvis det kun dreier seg om "ufarlige" ting, hvorfor ikke være åpen om det? så kunne du sluppet denne bekymringen og sjalusien??

ingenting er galt mellom to som er enige om det som skjer. det blir imidletid feil idet ting holdes skjult for den andre. det er respektløst, ikke minst dersom andre i omgangskretsen vet ting som man selv ikke er klar over. da blir det en ydmykende og et svik, synes jeg.

hadde jeg vært deg hadde jeg på en eller annen måte nærmet meg dette, indirekte eller direkte gjort ham klar over at du vet om denne kontakten. da vil han forhåpentligvis skjønne hva det medfører av smerte for deg. det bør han ta hensyn til, dersom han elsker og respekterer deg.

du har det sikkert ikke verre enn andre, men det er et rimelig krav at man er på det rene med tingenes tilstand. enten det forholder seg på den ene eller andre måten.

sov søtt og lykke til! :-)

mvh,

[Gjest Ei Jinte]

Kan du ikke bare kaste damen på sjøen...? Sånn gjør _jeg_ med folk jeg ikke liker

[flisa]

Jeg også har sett mye dritt. Vet faktisk ikke om noen som lever i et "perfekt" forhold. Det å ha en oppmerksom, snill, behjelpelig sambo som kjenner meg ut og inn, er liksom det nærmeste til perfekt jeg vet om. (Helt sykt at verden har blitt sånn). Defor så lurer jeg på om jeg bare skal gi opp mobilen, velge å stole på han, og lære meg og bli 100% glad når kjærlighetsærklæringene fosser på. Istedet for å bli skeptisk og hele tiden lete etter "feller".

Ikke helt funnet ut hvor grensene mine går. Folk aksepterer ulike ting, og jeg har allitd vært liberal, realistisk med en god posjon selvtillit. Så dette er absolutt ikke verdens undergang. Lurer bare på om det er OK for meg. Får jobbe litt mer med saken

Du er jo egentlig fly forbannet på dette kvinnemennesket -og det er helt naturlig. Jeg syns du er flink til å stole på samboeren din.

[Babette]

Jeg skjønner at du er lei - lei av den pågående dama og lei av at han ikke klarer å bli kvitt henne. Kanskje mest det siste.

Men jeg tror det ligger noe i mannsrollen som gjør at de har vondt for å avvise en kvinne så kontant som vi er oppdratt til å riste av oss innpåslitne mannfolk, om nødvendig fike til dem.

Jeg har selv vært i litt av samme situasjon med min kjære. Det var ei som brukte å sette seg på fanget hans, og som totalt ignorerte meg når vi var ute sammen, dette til tross for at jeg egentlig kjente henne bedre enn han gjorde.

Vi snakket om dette, og han var ikke filla interessert, men fikk seg ikke til å gjøre noe for å bli kvitt hennes tilnærmelser. Han klarte ikke å dytte henne ned fra fanget, slik jeg uten tvil ville ha gjort i tilsvarende situasjon. Og han var smigret over oppmerksomheten.

Det hele toppet seg en gang hun kom bort til bordet vårt på et utested, strøk ham over armen og sa at det var koselig i går. Stakkars mann, da var han ille ute. For han hadde ikke turt å fortelle meg at han var ute med et par kompiser kvelden før, og traff denne dama.

Han er en smule konfliktsky, og var jeg redd jeg hadde laget helvete hvis han hadde fortalt det, sa han. Og det kan så være.

Etter hvert ga hun imidlertid opp.

Du må for all del ikke mase, og du må prøve å få en allianse dere to i mellom, mot henne. Hvis du kjefter og smeller, kan alliansen lett bli mellom de to i stedet, og han kan reagere på å bli beskyldt for noe han ikke har gjort.

For han har vel egentlig ikke gjort noe som helst galt?

[Gjest Persille]

Men hva fant du på mobilen da?

Normal kontakt med andre mennesker kan du ikke nekte ham, selv om hun er betatt av ham. Har han svart upassende derimot - så kan du godt si at du ikke synes det er greit.

[Gjest salmiakk]

Jeg har vært i samme situasjon som din mann. Fått sms på sms og oppringninger av en som var veldig på hugget og ikke gjorde noe for å skjule det heller. Han ville jo gjerne være "venner" men ville ikke bli kjent med min mann....Han kom ofte med seksuelle hentydninger som ikke alltid var like pent "pakket inn".

Jeg tok han ikke så seriøst og jattet med når han ringte, samtidig som jeg avviste han på en snill måte.

Dette angrer jeg på i dag. Selv om fyren har gitt opp, så vet jeg at min mann ble veldig såret over at jeg ikke maktet å sette han på plass.

Jeg burde, for min manns skyld, ha markert at denne andre gikk over grensen og at det var respektløst overfor min mann og vårt forhold at han var så pågående.

For meg betydde det ingenting, men jeg vet at det såret min mann at jeg ikke kunne være "uhøflig" nok til å be denne andre om å ryke og reise. Det burde jeg har gjort siden han gikk langt over grensen.

Min mann stolte på meg, men sårheten hans gikk mer på at jeg tok mer hensyn til han andre og ikke til min mann, selv om min mann fant dette veldig ubehagelig og krenkende.

Jeg hadde ikke likt om situasjonen var motsatt.har opplevd en gang før at en kvinne jeg misliker satt seg på fanget til min mann. Det var mildt sagt ubehagelig..

[Gjest sms-troll]

Huff, du får sole deg i glansen på at det er deg han velger til syvende og sist . Sier jeg som er temmelig sjalu av meg .....

Du kan ikke prøve å ta det mer på en humoristisk måte da, får han en sms når dere er i nærheten, spørre om det er henne igjen, prøve å være litt med på sms`ene på en måte ....

Du kan jo spørre han om du får svare med hans telefon også

Går det ikke an å sperre nummer fra mobilene ..... lur til deg telefonen og sperr nummeret hennes

Men jeg skjønner ikke hvorfor han lar henne holde på heller da ..... han hadde sikkert ikke likt om det var du som fikk sånne sms`er fra beundrere.

[Gjest Realistisk og oppegående]

Men hva fant du på mobilen da?

Normal kontakt med andre mennesker kan du ikke nekte ham, selv om hun er betatt av ham. Har han svart upassende derimot - så kan du godt si at du ikke synes det er greit.

Fant litt av hvert på mobilen. Kort fortalt er det vel rett og si at han ikke akkurat har avvist henne. Ingen skikkelige heftige meldinger med antydning til sex e.l, men han har vært søt og koselig og vennlig. Rent objektivt sett har han skrevet ting til henne som man strengt tatt ikke skal gjøre når man er i et forhold. Er rimelig sikker på at han gjorde det kun for å pleie eget ego, men usikker på hvor mye av denne "egenpleien" jeg skal godta.

Har sagt tydelig i fra om at jeg ikke godtar dette, men han er jo så uskyldig og elsker meg, og kun meg. Og jeg tror han, for tviler ikke på at det er sant. Men likevel, da...

Kommer nok ingen vei med å mase, og må nok innfinne meg med at denne lille private flørten får han ha i fred. Finnes folk der ute som har verre problemer. Dette er vel straffen man får når man snoker rundt. .

[Gjest Realistisk og oppegående]

Jeg skjønner at du er lei - lei av den pågående dama og lei av at han ikke klarer å bli kvitt henne. Kanskje mest det siste.

Men jeg tror det ligger noe i mannsrollen som gjør at de har vondt for å avvise en kvinne så kontant som vi er oppdratt til å riste av oss innpåslitne mannfolk, om nødvendig fike til dem.

Jeg har selv vært i litt av samme situasjon med min kjære. Det var ei som brukte å sette seg på fanget hans, og som totalt ignorerte meg når vi var ute sammen, dette til tross for at jeg egentlig kjente henne bedre enn han gjorde.

Vi snakket om dette, og han var ikke filla interessert, men fikk seg ikke til å gjøre noe for å bli kvitt hennes tilnærmelser. Han klarte ikke å dytte henne ned fra fanget, slik jeg uten tvil ville ha gjort i tilsvarende situasjon. Og han var smigret over oppmerksomheten.

Det hele toppet seg en gang hun kom bort til bordet vårt på et utested, strøk ham over armen og sa at det var koselig i går. Stakkars mann, da var han ille ute. For han hadde ikke turt å fortelle meg at han var ute med et par kompiser kvelden før, og traff denne dama.

Han er en smule konfliktsky, og var jeg redd jeg hadde laget helvete hvis han hadde fortalt det, sa han. Og det kan så være.

Etter hvert ga hun imidlertid opp.

Du må for all del ikke mase, og du må prøve å få en allianse dere to i mellom, mot henne. Hvis du kjefter og smeller, kan alliansen lett bli mellom de to i stedet, og han kan reagere på å bli beskyldt for noe han ikke har gjort.

For han har vel egentlig ikke gjort noe som helst galt?

Du har så rett, så rett. Er noe med menn og det å bli likt av andre. Vet at det å mase kun gjør vondt verre, men det er så enkelt, så enkelt. Tenker i mitt stille sinn at damen snart må gi opp. Hun kommer jo ingen vei. Men er vel sikkert litt festlig med litt gøy i hverdagen for dem begge.

Nikket samtykkende på hodet npr jeg leste det om allianser. Du har rett nok en gang Får prøve å gjøre det til meg og han mot henne, ikke de mot meg. Ved å være sur og snerpete sender jeg han jo rett i armene på noen andre, uansett hvilken søt, sympatisk kvinne som måtte dukke opp på veien.

Skal nå snu meg mot kjøkkenet og diske opp en herlig middag. Er trygg på forholdet vi har, og mener seriøst at man skal ha lov til å flørte med andre i et forhold, så lenge det er på den uskyldige måten, vel og merke. Hvem har vel ikke gjort det?? Man regner bare ikke med at man skal oppdage at partneren gjør det, for de følelsene som dukker opp er ikke fullt så harmløse som flørten kanskje skulle være.

Takker for råd

[Gjest Realistisk og oppegående]

Kan du ikke bare kaste damen på sjøen...? Sånn gjør _jeg_ med folk jeg ikke liker

Tanken har slått meg, men tror hun slår meg en lang gang når det gjelder fysiske prestasjoner. Dessuten, føler at det er hun som "vinner" om jeg mister fatningen helt. Den gleden over å se en panisk, livredd kvinne som tilfeldigvis har mannen hun vil ha, er noe jeg ikke unner henne. Men det hadde vært gøy, det må jeg innrømme

[Gjest Realistisk og oppegående|]

Ser ikke at han gjør noe galt sålenge han kun har kontakt med dama på et normalt nivå. Og ikke sender kjærlighets erklæringer tilbake til henne.

Eller sex chatter via mobilen.

Sålenge han holder seg på matta og ikke gir denne dama falske forhåpninger så... hva er problemet ? ...

Bra du ser det slik. Heller mer og mer over til den siden til mer jeg tenker på det. Men som tidl sagt, selv om man er klar over at parteren sikkert har flørtet med andre, er det ikke noe stas å faktisk finne bevis for det. Men innerst inne drømmer vel alle om en partner som er 200% trofast i alle aspekter av livet. Realiteten er vel en helt annen, og det har jeg tenkt å lære meg å leve med.

Men ikke misforstå. Vet helt klart når ting ikke er uskyldig lenger, og da er det rett ut.

[Gjest Realistisk og oppegående]

jeg er klar over at dette er en dialog jeg ikke nødvendigvis er velkommen i,

men jeg ta sjansen...

jeg tror du har evig rett, det perfekte og fullstendig lojale forhold er en utopi! og man er kommet et godt stykke på vei når man har innsett dette.

jeg sier heller ikke at det du skiserer er dumpegrunn! så langt derifra... det er jo kun din magefølelse du kjenner på, du har ingen indisier på at noe uakseptabelt har funnet sted.

i tillegg er han en oppmerksom og god kjæreste, så dermed føler du det litt problematisk at du kjenner

en utrygghet her?

har jeg forstått deg rett?

jeg hadde ikke nødvendigvis dumpet min mann dersom han hadde gjort seg skyldig i "utroskap". til det har vi for mange gode og forpliktende prosjekter, opplevelser og følelser overfor hverandre.

jeg mener til og med at han kunne ha lov til det. men under det viktige kriterium at jeg ikke føres bak lyset, at jeg kan føle meg respektert og informert, og i kontroll over eget (sam-)liv. jeg håper min mann verdsetter tilliten og ikke har en skjult agenda, dersom han noensinne skulle komme utfor en situasjon der mulighetene åpner for seksuell omgang med en annen.

nå aner ikke jeg om det faktisk er så lett, dersom dette skulle bli tilfelle en gang. kanskje blir jeg knudt og sjalu og redd. men det er uansett viktig å forholde seg til hverandre og være åpne om flørt og følelser overfor andre.

det er her jeg synes du kunne forlange litt mer av din kjæreste-

dersom han skjuler en utstrakt kontakt med en annen, er det i mine øyne galt. hvis det kun dreier seg om "ufarlige" ting, hvorfor ikke være åpen om det? så kunne du sluppet denne bekymringen og sjalusien??

ingenting er galt mellom to som er enige om det som skjer. det blir imidletid feil idet ting holdes skjult for den andre. det er respektløst, ikke minst dersom andre i omgangskretsen vet ting som man selv ikke er klar over. da blir det en ydmykende og et svik, synes jeg.

hadde jeg vært deg hadde jeg på en eller annen måte nærmet meg dette, indirekte eller direkte gjort ham klar over at du vet om denne kontakten. da vil han forhåpentligvis skjønne hva det medfører av smerte for deg. det bør han ta hensyn til, dersom han elsker og respekterer deg.

du har det sikkert ikke verre enn andre, men det er et rimelig krav at man er på det rene med tingenes tilstand. enten det forholder seg på den ene eller andre måten.

sov søtt og lykke til! :-)

mvh,

Takker og bukker