Samlivstrøbbel

[Isogaisa]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 4 1/2 år, og vi har bodd sammen i to år. Jeg har ei datter fra før, på 7 år. Samboeren min og jeg har det fint og rimelig harmonisk sammen, men jeg har mast en del om å få flere barn. Dette har han hele tiden sagt at han vil ha, men "ikke enda". Når jeg nå i høst sa at jeg ville vite om han virkelig VILLE ha barn med meg, kom det fram at han var i tvil om følelsene hans for meg var sterke nok. Han sier at han ikke lenger føler forelskelse, og at han er i tvil om følelsene han har for meg er dype nok. Han er over 30 år, men har ikke noen andre forhold bak seg. Han har med andre ord ikke opplevd hvordan det er når hverdagslivet kommer og "tar oss". Jeg derimot, har to langvarige forhold bak meg, og vet hvordan forelskelsesfølelsen forsvinner. Jeg vet at det ikke er rosenrødt hele tiden, men at det går i bølgedaler. Har prøvd å forklare han det, men jeg vet ikke om han ser det helt selv. Han sier han er glad i meg, at han fremdeles liker å være sammen med meg osv. Jeg føler selv at vi har det bra sammen, selv om jeg også kunne tenkt meg mer romantikk og frisk kjærlighet i hverdagen. Har han bare for lite erfaring til å skjønne at det kommer til å gå bedre etterhvert, at det vil gå seg til? Eller er det jeg som bør innse at han faktisk ikke har sterke nok følelser for meg? Hva gjør vi? Bør vi oppsøke hjelp? Evt. hvor? Vi har jo ei jente å ta vare på oppi det hele også, og det bekymrer meg ganske mye, ettersom hun også har opplevd at jeg og hennes far gikk fra hverandre.

[Gjest dalam]

Hei! Har opplevd noe av det samme som deg, selv om det her ikke var barn i bildet. Jeg var samboer i 2 år, helt ut av det blå fikk jeg i vår vite at samboeren min ikke lenger hadde de riktige følelsene for meg lenger, han synes det ble for mye rutiner og lite spenning i hverdagen. Så istedenfor å snakke ut om det så gikk det så langt at han gjorde det slutt. Så, etter en drøy måned kommer han krypende tilbake og ber pent om en ny sjanse, sier at nå har han lært og at han tok en stor avgjørelse litt for tidlig.. Dette skjedde i juni og vi har mye kontakt, men jeg har ikke klart å gå tilbake til han ennå, redselen for at det kan skje igjen er fortsatt stor..

Min x-sambo hadde en forestilling om at livet sammen skulle være en lang forelskelse og at alt skulle være nytt og spennende - hele tiden. Da hverdagen omsider kom så backet han ut... Dette var ikke noe svar, men mer en bekreftelse på at det finnes fler som har opplevd noe av det samme.. lykke til, håpe det ordner seg for deg!!

[Isogaisa]

Hei! Har opplevd noe av det samme som deg, selv om det her ikke var barn i bildet. Jeg var samboer i 2 år, helt ut av det blå fikk jeg i vår vite at samboeren min ikke lenger hadde de riktige følelsene for meg lenger, han synes det ble for mye rutiner og lite spenning i hverdagen. Så istedenfor å snakke ut om det så gikk det så langt at han gjorde det slutt. Så, etter en drøy måned kommer han krypende tilbake og ber pent om en ny sjanse, sier at nå har han lært og at han tok en stor avgjørelse litt for tidlig.. Dette skjedde i juni og vi har mye kontakt, men jeg har ikke klart å gå tilbake til han ennå, redselen for at det kan skje igjen er fortsatt stor..

Min x-sambo hadde en forestilling om at livet sammen skulle være en lang forelskelse og at alt skulle være nytt og spennende - hele tiden. Da hverdagen omsider kom så backet han ut... Dette var ikke noe svar, men mer en bekreftelse på at det finnes fler som har opplevd noe av det samme.. lykke til, håpe det ordner seg for deg!!

Takk skal du ha!