Kjærlighetsorg

[[email protected]]

Hei, jeg er en gutt på 27år som ble sittende alene etter et forhold på nesten 7år. Dette skjedde for ca en måned siden. Siden da har jeg ikke klart å fungere normalt. Er så utrolig gla og forelsket i henne enda. Får ikke sove. Ett ork å stå opp alene og dra på jobb. Jobbet så mye overtid i det siste for å holde tankene borte, men til slutt ble det for mye. Følelser jeg ikke ante fantes blusset opp i et overveldende kaos i kroppen. Klarer ikke spise normalt. Virker som kroppen har gått i dvale. Når jeg først får sove, drømmer jeg at alt er perfekt igjen, helt til vekkeklokka setter igang. Det var hun som tok valget å dro sin vei. Har idag fremdeles kontakt med hverandre, men det er så vanskelig å virke gla og opplagt. Hver gang jeg ser henne eller snakker sammen kommer det en overflod av følelser. Nå i ettertid har jeg innsett at grunnen til bruddet kan skyldes meg selv. Vi hadde en del motgang det siste året med to spontanaborter og en del krangling. Prøvde å stille opp så godt jeg kunne, men har aldri vært en person som har lett for å vise følelser. Ikke før nå ihvertfall. Vet at jeg har tatt henne for gitt, for dårlig til å vise hvor gla jeg egentlig var i henne. For dårlig til å gi henne oppmersomhet. Tror ikke det var et lett valg for henne å gå ut av forholdet. Innså på slutten at noe var galt, men trodde det var noe vi skulle klare oss igjennom. Hun er 6år yngre enn meg, og sier nå at hun vil oppleve singel-livet og prøve å stå på egne ben. Tross alt var hun bare 16år da vi ble sammen. Det som opprører meg mest er at hun tar det så lett. Virker ihvertfall slik. Når jeg treffer henne, så gløder hun som en sol. Alltid gla og munter, noe som gjør det bare værre for min del. Mitt værste mareritt er at hun skal innlede et forhold med noen før sørgeprosessen min er over, men må innse at hun har et liv med egne ønsker og valg. Vil henne bare det beste i livet. Situasjonen idag er litt innviklet mellom oss. Hun har egentlig flyttet ut, men har en del varer stående enda. Hun er på utkikk etter ny jobb og nytt bosted, men må jobbe ut oppsigelsestida si der hun er idag. Dette medfører at hun enkelte ganger må søke husly hjemme hos meg. I håp om at hun kansje vil skifte mening om oss, lar jeg henne låne bilen til hun har kommet seg til rette. Vet at det ikke vil gjøre det bedre den dagen hun er borte for godt, men er desperat over å ha henne hos meg inntil det skjer. Det eneste jeg vil er å ha henne tilbake. Har innsett mine feil, som jeg også har fortalt henne. Vet ikke hvordan jeg skal takle situasjonen idag. Har aldri før hatt noe forhold til noen som kan sammenlignes. Alt er helt nytt for meg med tanke på følelser og desperasjon. Vil prøve alt jeg kan for å beholde henne, men vet ikke hvordan.

gutt27

[Gjest werwe]

Syns det var veldig voksent og fornuftig av henne å ta det skrittet hun har tatt, når hun ser at forholdet ikke har noen framtid.

Hvorfor sørge over noen som ikke vil ha deg?

[Gjest nettside om hjertesorg]

http://hjertesorg.tripod.com

[Ke_Kalahea]

Sometimes dogs die, heter et uttrykk som er både dårlig og bra i en slik sammenheng.

Poenget er at forhold tar slutt, og det gjør så uendelig vondt når det skjer. Men samtidig er man tvunget til å akseptere det, uansett hvor tragisk man selv synes at det er.

Forhold tar som oftest slutt for en grunn, og det er meget vanskelig å overbevise parten som gjorde det slutt om å ombestemme seg. I ditt tilfelle gjorde hun det slutt fordi hun selv følte at forholdet ikke hadde noen fremtid, og det er en avgjørelse du ikke kan endre. Uansett hvor mange "brilliante" ideer du måtte komme på for å få henne tilbake. Believe me, vi har alle vært der.

Du sier du er 27 år, og forholdet varte i 7 år? Instinktivt tenker jeg at hun nok var rundt 18-19 år da forholdet startet. Please, correct me if I'm wrong.

Begge har nok ikke hatt så mange andre forhold før dette, i alle fall ikke langvarige?

Da er det bare naturlig at en blir i tvil til tider om forholdet fungerer. Og etter hvert blir denne tvilen til en reell tanke om at forholdet kanskje ikke er det rette, noe som fører til at forholdet avbrytes.

Det er leit å si det, men forholdet er over. For din egen del, slutt å ha kontakt med henne, slutt å låne henne bilen din, slutt å la henne overnatte. Vennskap kan utvikles, men det kommer senere. Akkurat nå trenger du å holde deg langt unna henne.

Snakk med kompiser, tren, finn en hobby, ta en reise eller kjøp deg en fet 60 tommers flatskjerm og en XBOX 360. Whatever makes you happy.

[hidi]

Syns det var veldig voksent og fornuftig av henne å ta det skrittet hun har tatt, når hun ser at forholdet ikke har noen framtid.

Hvorfor sørge over noen som ikke vil ha deg?

Nei, hvorfor sørge over noen!!

Og det synes du var et godt svar til en som sliter etter et brudd?

Vtner om total ufølsomhet, mener jeg.

[Gjest kjærlighetsorg er tøfft]

Hun har valgt å gjøre det slutt med deg, du er såret og har kjærlighetsorg. Det er helt normalt å føle slik som du føler.

Men det beste for deg no er å ha minst mulig kontakt med henne og sørge deg ferdig.

Du trenger tid til å bli ferdig med henne og selv om det er vanskelig å tru det no, så vil tiden lege alle sår.

Anbefaler deg å jobbe mindre og heller holde deg sysselsatt med å trimme, slappe av og kanskje sexe deg litt opp.

Klippe håret, kjøpe noen nye klær, trene og ikke glem at det er lov til å deppe også, gjør ingenting om man sitter hjemme å gråter litt.

[Gjest werwe]

Nei, hvorfor sørge over noen!!

Og det synes du var et godt svar til en som sliter etter et brudd?

Vtner om total ufølsomhet, mener jeg.

Skal INGEN noensinne være ærlig? Tar folk skade av ærlighet? Det de tar skade av, er å lulle seg inn i en tro på noe som ikke er mulig. Man må faktisk ha evne å komme videre i livet.

[hidi]

Skal INGEN noensinne være ærlig? Tar folk skade av ærlighet? Det de tar skade av, er å lulle seg inn i en tro på noe som ikke er mulig. Man må faktisk ha evne å komme videre i livet.

De fleste gjør faktisk det også, selv om de får litt trøst på veien, Werwe!