moren til hans datter

[Gjest vanskelig syns jeg..]

Hva er "de andre tingene"? At han hjelper henne med div. ting og tang er kanskje litt på kanten dersom hun har ny samboer, men at han tar en kopp kaffe ved henting/levering er helt normalt.

kaffe og samtalene er helt greit,det er hjelpingen med alt mulig og låning av ting til eget bruk jeg synest blir for mye og urelevant. Nei, kanskje jeg ikke er moden nok til dette forholdet...er det jeg prøver å finne ut av....ser på innlegget mitt at det va en del jeg ikke burde tatt med som utseende på x-en men jeg skrev akkurat det jeg tenkte der og da.

[2469]

Vær glad for at du har funnet en som kan samarbeide godt med barnets mor. Jeg har det stikk motsatt. Min mann har barn fra før og han og mor samarbeider overhodet ikke, og det er mye værre. De problemene de medfører skulle jeg gjerne vært foruten!

[Gjest Persille]

kaffe og samtalene er helt greit,det er hjelpingen med alt mulig og låning av ting til eget bruk jeg synest blir for mye og urelevant. Nei, kanskje jeg ikke er moden nok til dette forholdet...er det jeg prøver å finne ut av....ser på innlegget mitt at det va en del jeg ikke burde tatt med som utseende på x-en men jeg skrev akkurat det jeg tenkte der og da.

Hva er det han låner da?

Jeg låner stadig data-greier av eksen, han brenner filmer han vet jeg vil ha. En periode lånte jeg kameraene hans også.

[Gjest poppy34]

Tulleinnlegg.

Om du seriøst mener dette, så er du barnslig, sjalu osv. Det går nok ikke over. Hans datter vil alltid gå foran deg.

Hvorfor vil hans datter alltid gå foran henne? Ville det også vært tilfellet om han var sammen med barnets mor? Ungen går alltid først?

Hvis det er sånn alle tenker, er det jommen ikke rart det er mye skilsmisser. Selvsagt må da partner også være viktig, minst like viktig som barn. Kan ikke måle dem i forhold til hverandre da.

[Gjest å være mor er å gi som å få]

"(bleket hår,silikon i puppene,mye sminke...)"

Dårlig førsteinntrykk av bildene sier du. Den over her kunne du spart deg, for slike kommentarer viser hvor ung du er.

Om hun har aldri så mye bleket hår eller silikon har ingen ting å si på om hun er en god mor eller et godt menneske.

Og det er faktisk ikke noe galt i hverken bleket hår eller silikon for den saks skyld.

Når alt dette er sakt så vil jeg fortelle litt om vår situasjon. Jeg er altså mamman til noen unger som drar til pappan sin og har kontakt med ham som jentungen til din partner som du snakker om.

Det er "to slags foreldre" etter et brudd, de som spises opp av bitterhet og ikke kommer videre og som kanskje også bruker ungene sine mot xen i ren straff for brutt forhold eller for ting xen har gjort.

Og så har du de foreldrene som lar barnas beste gå foran alt og som gjør sitt for freden mellom foreldrene uansett hva som har skjedd i fortiden.

Slike foreldre er vi, og slike foreldre kan det se ut til at din partner og hans x er også.

Og det er så klart det aller beste for barna, ikke alltid like lett for nye partnere selvsakt, men det aller beste for barna, som jo bør være viktigs.

Pappan til mine barn fant sin nye relativt tidlig, faktisk så tidlig at det nok var før vi brøt opp

Jeg har hatt mine unger alene siden de var et par måneder og vel tre år gamle. Da brøt vi opp.

Selvsakt har vi hatt vår vanskelige tid, det er ikke lett å bryte opp et familieliv. Men tiden gikk og ting gikk seg til.

Min x fortsatte sammen med denne dama, de var forlovet og sammen i svært så mange år.

Og hun var virkelig ikke noe troll. Ikke alltid jeg var helt enig i alt de gjorde, for eksempel synes jeg de drev en for lett barneoppdragelse, men de tok godt vare på barna mine den tid de var der og så lenge det så var jeg fornøyd. Jeg var alltid litt ekstra trygg når de dro på lange turer fordi hun var med.

Vi hadde ikke mye samvær men jeg ba dem alltid på kaffe når de leverte ungen ol.

Sendte julekort til hele den familien. Til og med etter bruddet mellom dem to har ungene og jeg sendt slik som julehilsen til henne og hennes barn, og vi har fått tilbake.

Nå noen år etterpå er jeg veldig spent, for pappan har fått seg ny dame. Utenlandsk, snakker ikke norsk, men det som som gjør meg mest spent er hennes alder, hun er ung, 25 år i forhold til min x som er 40.

Det blir spennende å se hvilken figur hun viser i forhold til barna og meg med mannen min.

Pappan til barna og meg med min mann har et meget greit forhold. Han tar seg tid til kaffe, ordner på pc til ungene, vi ringes om gaver ol for ikke å kjøpe likt osv. osv.

Min mann føler seg ikke det spor sjalu, han vet meget godt hvor han har meg og ser ingen fare i det forholdet xen og jeg har.

Vi har tilogmed vært og besøkt xen og ungene på hytta hans en sommer. Ikke noe problem.

Mine følelser til xen min er ikke annet enn at jeg ønsker å ha et avslappet og godt forhold pga. ungene mine, de er selvsakt viktigst. Hadde min mann hatt noe problemer med dette så hadde jeg kunnet roe ned kaffedrikking ol. men å være avvisende og lage bråk hadde ikke vært aktuellt.

Det er klart at man må sette grenser her som ellers i livet. Å gå på byen sammen, og styre mye sammen er vel kanskje noe unødvendig, men en må vel se på de forskjellige forhold og situasjoner der og ikke gi et svar som passer på alle.

Det er nok din alder og usikkerhet som lager problemer for deg. Som du sier så har også hans x en partner og du har det vel helt bra med din utenom disse tankene dine?

Jeg har ikke noe spesiellt forhold til min x bare fordi han er far til mine barn, mine følelser for ham er så borte de bare kan få blitt. Hadde aldri klart å innlede et forhold til ham noen gang igjen. Til det har jeg vokst for mye, forandret smak osv. osv. Men for noen vil partneren man har fått barn med være litt spesiell, og jeg synes ikke det er særlig rart. Det er mye man opplever sammen når man får barn sammen og stifter familie.

Min x er ingen ting for meg som hannkjønn, men har er far til mine barn, og ved å glemme fortiden og gjøre mitt beste for at alle skal kunne omgås hverandre i vennskapelighet så gir jeg mine unger en gave som er svært verdifull.

Ting skulle vært svært så anneledes eller alvorligere før jeg ville klare å ta fra dem den gaven.

[Gjest vanskelig syns jeg..]

"(bleket hår,silikon i puppene,mye sminke...)"

Dårlig førsteinntrykk av bildene sier du. Den over her kunne du spart deg, for slike kommentarer viser hvor ung du er.

Om hun har aldri så mye bleket hår eller silikon har ingen ting å si på om hun er en god mor eller et godt menneske.

Og det er faktisk ikke noe galt i hverken bleket hår eller silikon for den saks skyld.

Når alt dette er sakt så vil jeg fortelle litt om vår situasjon. Jeg er altså mamman til noen unger som drar til pappan sin og har kontakt med ham som jentungen til din partner som du snakker om.

Det er "to slags foreldre" etter et brudd, de som spises opp av bitterhet og ikke kommer videre og som kanskje også bruker ungene sine mot xen i ren straff for brutt forhold eller for ting xen har gjort.

Og så har du de foreldrene som lar barnas beste gå foran alt og som gjør sitt for freden mellom foreldrene uansett hva som har skjedd i fortiden.

Slike foreldre er vi, og slike foreldre kan det se ut til at din partner og hans x er også.

Og det er så klart det aller beste for barna, ikke alltid like lett for nye partnere selvsakt, men det aller beste for barna, som jo bør være viktigs.

Pappan til mine barn fant sin nye relativt tidlig, faktisk så tidlig at det nok var før vi brøt opp

Jeg har hatt mine unger alene siden de var et par måneder og vel tre år gamle. Da brøt vi opp.

Selvsakt har vi hatt vår vanskelige tid, det er ikke lett å bryte opp et familieliv. Men tiden gikk og ting gikk seg til.

Min x fortsatte sammen med denne dama, de var forlovet og sammen i svært så mange år.

Og hun var virkelig ikke noe troll. Ikke alltid jeg var helt enig i alt de gjorde, for eksempel synes jeg de drev en for lett barneoppdragelse, men de tok godt vare på barna mine den tid de var der og så lenge det så var jeg fornøyd. Jeg var alltid litt ekstra trygg når de dro på lange turer fordi hun var med.

Vi hadde ikke mye samvær men jeg ba dem alltid på kaffe når de leverte ungen ol.

Sendte julekort til hele den familien. Til og med etter bruddet mellom dem to har ungene og jeg sendt slik som julehilsen til henne og hennes barn, og vi har fått tilbake.

Nå noen år etterpå er jeg veldig spent, for pappan har fått seg ny dame. Utenlandsk, snakker ikke norsk, men det som som gjør meg mest spent er hennes alder, hun er ung, 25 år i forhold til min x som er 40.

Det blir spennende å se hvilken figur hun viser i forhold til barna og meg med mannen min.

Pappan til barna og meg med min mann har et meget greit forhold. Han tar seg tid til kaffe, ordner på pc til ungene, vi ringes om gaver ol for ikke å kjøpe likt osv. osv.

Min mann føler seg ikke det spor sjalu, han vet meget godt hvor han har meg og ser ingen fare i det forholdet xen og jeg har.

Vi har tilogmed vært og besøkt xen og ungene på hytta hans en sommer. Ikke noe problem.

Mine følelser til xen min er ikke annet enn at jeg ønsker å ha et avslappet og godt forhold pga. ungene mine, de er selvsakt viktigst. Hadde min mann hatt noe problemer med dette så hadde jeg kunnet roe ned kaffedrikking ol. men å være avvisende og lage bråk hadde ikke vært aktuellt.

Det er klart at man må sette grenser her som ellers i livet. Å gå på byen sammen, og styre mye sammen er vel kanskje noe unødvendig, men en må vel se på de forskjellige forhold og situasjoner der og ikke gi et svar som passer på alle.

Det er nok din alder og usikkerhet som lager problemer for deg. Som du sier så har også hans x en partner og du har det vel helt bra med din utenom disse tankene dine?

Jeg har ikke noe spesiellt forhold til min x bare fordi han er far til mine barn, mine følelser for ham er så borte de bare kan få blitt. Hadde aldri klart å innlede et forhold til ham noen gang igjen. Til det har jeg vokst for mye, forandret smak osv. osv. Men for noen vil partneren man har fått barn med være litt spesiell, og jeg synes ikke det er særlig rart. Det er mye man opplever sammen når man får barn sammen og stifter familie.

Min x er ingen ting for meg som hannkjønn, men har er far til mine barn, og ved å glemme fortiden og gjøre mitt beste for at alle skal kunne omgås hverandre i vennskapelighet så gir jeg mine unger en gave som er svært verdifull.

Ting skulle vært svært så anneledes eller alvorligere før jeg ville klare å ta fra dem den gaven.

Ja jeg vet det, den kommentaren var veldig dum og jeg angret rett etterpå jeg hadde skrevet innlegget..men det er sånne dumme tanker en har i hodet når man opplever å være sjalu..urimelige idiotiske tanker.Men takk for ett ellers bra svar, det hjelper å høre at det kan være helt vanlig å ha det sånn.Er nok bare veldig usikker siden dette er ganske nytt for meg.

Takk for svar!

[Gjest å være mor er å gi som å få]

Ja jeg vet det, den kommentaren var veldig dum og jeg angret rett etterpå jeg hadde skrevet innlegget..men det er sånne dumme tanker en har i hodet når man opplever å være sjalu..urimelige idiotiske tanker.Men takk for ett ellers bra svar, det hjelper å høre at det kan være helt vanlig å ha det sånn.Er nok bare veldig usikker siden dette er ganske nytt for meg.

Takk for svar!

Joda, sjalusi er en vond ting, og vi er ikke mer enn mennesker noen av oss. Feil gjør vi og har vi alle.

Men du bør nok ta i betrakting at alder nok kan være et viktig aspekt, vi blir som regel mer sikre på oss selv og friere på en måte med år på baken

Det er nok vanskelig for deg, det skjønner jeg, men du må skjønne alvoret i å involvere deg i partnere med barn, det kreves mye mer av deg i et slikt forhold enn i et forhold uten, normalt sett da.

Hvis du ønsker å fortsette i dette forholdet så synes jeg at du skal fortelle partneren om din usikkerhet, si til ham at du trenger litt tid for å vokse inn i dette ansvaret og om han vær så snill kan prøve å vise hensyn, fortelle deg ofte hvordan ståva ligger ann osv.

Prøv å hilse på mamman etterhvert også, du bør ikke inn på kaffe, men ikke unngå å være med i bilen når dere leverer jentungen el. Gå ut av bilen og si hadet til jentungen og vær åpen for å hilse på og kanskje prate noen ord med mor.

Så sier du heller nei takk de første gangene inntil du føler deg tryggere på kaffeinvitasjonen.

Etterhvert vil du nok kanskje både se og forstå at dette er "som to gamle venner" og at det ikke er som et kjærlighetsforhold.

Uansett hva de nå hadde sammen så er det slutt, de hadde vel vært sammen hvis de hadde villet, sant?

Prøv å slappe av med situasjonen, om ikke annet så over tid. Så får du heller si til partneren din at du ønsker at han lytter litt ekstra til deg slik at du kan bli kjent med mor og det forholdet dem tre i mellom, foreldrene og barnet, i ditt tempo.

Si at du har veldig lyst til å forstå, men at du trenger litt tid siden alt jo er nytt for deg.

Det er et ansvar som sakt å involvere seg der det er barn, sånn er det bare, men veldig vanskelig bør det altså ikke være.

Men at du trenger tid er ikke rart og gjør deg ikke til noen dårlig person, hvis viljen til å få det til er der.

[mumitrollet]

Kontakten mellom dem er helt normal og bør fortsette. Liker du det ikke bør du ta følgene av det og komme deg ut av forholdet.

[Babette]

Prøv å tenk deg at du er dattera i denne settingen. Ville du ha godatt at pappas nye kjæreste skulle blande seg opp i hvor mye kontakt foreldrene dine hadde seg i mellom?

[Glimtipper]

Jeg vet ikke hvor vanlige følelsene dine rundt dette er, da jeg ikke har noen erfaring med nye kjærester ennå. Men jeg vet med sikkerhet at ingen ny partner skal få diktere hvordan og hvor mye jeg forholder meg til faren til mitt barn.

Det forholdet du her beskriver at han har med eksen virker på meg veldig sunt og fint. Du burde være glad for at du har møtt en så moden mann.

Jeg kommer også alltid til å ha følelser for eksen, mye fordi vi deler et barn sammen. Det betyr ikke at jeg er forelsket i han eller kunne tenke meg han tilbake, det betyr bare at jeg bryr meg om han og vil at han skal ha det så bra som mulig, da det er det beste for sønnen vår. Vi hjelper hverandre med praktiske ting og låner mat/bleier/toalettpapir osv. av hverandre ved behov. Jeg kan ikke skjønne hvorfor dette skulle virke truende på noen andre.

[Gjest Vinteren]

Du kan ikke gjøre noe med det forholdet de har. Og det burde du heller ikke. Det er utrolig bra at de kan oppføre seg slik, for barnets skyld. Jeg er selv skilsmisse-barn og VET hva det betyr at foreldre har et slikt forhold. Som du sier selv, er du ikke redd for at de skal finne tilbake til hverandre, eller noe.

MEN: Du behøver jo ikke godta dette. Dvs. du kan trekke deg ut av forholdet til din kjære. For å ødelegge, pga sjalusi, et slikt forhold de har, som er såååå gunstig for deres felles barn, det vil du vel heller ikke.

Men du kan jo ta det opp med kjæresten din, at du føler det slik.. Du føler det du føler, og ingen skal oppføre seg dårlig mot deg for det du føler. Du kan jo innlede med at du har ikke lyst å føle det slik, at du vil at følelsene dine skal endre seg, men vet ikke helt hvordan. Kanskje han kan hjelpe deg? Så kan dere bli enige om noe sammen.

[Gjest salmiakk]

Jeg vet ikke hvor vanlige følelsene dine rundt dette er, da jeg ikke har noen erfaring med nye kjærester ennå. Men jeg vet med sikkerhet at ingen ny partner skal få diktere hvordan og hvor mye jeg forholder meg til faren til mitt barn.

Det forholdet du her beskriver at han har med eksen virker på meg veldig sunt og fint. Du burde være glad for at du har møtt en så moden mann.

Jeg kommer også alltid til å ha følelser for eksen, mye fordi vi deler et barn sammen. Det betyr ikke at jeg er forelsket i han eller kunne tenke meg han tilbake, det betyr bare at jeg bryr meg om han og vil at han skal ha det så bra som mulig, da det er det beste for sønnen vår. Vi hjelper hverandre med praktiske ting og låner mat/bleier/toalettpapir osv. av hverandre ved behov. Jeg kan ikke skjønne hvorfor dette skulle virke truende på noen andre.

Jeg har hørt flere si at de alltid vil være glad i eksen fordi de har barn sammen. Min mann sa det til meg også da vi først møttes. Men det viste seg at hans følelser for henne ikke var helt avklart...

Det er de nå og han sier at han ikke har et fnugg av følelser igjen for henne. Det tror jeg på og fra hennes siden er det absolutt gjensidig.

Men de er ikke noe prakteksempel på samarbeid, for å si det slik.Så sånn sett så hadde det vært fint om de hadde ønsket det beste for hverandre, for ungenes skyld.

Når det gjelder min eks så føler jeg ingenting for han bortsett fra irritasjon, noe jeg prøver å unngå at min datter merker.

Vi har et helt greit samarbeid. Han kan drikke kaffe med meg og min mann og han føler seg "hjemme" her hos oss, noe jeg ikke kan fordra.Han kjenner ikke sin besøkelsestid og blir sittende i timer samtidig som han forventer at min mann skal være privatsjåfør... Men så er han umoden sosialt sett og kjenner ikke helt hvor grensen går.

Langt og omstendelig dette. Det jeg skal frem til er at ikke alle har følelser for eksen og at det er greit. Men det behøver jo ikke å være et uvennskap heller. En grei tone og vennlighet synes jeg er det beste.

Min datter kunne sikkert ha tenkt seg at jeg fant på mye med henne og faren. Men slik blir det ikke. Selv om jeg har et greit forhold til faren så betyr ikke det ønsker å pleie mer kontakt med han.

Men i et nytt forhold så kan man ikke komme å kreve at kontakten med eksen plutselig skal bli på et minumumsnivå.

La heller ting få utvikle seg naturlig så pleier det å gå seg til...

[Gjest sandex]

Huff... - sånt må du regne med når du får deg type m/ barn.

Du bør regne med å ta hele pakka da..

[Speak]

Det er en flott ting for barnet at det ser at foreldrene er venner og kan samarbeide. Det er også helt naturlig at han bruker litt tid der. Så jeg synes du må akseptere dette.

Sitter selv i samme situasjon, og ser at gubben bruker tid der nede + i tlf. Helt OK. Over tid har jeg også fått et greit forhold til dama, og slår av en prat når jeg treffer på henne. (Vi bor nære og trener på samme sted, så det skjer rett som det er.)

[Glimtipper]

Jeg har hørt flere si at de alltid vil være glad i eksen fordi de har barn sammen. Min mann sa det til meg også da vi først møttes. Men det viste seg at hans følelser for henne ikke var helt avklart...

Det er de nå og han sier at han ikke har et fnugg av følelser igjen for henne. Det tror jeg på og fra hennes siden er det absolutt gjensidig.

Men de er ikke noe prakteksempel på samarbeid, for å si det slik.Så sånn sett så hadde det vært fint om de hadde ønsket det beste for hverandre, for ungenes skyld.

Når det gjelder min eks så føler jeg ingenting for han bortsett fra irritasjon, noe jeg prøver å unngå at min datter merker.

Vi har et helt greit samarbeid. Han kan drikke kaffe med meg og min mann og han føler seg "hjemme" her hos oss, noe jeg ikke kan fordra.Han kjenner ikke sin besøkelsestid og blir sittende i timer samtidig som han forventer at min mann skal være privatsjåfør... Men så er han umoden sosialt sett og kjenner ikke helt hvor grensen går.

Langt og omstendelig dette. Det jeg skal frem til er at ikke alle har følelser for eksen og at det er greit. Men det behøver jo ikke å være et uvennskap heller. En grei tone og vennlighet synes jeg er det beste.

Min datter kunne sikkert ha tenkt seg at jeg fant på mye med henne og faren. Men slik blir det ikke. Selv om jeg har et greit forhold til faren så betyr ikke det ønsker å pleie mer kontakt med han.

Men i et nytt forhold så kan man ikke komme å kreve at kontakten med eksen plutselig skal bli på et minumumsnivå.

La heller ting få utvikle seg naturlig så pleier det å gå seg til...

Stort sett enig med deg

Og jeg forstår problemet du har med din eks, som blir værende lenge og er sosial. Det trenger man ikke være komfortabel med, for å ha et fint forhold. Jeg ønsker heller ikke pleie sosial kontakt med eksen og vil ikke ha han på besøk lenger enn hva er nødvendig. Men det har nok en del med det å markere avstand nå i begynnelsen å gjøre også.

Jeg synes uansett ikke dette er noe en eventuell ny partner har noe med.

[MsSettlers]

Skjerp deg!!!

Det er helt topp at barnet ser at foreldrene har normal omgang og kan prate sammen.

Djeeeeese!

[Gjest Klem Marthe:)]

Stort sett enig med deg

Og jeg forstår problemet du har med din eks, som blir værende lenge og er sosial. Det trenger man ikke være komfortabel med, for å ha et fint forhold. Jeg ønsker heller ikke pleie sosial kontakt med eksen og vil ikke ha han på besøk lenger enn hva er nødvendig. Men det har nok en del med det å markere avstand nå i begynnelsen å gjøre også.

Jeg synes uansett ikke dette er noe en eventuell ny partner har noe med.

Hvorfor har ikke en ny partner noe å si her da???selvfølgelig har hun det til en viss grad. Ting blir anderledes når man får seg kjæreste, hun skriver jo her at det er tingene som ikke angår barnet som er vanskelige som at han låner ting av henne, hjelper henne med ting osv.

Hvis slikt bare er "vanlig godt samarbeid" så kan det neimen ikke være lett å finne seg noen med barn fra før..en skal ikkke ha et snev av sjalusi hvertfall for å føle seg komfortabel.Barnet tar IKKE skade om en dette ikke fortsetter.Det er bra å ha et godt samarbeid med moren til barnet, men det er BARNET det skal dreie seg om, ikke andre ting, der syns jeg den nye kjæresten kan ha noe å si som om det skulle ha vært en annen "vanlig" ex.

[Babette]

Hvorfor har ikke en ny partner noe å si her da???selvfølgelig har hun det til en viss grad. Ting blir anderledes når man får seg kjæreste, hun skriver jo her at det er tingene som ikke angår barnet som er vanskelige som at han låner ting av henne, hjelper henne med ting osv.

Hvis slikt bare er "vanlig godt samarbeid" så kan det neimen ikke være lett å finne seg noen med barn fra før..en skal ikkke ha et snev av sjalusi hvertfall for å føle seg komfortabel.Barnet tar IKKE skade om en dette ikke fortsetter.Det er bra å ha et godt samarbeid med moren til barnet, men det er BARNET det skal dreie seg om, ikke andre ting, der syns jeg den nye kjæresten kan ha noe å si som om det skulle ha vært en annen "vanlig" ex.

Jeg er ikke enig med deg. Hvis han vil hjelpe moren og låne ting av henne etc. er dette ingenting som den nye kjæresten har rett til å legge seg bort i. Og hvis kjæresten ikke er sjalu, bryr hun seg ikke om slike ting.

Noe annet blir det hvis kun de to reiser på ferie sammen (uten ungen) eller sover i dobbeltseng. Da har man rett til å reagere. Men slik jeg leser dette innlegget, er det ikke slik.

[Glimtipper]

Hvorfor har ikke en ny partner noe å si her da???selvfølgelig har hun det til en viss grad. Ting blir anderledes når man får seg kjæreste, hun skriver jo her at det er tingene som ikke angår barnet som er vanskelige som at han låner ting av henne, hjelper henne med ting osv.

Hvis slikt bare er "vanlig godt samarbeid" så kan det neimen ikke være lett å finne seg noen med barn fra før..en skal ikkke ha et snev av sjalusi hvertfall for å føle seg komfortabel.Barnet tar IKKE skade om en dette ikke fortsetter.Det er bra å ha et godt samarbeid med moren til barnet, men det er BARNET det skal dreie seg om, ikke andre ting, der syns jeg den nye kjæresten kan ha noe å si som om det skulle ha vært en annen "vanlig" ex.

Om jeg vil være venn med mine ekser, barn eller ikke barn, så har faktisk ikke min eventuelle partner noe med det. Jeg er ikke interessert i en kontrollerende kjæreste som lar sin ubegrunnede sjalusi få fritt utløp og stiller krav i forhold til disse irrasjonelle følelsene.

Hvis de ikke takler at jeg har hatt et liv før de, at jeg har andre mennesker jeg bryr meg om og er glad i, så får de heller slå opp.

[Ulrikke]

Flott at foreldrene til barnet er på talefot! Det burde du være glad for!

Jeg er stemor til tre, min samboer og barnas mor snakker sammen alt fra 5 ganger daglig til en gang i uka. Ingen av delene plager meg!

Moren og jeg har et kjempefint forhold, hun har vært barnevakt for min samboers og min felles datter, og vi feirer bursdager sammen.

Alle har mye å vinne på å svelge noen kameler, dytte ekle følelser vekk, og prøve å se UNGENE i alt dette!