Stefamilie - fagperson

[Gjest anonym i kveld]

Min kjære og jeg har vært sammen i ca 1. år, og er veldig glade i hverandre. Vi bor foreløpig hver for oss da vi har barn å ta hensyn til på hver vår kant. Vårt problem er at min kjære rett og slett ikke liker mine barn. Han sier han forsøker, men klarer ikke føle noe som helst for dem. Dette gjør jo selvfølgelig tanker om en fremtid sammen vanskelig, men vi har bestemt oss for å gjøre et forsøk med familierådgivning.

Har du noen råd å komme med til oss, og hvordan ser du på mulighetene til at man kan lære seg å like noen man ikke liker i utgangspunktet? Jeg antar at dette er et problem i mange "nye" familier?

[Gjest sykt,-spør du meg!]

Jeg har det delvis på samme måte...

Bakgrunnen for at jeg føler et distansert forhold til stesønnen,-er ikke stesønnen selv...

Ganske tidlig i forholdet fikk jeg ikke ha et nært forhold til sønnen...mente både faren(samboeren min) og moren.

Etter å ha lært faren bedre å kjenne,så sliter han av div. komplekser som gjør til at han føler seg mindreverdig hvis jeg og sønnen hans har det gøy...

Sykt...spør du meg!

Stesønnens mor har hele tida ment at jeg er et herk...

Det sønnen forteller der hjemme,får jeg høre i total negativ form etterpå...enten via telefon eller SMS.

Så grunnlaget for at jeg skal ha det helt bra forholdet stesønn/meg er ikke topp...

Jeg må ligge lavt i terrenget for at faren ikke skal få problemer.

Jeg lar selvfølgelig ikke mine tanker gå utover sønnen,-men jeg vet at forholdet har kunnet vært bedre hvis jeg har kunnet bidra med mere av meg selv....i form av lek og moro,ros og ris...

Her er det guttens foreldre som legger en demper på hele greia....