Lyst mangel

[mope]

Vi er et par på 33 og 39 år,hvor hun har manglet lyst i over 2 år.

Vi har vært gift i 4 år,sammen i 7. Vi har 4 barn,2 fastboende,alle i alderen 7 til 14.

Dette startet i forbindelse med sykdom hos henne,og følelse av manglende intimitet uten sex. Han forsto ikke hva som skjedde,og opplevde redsel rundt dette.

Det første året gikk med til mange misforståelser og uvitenhet,så det ble mange unødvendige krangler. Etter bedre kommumikasjon ble veien mot løsning bedre.Men fortsatt var det misoppfatninger og krangel.Vi prøvde å støtte hverandre så godt vi kunne,men klarte nok ikke helt å få det til.Han foreslo hjelp fra sexolog,ekteskapsrådgiver o.l.,men hun ville ikke utlevere seg for ukjente.

Pr. i dag ønsker vi råd og veiledning for å nøste oss ut av dette. Vi føler oss motivert til å snu problemet,men er redd for fallgruver. Har lyst å nevne at vi har samleie ca 2-3 ganger i mnd.

Blir takknemlig for svar,dette har vært veldig sårt og vanskelig for oss begge.

Hilsen Mope.

[Venevill]

Jeg vet ikke om dette kan være til noen hjelp, men jeg har også opplevd å miste lysten. Du sier at det begynte med sykdom og mangel på kos utenom sex. Den siste tror jeg var en utløsende årsak for meg også, Det er egentlig vanskelig å si nøyaktig hva som forårsaket det, for jeg tror det var flere ting som spilte inn.

Etterhvert begynte jeg å tenke på sex nesten som noe avskyelig. Jeg så liksom ikke verdien av å "ligge å gnikke og gnukke på hverandre" (som jeg husker at jeg så vakkert formulerte det) bare for å få en orgasme. Jeg følte meg sliten av å leve i et så sexfiksert samfunn.

For meg var det store problemet at kjæresten min ble helt ødelagt av dette. Han mistet selvtilliten, og begynte å tenke at han var lite tiltrekkende. Det ble et altoverskyggende problem for ham, og det gjorde at jeg hadde konstant dårlig samvittighet for at vi ikke hadde sex. Det var jo min skyld at han slet så fælt, tenkte jeg.

Til slutt valgte jeg å gå til sexolog. Det var veldig lite skummelt, og jeg opplevde det som uhøytidelig og greit. Han jeg ble sendt til var veldig hyggelig og vant til å høre om mye rare ting, og han fikk meg til å føle meg veldig normal. Nå fullførte ikke jeg behandlingen fordi jeg flyttet.

I ettertid har jeg tenkt mye på hva som forårsaket det. Jeg tror det hadde noe å si at ekskjæresten min aldri viste noen form for følelser mens vi hadde sex. Så fikk jeg og den nye typen min problemer fordi han alltid ble kåt når jeg bare ville kose. Sexologen sa at typen min måtte la meg få være i fred en stund og ikke mase, men det klarte han ikke. Pluss at jeg syntes alle rundt meg ikke tenkte på annet enn sex.

Du nevnte at dere har sex 2-3 ganger i måneden. Hvordan er det for henne da?

Nå har jeg ingen problemer med dette lenger, men jeg føler dessverre ikke at jeg har noen kur å komme med. For meg gikk det rett og slett over, jeg fikk etterhvert en ny livssituasjon. Han jeg er sammen med nå er veldig flott, og jeg tør å snakke med ham om sex. Det har også veldig mye å si for meg, for jeg tror det verste er å ikke kunne snakke sammen. Men slik jeg forstod så kommuniserer dere i hvertfall i noen grad?