går det aldri over?

[nocin]

Dere husker kanskje meg, hun med mannen som fant en ny når det røynet på som verst?

Han har henne fortsatt og ting står i stampe her hjemme, vi bor fortsatt under samme tak og det er fælt å ha ham så nær og samtidig være så langt unna..

Jeg får hjelp av fagfolk, men syns det går smått framover (det går ikke framover..). Jeg er like langt nede som jeg ble da jeg fikk vite om dette andre mennesket. Kjenner meg tung og lite konstruktiv og er ikke noe god for barna mine heller.

Hva skal jeg gjøre? Har noen av dere som har opplevd lignende noen formening om når en begynner å få hodet over vann igjen? Det kjennes faktisk ut som om jeg ikke vil klare dette stort lengre. Men klart, jeg må jo det..

[Atene]

Du begynner å få hodet over vann når du tør å slå i bordet og stille krav for din egen del.

Du fikk et råd sist om å reise bort på ferie. Gjør det, eller hiv ham ut. Sett grenser. Dette er uholdbart for alle parter.

[Gjest pittpottnøtt]

Hvis mannen din har henne fortsatt...hva venter du?

Er det ikke bedre å gå din vei,-samme hvor vondt det gjør?

Har han fortjent å ha både i pose og sekk?

Ikke la det bli ødelagt av hans manglende respekt ovenfor deg...du er for verdifull til det!

Klem til deg fra meg!

[NeaNoor]

Beklager, så lenge du er dum nok til å gå å vente på en som fortjener det så lite og ikke setter deg selv og egne behov først, har jeg ingen råd å komme med.

[mumitrollet]

Først og fremst: Hiv ham ut! Han kan vel bo hos henne?

[Gjest salmiakk]

Det er fullstendig ødeleggende psykisk og mest sannsynlig også fysisk å skulle bo sammen med en partner som er romantisk involvert i et annet menneske.

Dette vet jeg av erfaring. Da jeg gjorde det slutt med min eks så bodde vi under samme tak i et par mnd. Det var forferdelig for oss begge. Grusomt for meg som ikke ønsket å såre han men som sitret av forelskelse for en annen. Noe min eks selvfølgelig visste. Men aller mest grusomt var det selvfølgelig for min eks som mistet nattesøvn, kg og som ikke klarte å holde på jobben engang fordi han knapt orket å holde seg oppreist.

Du kan, som du selv sier, ikke fungere som noen god mor for dine barn fordi det er et umenneskelig press du er under.

Det blir litt "ett skritt frem og to tilbake" å skulle fortsette å gi deg råd om du velger å ikke gi slipp på din mann.

Han har gitt slipp på deg. Dessuten så burde dine barn komme først. La han gå, dvs få han ut! Så slipper du i allefall å ha han i nærheten. Det er ikke bra for noen av dere og aller minst ungene.

[lille my31]

Hei. Min x fant seg ei ny før det ble slutt mellom oss. Jeg ville ha han ut så fort som mulig, men han nektet fordi han hadde betalt halve husleia og skulle derfor bo der ut mnd. Husker det var helt uutholdelig. Hver gang tlf hans peip eller ringte knakk jeg helt sammen og hver gang han gikk ut døra for å dra til henne satt jeg og gråt i timesvis.Hadde en unge på under året å passe på også. Føler med deg, men du må få hivd han på huet og ræva ut så fort som mulig. Først da kan du gå videre med livet ditt. Det går ihvertfall ikke over så lenge du lar han bo der. Jeg brukte litt over ett år på å gå videre med livet mitt, men dette er jo forskjellig fra person til person. Lykke til! Klem

[Venevill]

Hiv ham ut! Han fortjener ikke bedre. Du kan jo ikke begynne å få det bedre heller så lenge han bor hos deg. Bli kvitt ham, så vil du nok oppleve at ting begynner å gå fremover. Lykke til! Vær tøff!

[Gjest Evina]

Hei. Min x fant seg ei ny før det ble slutt mellom oss. Jeg ville ha han ut så fort som mulig, men han nektet fordi han hadde betalt halve husleia og skulle derfor bo der ut mnd. Husker det var helt uutholdelig. Hver gang tlf hans peip eller ringte knakk jeg helt sammen og hver gang han gikk ut døra for å dra til henne satt jeg og gråt i timesvis.Hadde en unge på under året å passe på også. Føler med deg, men du må få hivd han på huet og ræva ut så fort som mulig. Først da kan du gå videre med livet ditt. Det går ihvertfall ikke over så lenge du lar han bo der. Jeg brukte litt over ett år på å gå videre med livet mitt, men dette er jo forskjellig fra person til person. Lykke til! Klem

Kan ikke skjønne at noen er så følelseløse at de tar tlf osv fra den nye damen, mens den andre sitter i deres fellles leilighet å hører på.

Og at går ut døra for å gå til henne. Da burde han vel heller bodd hos henne resten av mnd. Når man sårer noen så mye fra før (ved å gjøre det slutt) så kunne man i det minste begrenset "skadene" ved å holde seg unna!

Huff.. stakkars dere.

[Ares1365380229]

Hvorfor flytter du ikke selv? Ene må ut.

Prøv å få ordnet delingen på en mest humane for barna. Gå til familie kontoret. Bruk advokat og få din del og ikke hans del.

Er han forelsket i en annen kan ikke du for det eller han.

Men jeg ville ikke bodd sammen med en som har følelser for en annen. Det gjør bare livet vondt verre.

Nå vet jeg ikke så mye, om saken din. Men jeg kan si hva jeg har opplevd.

En forelskelse kan gjøre så mangt med folk rundt seg desverre.

En eks av meg også forelsket seg i en annen. Men det heldigvis ikke livets undergang. Heldivis fikk jeg spark bak og vennene mine mente jeg var fjollete som satt å var lei meg.

Han var så forelsket og så dårli samvittighet for meg.

I ettertid synest jeg det var fint at han sa ifra og at han prøvde å gjøre det bra for meg i denne tiden. På sin måte ikke alltid den riktige måten.

I dag er jeg glad for at det skjedde sånn, fordi han var ikke noe bra type for meg og mine barn. Heldivis trådde sjebnen inn og fikk meg vekk.

Prøv å se mulighetene og det posetive at det er slutt.

Du klarer deg selv og stå på dine egne ben. Du får nok ett bedre liv for deg og barna.