Samboer vil at vi skal flytte for et halvt år !

[Gjest flytte?]

Min samboer spurte i går om vi kunne flytte til Bergen for et halvt års tid, fordi begge hans foreldre er syke og han har lyst å være der for å hjelpe til. Vi bor på Østlandet, og har begge fast jobb her, rekkehus og en datter i barnehagen som skal begynne på skolen til neste år.

Synes dette blir veldig vanskelig, da jeg synes det blir mye praktisk å ornde for en kort periode. Jeg sa at jeg i utg.pkt ikke ville det, men at hvis han veldig gjerne ville, så måtte han gjøre det, så fikk han heller pendle.

Han har større mulighet til å få jobb internt i sin bedrift i Bergen også, og kunne returnere til sin stilling her på Østlandet enn det jeg har.

Hva ville dere andre gjort. Føler meg "slem", samtidig som jeg tenker at jeg kan ikke kaste alt rundt pga dette, men kan la han gjøre det om han vil.

Vil og nevne at de er 4 søsken totalt, hvorav 1 av de fortsatt bor i Bergen, så han er ikke enebarn.

[Gjest hos oss]

Jeg ville vel kanskje prøvd å finne en mellomting. Hvis dere har råd til det, ville jeg leid en liten leilighet ved foreldrene hans, og så pendlet litt alle sammen.

At dere jobber litt redusert begge to, slik at du kunne komme noen langhelger til leiligheten, og han kunne være noen langhelger i huset, for eksempel. Hvis dere gjorde dette en periode fra jul til påske, så ville det vært overkommelig. Lag en skikkelig avtale på tidsbegrensningen av ordningen, uavhengig av svigerforeldrene dines helseutvikling.

I løpet av en mnd kunne han ha en langhelg og en vanlig helg hos dere, en langhelg sammen med dere der han er, og en helg alene med foreldrene.

Har hans foreldre råd til å hjelpe dere med utgiftene til dette så er det jo greit, evt ta opp litt ekstra lån for å klare dette disse månedene. I den store sammenhengen er kanskje ikke 50 tusen mer på huslånet allverden, hvis han resten av livet vil føle på at det var riktig å være hos foreldrene sine dette halvåret.

Dere er mye mer fleksible så lenge dere ikke har skolebarn.

jeg synes det er flott når sønner også tar praktisk ansvar for gamle foreldre.

[Speak]

Det virker veldig drastisk synes jeg. Jeg hadde ikke flyttet. Syens det er fint at du har sakt at han kan flytte og heller pendle.

Men jeg tror også her at dere må ha et tidsperspektiv slik at det ikke blir "for alltid".

Tiden har tendenser til å fly fort.

[Gjest flytte?]

Det virker veldig drastisk synes jeg. Jeg hadde ikke flyttet. Syens det er fint at du har sakt at han kan flytte og heller pendle.

Men jeg tror også her at dere må ha et tidsperspektiv slik at det ikke blir "for alltid".

Tiden har tendenser til å fly fort.

Han kunne sikkert tenke seg å flytte tilbake dit, men det kan ikke jeg tenke meg. Er fra Østlandet og har aldri bodd i Bergen. Så ja jeg synes det blir drastisk, medfører flytting av vår datter fra kjent miljø tre kvart år før hun skal begynne på skole, må leile ut rekkehus, da det koster for mye pr mnd å ha det stående tomt, må eventuelt søke permisjon fra stillingen og ikke gitt at man får tilbake jobben sin i dagens arbeidsmarked. Så det er mange sjanser å ta føler jeg for en kort tidsperiode. I tillegg til at jeg og er redd for den tidfaktoren, at da blir vi boende.... Han vil nok ikke bli boende der i all evighet, i alle fall ikke uten vår datter, det er uaktuelt for han. Og jeg er litt redd for å bli sittende fast der borte ja.

Vi er samboere, og har delt foreldreansvar, og hvis ting skulle skjære seg i forholdet denne perioden, blir alt mye vanskeligere også.

[Gjest Tuggu]

Dere må vurdere alternativene mot hverandre:

Søke permisjon fra jobb og barnehage et halvt år (det er ikke allverden) og være sammen i Bergen og støtte mann og svigerforeldre;

Bli østpå alle tre og ikke gjøre noen ting, enklest men ikke for samvittigheten og de syke foreldrene;

Mannen din flytter på hybel, du må være "alenemor" med det det innebærer;

Dere drar over noen få måneder, tre f.eks.?

Dere reiser til Bergen hver helg?;

Mann bor i Bergen, du og barnet helgependler?

[Babette]

Jeg tror jeg ville ha foreslått at han reiste alene til Bergen og tok inn hos foreldrene eller annen familie, og så kom på besøk til dere av og til i helger. Det blir vel for dyrt med to husleier.

Så kunne man jo se situasjonen an etter hvert.

[Gjest flytte?]

Dere må vurdere alternativene mot hverandre:

Søke permisjon fra jobb og barnehage et halvt år (det er ikke allverden) og være sammen i Bergen og støtte mann og svigerforeldre;

Bli østpå alle tre og ikke gjøre noen ting, enklest men ikke for samvittigheten og de syke foreldrene;

Mannen din flytter på hybel, du må være "alenemor" med det det innebærer;

Dere drar over noen få måneder, tre f.eks.?

Dere reiser til Bergen hver helg?;

Mann bor i Bergen, du og barnet helgependler?

Problemet er at man får ikke permisjon fra barnehagen, det er en privat barnehage og da må man si opp plassen og miste den.

Rekkehuset koster ca 11.000 kroner i mnd, det har vi ikke råd til å ha stående tomt et halvt år i tillegg til husleie i Bergen,

Så det er mange faktorer som spiller inn.

Jeg får da heller være alenemor for en periode med det det innebærer. Tror i lengden det blir best for alle tre. Jeg kan jo støtte han selv om vi blir boende her og kanskje da treffes hver 14 dag feks for en kort periode av livet.

[Gjest dobba]

Jeg synes at du er heldig som har en slik omtenksom mann!!!

For det første så tenker han på at han skal være nær sine foreldre og hjelpe dem i en periode og for det andre så tar han ansvar i forhold til sine søsken!

Skal virkelig den ene søsken som bor i byen med foreldrene måtte slite seg ut fordi h¤n tilfeldigvis bor nærmest ? Det er ikke rettferdig!

Det er snakk om et halvt år og det er ikke mye. Du kan be om permisjon i din jobb, det er mange som gjør det og får det innvilget på et slikt grunnlag som du oppgir her.

Dessuten så er ikke barnet deres begynt i skolen enda og rekker å komme tilbake der dere bor nå før skolestart neste år.

Tenk på hva du ville ha ønsket hvis det hadde vært dine foreldre som hadde vært syke! Ønsket du ikke å være tilstede for dem og samtidig få ha nærmeste familie rundt deg hele uken?

Pendling er ikke alltid sunt for alle familier. Det medfører stress og misnøye og må tenkes grundig over. Det er viktig at dere som familie tåler en slik adskillelse hvis dere velger pendling.

Tenk også på hvor glad din mann og hans søsken ville vært hvis du også hadde ofret litt ekstra tid på dine svigers! Virkelig dele på ansvaret!

Man gir og tar i et forhold og her burde du gi fordi det antakelig betyr mye for din mann.

[Gjest dobba]

Problemet er at man får ikke permisjon fra barnehagen, det er en privat barnehage og da må man si opp plassen og miste den.

Rekkehuset koster ca 11.000 kroner i mnd, det har vi ikke råd til å ha stående tomt et halvt år i tillegg til husleie i Bergen,

Så det er mange faktorer som spiller inn.

Jeg får da heller være alenemor for en periode med det det innebærer. Tror i lengden det blir best for alle tre. Jeg kan jo støtte han selv om vi blir boende her og kanskje da treffes hver 14 dag feks for en kort periode av livet.

Du skriver at du ikke har råd til å la huset stå tomt i mellomtiden, men hvor i all verden skal din mann bo da? Han får jo en utgift uansett om han bor alene i en leilighet eller om du og barnet bor der sammen med ham?

Det er jo ikke logisk tenkemåte.

Og det er ikke vanskelig å leie ut sitt hus for en kort periode.

Jeg leser også at du tror at tiden vil stekke seg videre enn det halve året. Men da lurer jeg på om du ikke stoler på din mann og hva han sier til deg? Jeg synes han fortjener å bli trodd og jeg er så enig med ei nedenfor her som synes at det er flott med mannfolk som virkelig tar ansvar!!

Slike mannfolk vokser ikke på trær..

Det er viktig å se muligheter og ikke alltid begrensningene!

[Gjest Flytte?]

Du skriver at du ikke har råd til å la huset stå tomt i mellomtiden, men hvor i all verden skal din mann bo da? Han får jo en utgift uansett om han bor alene i en leilighet eller om du og barnet bor der sammen med ham?

Det er jo ikke logisk tenkemåte.

Og det er ikke vanskelig å leie ut sitt hus for en kort periode.

Jeg leser også at du tror at tiden vil stekke seg videre enn det halve året. Men da lurer jeg på om du ikke stoler på din mann og hva han sier til deg? Jeg synes han fortjener å bli trodd og jeg er så enig med ei nedenfor her som synes at det er flott med mannfolk som virkelig tar ansvar!!

Slike mannfolk vokser ikke på trær..

Det er viktig å se muligheter og ikke alltid begrensningene!

Han kan bo hos sine foreldre eller eventuelt hos sitt søsken som bor der hvis det bare er han som reiser. Jeg synes ikke det er egoistisk av meg. Hvis han vil over for å være nær sine foreldre så er det greit, men han vil som sagt få tilbake sin jobb her på Østlandet, det vil mest sannsynlig ikke jeg. Hva med alt det praktiske som barnehageplass, utleie etc, rydding av huset for utleie etc. Det er jo en risiko å leie ut rekkehuset sitt også ?

[Gjest dobba]

Han kan bo hos sine foreldre eller eventuelt hos sitt søsken som bor der hvis det bare er han som reiser. Jeg synes ikke det er egoistisk av meg. Hvis han vil over for å være nær sine foreldre så er det greit, men han vil som sagt få tilbake sin jobb her på Østlandet, det vil mest sannsynlig ikke jeg. Hva med alt det praktiske som barnehageplass, utleie etc, rydding av huset for utleie etc. Det er jo en risiko å leie ut rekkehuset sitt også ?

Men har du spurt om permisjon på jobben din da? Og hvorfor tror du automatisk at du ikke får jobben din tilbake?

Kjenner mange som tar permisjon opptil et år fra sine jobber og har aldri blitt sparket utav jobben av den grunn, ei heller har de mistet arbeidsoppgavene sine.

Med barnehage kan man tenke seg at man er i bergen på vårhalvåret og da er det kun sommeren igjen som må dekkes opp før skolestart. Da tar man ut ferie litt oppdelt og kanskje du er heldig som har en nabo eller familie i nærheten som kan passe barnet et par uker. I august kan du få sfo.

Med huset ville jeg ha forhørt meg blant familie og venner om de kjente noen som kunne tenke seg å leie huset i disse månedene som var ok folk. Det er ofte at folk er på utkikk i nærmeste omgangskrets.

Og det er jo kun verdisaker man trenger å tømme huset for hvis man er heldig å kjenne personene som leier og vet at de er seriøse folk som tar vare på tingene.

Noen ganger kan man også snakke med banken om å utsette betaling av lån man har for en periode og kun betale renter. Kan dette være et alternativ så man ikke taper masse penger og kan la huset stå ubebodd i denne tiden?

Jeg ville ihvertfall ha prøvd alle mulige måter før jeg resignerte.

Lykke til uansett hva dere kommer frem til ihvertfall.

[Sofline]

Jeg ville, hvis det var praktisk mulig (selv om det ble mye arbeid) flyttet med. Jeg kan godt forstå behovet hans for å være sammen med/pleie sine syke foreldre, især hvis de er gamle og kanskje aldri blir friske igjen. Det har ingenting med å gjøre at han har andre søsken som kunne gjort det samme.

[midtimellom]

Han kunne sikkert tenke seg å flytte tilbake dit, men det kan ikke jeg tenke meg. Er fra Østlandet og har aldri bodd i Bergen. Så ja jeg synes det blir drastisk, medfører flytting av vår datter fra kjent miljø tre kvart år før hun skal begynne på skole, må leile ut rekkehus, da det koster for mye pr mnd å ha det stående tomt, må eventuelt søke permisjon fra stillingen og ikke gitt at man får tilbake jobben sin i dagens arbeidsmarked. Så det er mange sjanser å ta føler jeg for en kort tidsperiode. I tillegg til at jeg og er redd for den tidfaktoren, at da blir vi boende.... Han vil nok ikke bli boende der i all evighet, i alle fall ikke uten vår datter, det er uaktuelt for han. Og jeg er litt redd for å bli sittende fast der borte ja.

Vi er samboere, og har delt foreldreansvar, og hvis ting skulle skjære seg i forholdet denne perioden, blir alt mye vanskeligere også.

Det virker på meg som om du ønsker å gjøre dette vankelig.

Det å flytte før man begynner på skolen er faktisk ganske uproblematisk... Jeg synes det blir for lettvint å skylde på datterens situasjon.

I tillegg virker det ikke som om du har særlig tro på forholdet ditt heller når du skriver ting som;

"Vi er samboere, og har delt foreldreansvar, og hvis ting skulle skjære seg i forholdet denne perioden, blir alt mye vanskeligere også."

Synes mammen din virker som en posetiv og hjelpsom gutt, du burde kanskje lære litt av han...

Dont worry, be happy

[Gjest flytte ?]

Det virker på meg som om du ønsker å gjøre dette vankelig.

Det å flytte før man begynner på skolen er faktisk ganske uproblematisk... Jeg synes det blir for lettvint å skylde på datterens situasjon.

I tillegg virker det ikke som om du har særlig tro på forholdet ditt heller når du skriver ting som;

"Vi er samboere, og har delt foreldreansvar, og hvis ting skulle skjære seg i forholdet denne perioden, blir alt mye vanskeligere også."

Synes mammen din virker som en posetiv og hjelpsom gutt, du burde kanskje lære litt av han...

Dont worry, be happy

Vel, det ligger sikkert flere vurderinger til grunn for meg da. Den kjærlige omtenksomme mannen som alle her tydeligvis mener han er, kom ikke hjem fra seminar i fjor, når jeg lå med lungebetennelse, høy feber og helt ute av stand til å spise eller gjøre noe fornuftig. Måtte faktisk bare sette min datter foran dvd hele helgen. Han ringte ikke hjem en gang på lørdag kveld. Jeg hadde aldri bedt han komme hjem fra seminar om jeg ikke hadde vært så dårlig.

[Gjest helt fryktelig]

Vel, det ligger sikkert flere vurderinger til grunn for meg da. Den kjærlige omtenksomme mannen som alle her tydeligvis mener han er, kom ikke hjem fra seminar i fjor, når jeg lå med lungebetennelse, høy feber og helt ute av stand til å spise eller gjøre noe fornuftig. Måtte faktisk bare sette min datter foran dvd hele helgen. Han ringte ikke hjem en gang på lørdag kveld. Jeg hadde aldri bedt han komme hjem fra seminar om jeg ikke hadde vært så dårlig.

Ja, da er han en virkelig ukjærlig dårlig og egoistisk mann....

Tenk å ikke komme hjem fra seminar en gang da. Og tenk at noen kan vurdere det som viktigere med et seminar enn traumet fra en hel dag med dvd.

[tzatziki1365380058]

Ja, da er han en virkelig ukjærlig dårlig og egoistisk mann....

Tenk å ikke komme hjem fra seminar en gang da. Og tenk at noen kan vurdere det som viktigere med et seminar enn traumet fra en hel dag med dvd.

Har du hatt lungebetennelse?

Jeg hadde det nettopp, og har aldri vært så syk i mitt liv. Hadde vært et mareritt om jeg skulle ta meg av barn i tillegg.

Synes definitivt mannen burde kommet hjem i en sånn situasjon, gitt! Gjør ham ikke til noe monster at han ikke gjorde det, men det taler ikke til hans fordel heller, akkurat.

[tzatziki1365380058]

Nei, jeg ville ikke flyttet.

Han kan reise til Bergen noen helger i måneden og kanskje ta ut noe ferie i perioden sånn at han kan være der litt lengre. Jeg synes det er urimelig og altfor tungvint å rive opp familien for et halvt år av denne grunn. Gamle foreldre får vi alle, vi skal gjøre det beste for dem så langt vi kan, og så langt det er forenlig med å ta oss av egen familie.

Det er du og barnet som er familien hans nå, og som skal være 1. pri. Det er bra at han ønsker å hjelpe foreldrene sine, men det gjør han også ved å besøke dem hyppig. Tipper det søskenet som bor i Bergen blir like glad for å få frihelger som for å få hjelp i hverdagen.

En sånn ordning krever at du stepper inn i helger når han er i Bergen. Det synes jeg er en selvfølge at du ikke surmuler for, når han trenger å reise for å hjelpe foreldre.

Selv om dere skulle flyttet til Bergen, kunne han ikke stilt opp for foreldrene sine hver dag. Det går ikke når man har jobb og egen familie. Det er ikke meningen at man skal, heller.

Han og søskenene må sørge for å få den hjelpen de kan av det offentlige, også må søskenen spe på så mye som de har mulighet til ut i fra egen livssituasjon.

Og - ikke noe søsken kan kreve eller bli sur for at de andre søskenen har flyttet vekk, og for at det blir mer på den som blir boende når noe skjer. Sånn er livet, og sånn valgte både de som flyttet og de som ble. Viktig å huske det, ellers blir det mye feilplassert skyldfølelse her.

Jeg har gamleog syke foreldre, og vet hva jeg snakker om.

[Gjest flytte ?]

Ja, da er han en virkelig ukjærlig dårlig og egoistisk mann....

Tenk å ikke komme hjem fra seminar en gang da. Og tenk at noen kan vurdere det som viktigere med et seminar enn traumet fra en hel dag med dvd.

Jeg var hjemme alene fra torsdag morgen til søndag kveld. Hadde høy feber, og var faktisk ute av stand til å ta meg av vår felles datter. Da synes jeg ikke det er urimelig å vurdere å avbryte seminaret.

Det var ble ikke en dag med dvd for henne, det ble hele helgen. Da jeg kom meg til lege på mandag, var legen forundret over at jeg i det hele tatt hadde klart å gå ut av sengen med de høye verdiene prøvene viste.

Da bør man vurdere å komme hjem synes nå jeg i alle fall

[Gjest flytte ?]

Har du hatt lungebetennelse?

Jeg hadde det nettopp, og har aldri vært så syk i mitt liv. Hadde vært et mareritt om jeg skulle ta meg av barn i tillegg.

Synes definitivt mannen burde kommet hjem i en sånn situasjon, gitt! Gjør ham ikke til noe monster at han ikke gjorde det, men det taler ikke til hans fordel heller, akkurat.

Ja det var lungebetennelse og jeg har heller aldri vært så dårlig.

Blir bare litt provosert av alle som mener jeg bør slippe alt og bare flytte med for 6 mnd, når jeg har sagt meg villig til et pendlerforhold i den perioden, med det det innebærer ifht hele familen og ikke minst ifht å ta seg av vår datter.

[Gjest dobba]

Nei, jeg ville ikke flyttet.

Han kan reise til Bergen noen helger i måneden og kanskje ta ut noe ferie i perioden sånn at han kan være der litt lengre. Jeg synes det er urimelig og altfor tungvint å rive opp familien for et halvt år av denne grunn. Gamle foreldre får vi alle, vi skal gjøre det beste for dem så langt vi kan, og så langt det er forenlig med å ta oss av egen familie.

Det er du og barnet som er familien hans nå, og som skal være 1. pri. Det er bra at han ønsker å hjelpe foreldrene sine, men det gjør han også ved å besøke dem hyppig. Tipper det søskenet som bor i Bergen blir like glad for å få frihelger som for å få hjelp i hverdagen.

En sånn ordning krever at du stepper inn i helger når han er i Bergen. Det synes jeg er en selvfølge at du ikke surmuler for, når han trenger å reise for å hjelpe foreldre.

Selv om dere skulle flyttet til Bergen, kunne han ikke stilt opp for foreldrene sine hver dag. Det går ikke når man har jobb og egen familie. Det er ikke meningen at man skal, heller.

Han og søskenene må sørge for å få den hjelpen de kan av det offentlige, også må søskenen spe på så mye som de har mulighet til ut i fra egen livssituasjon.

Og - ikke noe søsken kan kreve eller bli sur for at de andre søskenen har flyttet vekk, og for at det blir mer på den som blir boende når noe skjer. Sånn er livet, og sånn valgte både de som flyttet og de som ble. Viktig å huske det, ellers blir det mye feilplassert skyldfølelse her.

Jeg har gamleog syke foreldre, og vet hva jeg snakker om.

Jeg har ikke valgt å bo i samme by som min mor med tanke på å være den som skal trå til med hjelp for syke eller gamle foreldre.

For en tanke du har der. Den skjønner jeg ikke noe av.

Skal man si til sine egne barn at de bør flytte langt vekk slik at når man selv blir gammel så er de trygge!?

Aller helst bør man jo la det offentlige ta hånd om saken, men i altfor mange kommuner er det ikke slik at man får hjelp i det hele tatt.

Og da mener du at den som tilfeldigvis måtte bo på samme sted automatisk skal være den som tar ansvar? Sånn helt naturlig, eller som det vil føles for den det gjelder: Å bli fratatt fritiden helt for å pleie nærmeste familie. Det føles som en straff midt i trynet.

Jeg er en av de som sitter med et aleneansvar for min mor. Og tro meg det er ikke lett å få kabalen med egen familie og ho gamle syke mor til å fungere.

Hvorfor skal ikke mine tre søsken hjelpe?

Fordi de bor noen mil vekk så skal de slippe?

Utrolig rar filosofi du har.